Uten ti?r av langsiktig grunnleggende forskning hadde dette ikke v?rt mulig.
Sitatet er fra Stanley Plotkin i Time magazines 2021 Heroes of the year: The miracle workers. Her beskrives kampen til forskere som har jobbet dedikert og intenst med mRNA som basis for Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ i mange ti?r. Det handler om deres fremskritt og tilbakeslag, om avslag p? s?knader, men ogs? om avgj?rende finansiering og gjennombrudd.
Artikkelen identifiserer den intensitet, ut?lmodighet og dedikasjon som kjennetegner mange av de beste forskerne og forskermilj?ene. Dette er ikke et enkeltst?ende og sjeldent tilfelle, men ett av mange eksempler p? betydningen av den langsiktige grunnleggende forskningen. Ut av denne vokser kunnskapen vi trenger n?r en krise vi ikke har forutsett treffer oss. Vi var ?heldige? med viruset som spredde seg raskt. Vi visste mye om det. Vi kunne ha blitt truffet av en biologi vi i langt mindre grad forst?r. Den grunnleggende forskningen representerer et kunnskapsreservoar i konstant utvikling. Den er ikke forh?ndsstyrt mot en bestemt type anvendelse, og det er ofte umulig ? forutse hvordan den vil bli brukt i fremtiden. Derfor m? samfunnet investere i langsiktig forskning selv om den kan virke mindre relevant i et samtidsbilde preget av behovet for raske svar. Verken politikere, embedsfolk eller forskningsledere kan forutsi hvilken kunnskap vi trenger i et lengre perspektiv.
Norge har i dag heldigvis toppforskningsmilj?er innen en rekke felt som er sterkt etterspurt i en tid preget av pandemi, digitalisering, klimakrise, ?kende global ulikhet, og trusler mot demokratiet. Milj?ene m? utvikles videre, men norske forskere kan ikke gj?re det alene. Samarbeid og konkurranse g?r h?nd i h?nd i forskningen, og som et lite land er vi helt avhengig ? Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@e med de beste forskere og forskermilj?er over hele verden. Norge har gode forutsetninger for ? hevde seg i den internasjonale konkurransen om ? skape ny og viktig kunnskap og et kunnskapsbasert n?ringsliv.
Vi har kunnet glede oss over sv?rt gode resultater p? den t?ffeste kvalitetsarenaen i Europa, ERC. Vi er attraktive Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@spartnere i EU-forskning, og vi inng?r i partnerskap med de beste universitetene i USA, Asia og resten av verden. Men ingen b?r ta for gitt at Norge klarer ? holde denne posisjonen. Det krever vedlikehold av eksisterende topp-forskningsmilj?er, og videreutvikling av nye.
Konkurranse og Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det
Det har v?rt mye diskusjon i mediene om den ?konomiske situasjonen i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det. Regjeringens hestekur er sv?rt krevende, og det er ikke tvil om at forskningsmilj?er vil svekkes. Universitetet i Oslo alene vil tape ca 400 millioner kr (over 4 ?r) dersom en FRIPRO-utlysning avlyses. Med det kuttet kommer tap av forskning p? forskningsfronten. V?r konkurransekraft svekkes og f?lgekostnaden kan bli lavere suksessrate i EUs Horisont Europa. Det betyr tap av unge forskertalenter som ikke kan sitte ? vente p? at d?ren til en forskerkarriere skal ?pnes igjen.
Ringvirkninger vil merkes i forskningsmilj?ene n?r overhead-midler faller bort ¨C midler som dekker fast ansatte satt til ? ivareta v?r store portef?lje av eksterne prosjekter. Det handler om alt fra IT-systemer, dimensjonering av administrasjonen, til drift av dyre nasjonale forskningsinfrastrukturer. Resultatet kan bli at vi m? stenge laboratorier i perioder eller helt.
Vi skal selvsagt ikke kaste kortene, og fokus m? flyttes til hvordan vi m?ter krisen. Statsr?den har understreket at forskningspolitikken ligger fast, og at st?tten til forskning skal bevares. Likevel er det skapt usikkerhet til hva som skjer i neste statsbudsjett. H?ndteringen har svekket det norske forskningssystemets omd?mme internasjonalt. Det stilles mange sp?rsm?l.
Universitetet i Oslo m?, som alle andre forskningsinstitusjoner, finne m?ter ? m?te de konkrete og umiddelbare kuttene p?. Vi vil s? vidt mulig s?ke ? hjelpe de unge talentene, og ansette f?r bevilgninger er mottatt. Vi vil vurdere forskyvninger i eksisterende prosjekter, og velge l?sninger som ikke svekker forskningen for de ialt 303 prosjekter med totalt budsjett over 3.3 milliarder dette gjelder. Andre tiltak er ogs? aktuelle.
Samtidig er vi sv?rt opptatt av at vi ogs? fremover trenger et sterkt og ressursrikt forskningsr?d. Vi m? ikke falle for fristelsen til ? tro at det gir kvalitetsheving ? fordele ressursene flatt. Vi m? prioritere og vi m? sikre t?ff konkurranse mellom forskningsmilj?er. Dette var nettopp r?dene Mats Benner og Gunnar ?qvist ga det norske forskningssystemet i en mye debattert rapport i 2014.
Men vi h?per at Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det n? ogs? revurderer sine egne ulike aktiviteter, og bidrar b?de til prioritering av oppgaver og med en forskningspolitisk stemme i samfunnet. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det er et forvaltningsorgan med s?rskilte fullmakter, og m? ikke gj?res om til et direktorat. Det er flere hendelser som gj?r at en slik p?pekning er p?krevd.
Dessuten viser situasjonen svakheten ved at Norge bare har et offentlig forskningsr?d og ingen private fond av st?rre betydning som st?tter forskning. Diskusjonen om en egen organisering for langsiktig grunnleggende forskning etter model av EUs ERC b?r reises, og det b?r tas initiativ for ? fremme flere private former for forskningsfinansiering. Vi ser ogs? frem til ? bidra med forslag til sammensetningen av Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets styre som vil v?re viktig for fremtiden.
Styrets skal etter vedtektene ha 11 medlemmer og bred innsikt i forskning. Det trengs. Selv det som ?konomisk-administrative sp?rsm?l har store faglige implikasjoner som balansen mellom grunnleggende langsiktig forskning og tematisk forskning. Det trengs det stor faglig tygde for ? h?ndtere. Intermisstyret m? derfor vise stor forsiktighet i sine disposisjoner.
Det tar tid og ressurser ? bygge internasjonalt sterke forskermilj?er. Det er fort gjort ? bygge dem ned. Det er en viktig forst?else i en tid som skriker p? tydelige politiske ambisjoner og visjoner for norsk forskning. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ i verdensklasse er ikke en utgiftspost p? statsbudsjettet, men en investering i fremtiden.
