欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og teknologi har f?tt en stadig st?rre plass i v?re liv og driver endringer som p? helt grunnleggende vis p?virker ?konomi, arbeidsliv og hvordan vi lever sammen. Det gj?r den kritiske dialogen mellom forskning og samfunn desto viktigere. Det m? forutsettes at forskere engasjerer seg i denne dialogen, og at de er ?pne om forskningsprosessen og vitenskapelig usikkerhet; at de f?lger normer for argumentasjon og saklig debatt. En forskers akademiske frihet til ? velge problemstilling og metode, f?lges av et ansvar for ? formidle kunnskap og til ? delta i dialoger med kritikk og perspektiver. ?kende politisering utfordrer n? samfunnsdialogen.
Forskere skal naturligvis t?le kritikk. Gjennom fremveksten av flere sosiale medieplattformer har den enkeltes mulighet til ? delta i en offentlig debatt blitt st?rre. P? en m?te er dette demokratiserende, men det utfordrer oss ogs?. Vi observerer en stadig sterkere str?m av trusler og hat mot forskere som deltar i det offentlige ordskiftet. Stadig flere fagomr?der blir polariserte og politiserte. Straffbar hets er et ytterpunkt og m? anmeldes, men det finnes aktivitet i gr?soner som ikke er ulovlig, men som f?r forskere til ? avst? forskning eller bytte forskningstema. Dette bryter med normer for en ?pen og kunnskapsbasert dialog, og undergraver dessuten forskning p? omr?der hvor nye og utfordrende perspektiver kan v?re viktig.
Akademisk frihet handler nettopp om dette; om ? unng? at etablerte maktstrukturer definerer hva det skal forskes p? og dermed ytres om; og enda viktigere - at de ikke definerer hva som er u?nskede tema og problemstillinger. Den akademiske friheten er ikke motivert av bekvemlighet for den enkelte forsker, men i betydningen av fri kunnskapsutvikling for samfunnets utvikling. Samfunnet er i det lange l?p best tjent med en kunnskapsutvikling som er fri, basert p? vitenskapelige prinsipper og utviklet med en armlengdes avstand til stat, kirke, andre institusjoner eller interessegrupper.
Det er betenkelig at det stadig gis tydeligere politiske og mer eksplisitte forventninger til universitetenes aktivitet og resultat. Dette p?virker rammene for institusjonene og dermed ogs? den enkelte forskers akademiske frihet. Det legges ogs? nye bindinger p? forskningen gjennom endrede krav og vurderingskriterier for finansiering av forskning. Grensene mellom forskning, utvikling og utredning viskes ut i samfunnsdebatten, og ogs? i utvikling av politikk og virkemidler.
Som eksempel kan det nevnes at det i styringsmeldingen som n? er til behandling i Stortinget, legges opp til at det nye direktoratet i v?r sektor skal f? en st?rre rolle i ? utforme kunnskapsgrunnlaget for kunnskapspolitikken. Det er problematisk at direktoratet, som er en underliggende enhet av departementet skal ha denne rollen. Ligger forskningen omtrent i hendene p? brukerne blir presset p? valg av sp?rsm?l, metode og offentliggj?ring betydelig. Viktigheten av ? bruke eksterne forskningsmilj?er for ? sikre uavhengighet i politikk-utviklingen m? v?re ?penbar.
Det er dessverre mye som tyder p? at det er ganske stor avstand mellom kart og terreng innenfor dette omr?det. Alle synes ? v?re enige om at finansielle bidrag fra offentlig sektor eller n?ringsliv ikke skal kunne true forskeres integritet og uavhengighet, at institusjonens omd?mmetenkning ikke kan sette grenser for temavalg og p?f?lgende ytringer, at brukermedvirkning m? baseres p? forskningens prinsipper. Men arbeidet i v?re nasjonale forskningsetiske komiteer viser at praksis ikke alltid reflekterer disse tilsynelatende enkle prinsipper.
Vi har en jobb ? gj?re. Her er 5 forslag til innledende tiltak:
- Vi trenger mer kunnskap om forskernes hverdag; b?de knyttet til ytringsrommet og til press i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@srelasjoner. En unders?kelse m? gjennomf?res. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ er p?krevd.
- Regjeringens rullerende langtidsplan for forskning og h?yere utdanning m? bidra til bevissthet om trusler mot fri forskning og om forskningens rolle i demokratiet.
- Arbeidet med akademisk frihet i forlengelsen av ny UH-lov m? ikke defineres av en forvaltningslogikk. Implisitt m? det reflekteres over effekten av den nye forskningsetikkloven.
- Forskere m? opptre uten ? ?fordumme samtalen? - vi m? som forskersamfunn r?kte en ?pen og opplyst dialog.
- Brukermedvirkning og citizen science m? baseres p? en bevistgj?rende ?code of conduct?.
