Fremragende forskning m? prioriteres

Tirsdag hedret kongen 18 prisvinnere med Kavli-prisen, for deres forskning p? det minste, det st?rste og det mest komplekse; nano-, astro- og nevrovitenskap. Det var en feiring av det grensesprengende; av den langsiktige, fremragende grunnleggende forskningen. President for Det europeiske forskningsr?det (ERC) Maria Leptin deltok. I et intervju med Leptin i Aftenposten om forskningens fremtid understreker hun hvordan kortsiktig tenkning er sv?rt farlig for forskningen. Som hun sier, det har vist seg igjen og igjen at disse investeringene (i fremragende grunnleggende forskning) virkelig l?nner seg.

Kvinne holder tale fra talerstol

President for Det europeiske forskningsr?det (ERC) Maria Leptin taler under LERUs 20 ?rs markering i Leiden i v?res. Foto: Svein St?len / UiO.

Aftenposten skriver i teksten til bildet som illustrerer intervjuet at norske forskere n? holder pusten. Det er korrekt. Vi har en prek?r situasjon der 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?det trolig dropper neste ?rs utlysning innen fri grunnleggende forskning. Det er ikke krisemaksimering ? p?peke de betydelige utfordringene dette skaper for landets forskningskapasitet og ikke minst kvalitet. Kanskje kommer det ytterligere kutt.

Det var muligens Benner og ?qvists ekspertevaluering av norsk forskning publisert i Aftenposten i 2014 som f?rte til at Fagmilj?er av fremragende kvalitet ble et eget kapittel i den f?rste Langtidsplanen for forskning og h?yere utdanning (2015, les mer p? regjeringens nettside). Deres tydelige tale om norsk forsknings middelm?dighet og v?r manglende evne til ? prioritere og satse p? kvalitet fikk mye og fortjent oppmerksomhet.

Uansett var prioriteringen i langtidsplanen viktig. Det satte en retning for forskningssystemet. Derfor var vi kritiske til at dette kapittelet ikke ble videref?rt som en langsiktig prioritering i den neste langtidsplanen (2019). Her ble utvikling av fagmilj?er av fremragende kvalitet kun en overordnet m?l, som skulle n?s gjennom fem tematiske langsiktige prioriteringer.

Det er som Maria Leptin sier alltid press p? den langsiktig grunnleggende forskningen. Vi ser det i Norge, og vi ser det i EU. Prestisjeutlysningene fra ERC er kronjuvelen i europeisk forsknings- og innovasjonspolitikk og har blitt et forbilde i Europa, ogs? omtalt som ?alt det et 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?d skal v?re?. ERC-ordningen gir utelukkende bevilgninger til fremragende forskning i verdensklasse og flytter grensene for eksisterende viten.

Likevel viser ERCs historie hvordan ressurser til langsiktig grunnleggende forskning ikke kan tas for gitt, men m? kjempes for i kampen om ressurser. ERC-programmet ligger under det som kalles Pillar I i det europeiske rammeprogrammet for forskning, Horisont Europa. Det er et faktum at Pillar I ble redusert fra 33 % i forrige rammeprogram til 26 % i det n?v?rende programmet. Pillarene er ikke umiddelbart sammenliknbare. Likevel, ERC-programmet utgj?r en vesentlig mindre andel av totalbudsjettet i HEU enn i H2020.

6. oktober legger Regjeringen frem den tredje i rekken av den norske langtidsplanen for forskning og h?yere utdanning. Av hensyn til landets kunnskapsutvikling og konkurransekraft h?per vi ? se en klar prioritering av langsiktig grunnleggende forskning; av fremragende forskning i den globale forskningsfronten.

Av Svein St?len, ?se Gornitzka
Publisert 10. sep. 2022 08:43 - Sist endret 16. jan. 2023 09:40
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO