I tusenvis av ?r har forekomster av guano samlet seg som sn? p? ?yer utenfor kysten av Peru. Urfolk hadde alltid brukt disse forekomstene, p? en b?rekraftig m?te, for ? gj?dsle landene sine. Fra 1841 og utover begynte Storbritannia ? importere hundretusenvis av tonn av denne guanoen hvert ?r, og transporterte den tusenvis av mil tilbake til Storbritannia for bruk som gj?dsel. USA, som led en lignende krise med utarming av jord, gjorde det samme. Selv om guanoen var en sv?rt effektiv gj?dsel, var resultatet den raske utt?mmingen av forekomstene, som hadde tatt s? lang tid ? danne. Dessuten, gjennom ? drive bort eller drepe sj?fuglene som hadde fortsatt ? tilf?re fersk guano til ?yene, ?dela import?rene grunnlaget for etterfylling. P? slutten av 1800-tallet var de naturlige forekomstene av kalsiumnitrat nesten oppbrukt. Sir William Crookes, president i British Association for Advancement of Science, mante i 1898 til innsats for ? m?te en krise han, gitt ogs? den betydelige samtidige befolkingsveksten, mente ville gi en alvorlig hungerkrise rundt 1930.
Her tar v?r egen Kristian Birkeland, en av de virkelig store i den fundamentale fysikkens historie, en stor og viktig, om enn litt tilfeldig rolle. ? finne en metode for kunstig produksjon av kunstgj?dsel var i ferd med ? bli et sp?rsm?l om liv eller d?d. Det ? kunne binde nitrogen fra luften var derfor en utfordring vitenskapen var opptatt av. Klarte de ? utnytte nitrogenet i atmosf?ren – en naturlig forekomst som er uutt?mmelig - kunne det globale samfunnet langt bedre m?te ettersp?rselen etter mat i en verden med stadig flere mennesker.
Dette var imidlertid ikke problemet Birkeland satte seg fore ? l?se. Han arbeidet med en helt annen idé – den lydl?se elektriske kanonen som ikke var avhengig av krutt. Hell f?lger den ?rv?kne. Da den elektriske kanonen eksploderte i Gamle Festsal kjente Birkeland en duft – NOx. Ideen om hvordan man binder nitrogen fra luften ble f?dt.
En av de store innovasjonene i v?r tid var p? en m?te resultatet av et mislykket eksperiment og tilfeldigheters spill, men ogs? resultatet av en sterk og dedikert forskers kunnskap og ?rv?kenhet. Jeg mener nok Fridtjof Nansen tok hardt i da han i sin dagbok i ?r 1900 skrev: ?De store oppdagelsene og fremskritt er alle, uten unntak, et resultat av forskning og studier som de fleste vil karakterisere som uviktige og bortkastede tid.? Det er likevel mye sant i utsagnet. Hvis vi ikke gir rom til grunnforskning, begrenser vi sjansene v?re for oppdagelse og store innovasjoner som kan hjelpe oss med ? l?se v?re globale utfordringer.
Birkeland hadde talent for ? se anvendelser av grunnforskningen, og det var ingen saklig grunn til ikke ? ta kunnskapen og forskningen i bruk. Den store hungerskatastofen var p?trengende, og han trengte ikke minst store penger til nordlysforskningen som jo var hans hovedinteresse.
Partnerskapet med bankdirekt?ren Marcus Wallenberg, og entrepren?ren og ?fossespekulanten? Sam Eyde ble n?kkelen til utviklingen av den f?rste industrielle metoden for ? trekke ut nitrogen fra luften og omgj?re den til kunstgj?dsel i det som etterhvert ble betegnet Birkeland-Eyde-prosessen.
Norsk Hydro, UiOs st?rste ?oppstartsbedrift? noen sinne, er et godt eksempel p? hvilken effekt man kan f? n?r forskere, entrepren?rer og finans 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@er. I dag er gj?dselvirksomheten skilt ut fra Hydro og overtatt av Yara International. Det er ganske passende at navnet Yara kommer fra det gammelnorske ?jardar? som betyr ?en god h?st?. Som en global leder leverer Yara produkter i 160 land over hele verden, og gjennom aktivt engasjement med bonden bringer det nok mat p? bordet til 240 millioner mennesker over hele verden. Men som administrerende direkt?r i Yara Svein Tore Holsether understreket da vi feiret Birkeland i Oslo i juni 2017. Yara streber etter ? fortsette ? innovere i Birkelands ?nd. Fart?yet Yara Birkeland er et utmerket eksempel. Det vil v?re verdens f?rste helelektriske og autonome containerskip, med null utslipp. Et dristig og visjon?rt prosjekt i Birkelands ?nd, og under buen til FNs b?rekraftsm?l. Birkeland bidro til ? l?se en av sin tids globale utfordringer. Og forskningen hans er blant grunnlaget vi st?r p? n?r vi pr?ver ? l?se v?r tids store utfordringer.
Et bredere poeng er at internasjonalt 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ er grunnleggende b?de for forskningen og innovasjonen. Som de fleste gode forskere var Birkeland virkelig global – reiste over hele verden for ? samle inn data og for ? diskutere med ledende hjerner fra sin tid. Han tilbrakte tid i Egypt, i Tokyo, i Genève, Bonn og Leipzig. Mye handlet om den grunnleggende fysikken, men b?de han og Sam Eyde var b?de godt orientert og interessert i alt som skjedde globalt relatert nitrogenfiksering. Ikke minst var det mye relevant som skjedde i europeiske forskningsmilj?er. I tider hvor grenser bygges opp, i stedet for ned, er det viktig at vi husker og minner hverandre om fremgangen som oppn?es n?r vi 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@er globalt.
Vi skal ikke miste oss selv n?r vi arbeider for ? ta kunnskapen i bruk, heller ikke n?r for eksempel v?r medisinske forskning omformes til oppstartselskaper; som Algeta som s? kj?pes av Bayer, som Vaccibody som gjennom investeringer omdannes til Nykode, som Ultimovacs som s? blir et stort investeringsobjekt. Dette er selskaper som spirer ut av den langsiktige grunnleggende forskningen.
Den langsiktige grunnleggende forskningen er og blir UiOs styrke. V?r forskning har en sentral initierende rolle. Veien fra denne grunnleggende langsiktige forskning til innovasjon er kortere enn mange tror, men den krever flere akt?rer enn oss. V?r rolle er forskningsn?r. Andre akt?rer tar innovasjonene videre. Derfor er et godt ?kosystem for innovasjon i Oslo viktig. Det er motivasjonen for Norges f?rste innovasjondistrikt. Vi har, og skal ha, selvtillit nok til ? g? inn i dette arbeidet basert p? hva vi er som universitet; et klassisk europeisk forskningsbasert breddeuniversitet. V?r dybdekunnskap i bredden av v?r samlede fagprofil vil ikke minst kunne utgj?re en forskjell i en tid hvor det er klarere enn noensinne at teknologi alene ikke l?ser samfunnsutfordringene vi st?r overfor.
Bloggens tittel er tidligere brukt av Olaf Devik.
Alv Egeland, Kristian Birkeland, Naturvitenskapsmann og industriforsker, 2017 er en utmerket kilde til dypere kunnskap.
