For ? sikre stabil tilf?rsel av kompetanse og kandidater av h?y kvalitet til hele landet kan ikke alle institusjoner bygge opp de samme forskningsomr?dene og tilby de samme studietilbudene. Sektoren m? til sammen dekke landets behov. Begrunnelsen for arbeidsdelingen er at det gir bedre utdanninger, bedre utnyttelse av v?re nasjonale ressurser, og styrker v?r kapasitet for forskning og innovasjon bredt definert. Gradsforskriften er en del av denne politikken.
Politikken for 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@, konsentrasjon og arbeidsdeling har v?rt (og er) viktig for ? sikre sterke forsknings- og utdanningsmilj?er i de ulike landsdelene, med investeringer i fagmilj?er, laboratorier og forskningsinfrastruktur. Kvaliteten p? master- og doktorgradsutdanningene er avhengig av en base i solide internasjonalt konkurransedyktige fagmilj?er. Fagmilj?er som ved hjelp av bredden i kompetansen til de faglig ansatte, gir studentene i profesjonsutdanningen tilstrekkelig ferdighetstrening gjennom pasientkontakt og laboratoriearbeid.
S?rlig viktig er dette i nord. I ytterste konsekvens kan en ?kt nasjonal konkurranse om begrensede fagressurser gj?re det vanskeligere for UiT ? tilby sentrale utdanninger i Nord-Norge. Det er begrenset hvor mange fagmilj?er med disse betingelsene det er mulig ? bygge opp per disiplin i et land med 5,4 millioner mennesker. Og om det er mulig, er det i alle fall d?rlig samfunns?konomi. All den tid h?yere utdanning er statlig finansiert er det i nasjonens interesse at det finnes noen begrensinger p? hvem som kan gj?re hva, slik at vi sikrer at sektoren til sammen dekker Norges behov for kompetanse og at ressursene brukes fornuftig.
N?r det gjelder medisinutdanningen er behovene for god utnytting av ressursene og langsiktig planlegging s?rlig tydelige. Vi deler det politiske ?nsket om ? utdanne flere leger i Norge og er beredt til ? utdanne flere. Da er det lavest kostnad og det gir h?yest kvalitet, ? ?ke tilbudet der de allerede finnes, ikke ved ? opprette nye.
Det er et ansvar for oss som gradsgivende institusjoner ? desentralisere deler av medisinutdanningene, og dette jobbes det n? aktivt med for ? m?te Grimstadutvalgets forventninger og regionale behov for flere leger. Der det er mulig desentraliseres deler av utdanningen i dag til n?rliggende sykehus. B?de UiT Norges arktiske universitet og Universitet i Bergen (UiB) har for eksempel tatt i bruk alle lokale helseforetak i legeutdanningen i over 20 ?r.
