Slik er det ogs? ved UiO - la oss se p? de siste to ?rene. V?re professorer/forskere vant fram i den sterkeste nasjonale konkurransen og UiO fikk tildelt 5 av 9 nasjonale Sentere for fremragende forskning (SFFer). UiO er blant Nordens fremste universiteter p? den t?ffeste europeiske konkurransearenaene om personlige ERC tildelinger og noen av v?re sterkeste professorer rekrutteres til de fremste universitetene i California.
Et kontinuerlig kvalitetsarbeid
Det er viktig ? innse at forskningens kvalitet og betydning mer enn noe avhenger av menneskene; av v?re professorer, postdocs, stipendiater og forskere (og selvsagt ogs? av v?re teknisk og administrativt ansatte). Samtidig m? det legges til rette for utvikling. Ved UiO har vi derfor utviklet personalpolitikken og tydeliggjort regelverket for ansettelse og opprykk i faste stillinger og ogs? utviklet en tydelige politikk for oppf?lging av unge forskertalenter. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ens integritet er avgj?rende for dens kvalitet og vi har f?tt p? plass standarder for forskingsintegritet, vi arbeider videre for ? sikre oppl?ring i forskningsetikk og har fornyet og styrket v?rt system for ? ta tak i uredelighetssaker med fornyede mandater for v?re to uavhengige forskningsetiske utvalg. Tjenesten for sensitive data (TSD) er en viktig plattform for ? sikre at vi kan f?lge helseforskningsforskriften og den nye samjobbings-plattformen EduCloud for litt mindre sensitive data har sammen med innf?ringen av en Institutional Rights Retention Policy og nye retningslinjer for ? ivareta datah?ndtering etter FAIR-prinsippene tatt ?pen forskning ved UiO viktige steg videre.
Prioritering og nye initativer
Det aller meste av v?re ressurser fordeles til fakultetene og andre enheter uten detaljerte f?ringer. Vi jobber tillitsbasert, og vi vet det fungerer. Samtidig bruker vi ikke ubetydelige midler til ? styrke flerfaglighet og tverrfaglighet innen omr?der viktige for samfunnet og hvor UiO er i f?rersetet. Vi har nylig etablert satsningen UiO:Demokrati, vi har utviklet en helhetlig klima og milj?strategi som til dels implementeres gjennom en ?kt tildeling til satsningen som n? heter UiO:Energi og milj?. Samtidig er det slett ikke slik at alt skjer sentralt. dScience og partnerprogrammet med tungt norsk n?ringsliv er andre eksempler p? nytenkning hvor initativet er tatt p? et fakultet. Her ble vi nylig tildelt 36 postdocs fra Horisont Europa innen beregninger og kunstig intelligens. Dette er viktig i en tid hvor det har v?rt kuttet i budsjettene til forskning og kunnskapsutvikling innen digitalisering i Norge. Tilsvarende er Senter for pandemiforskning og ?enhelse? og Veksthuset for verdiskaping andre nye og viktige enheter etablert p? og p? tvers av fakulteter og gjennom dialoger med universitetet sentralt.
Nye studiesteder og internasjonalisering
Ogs? p? utdanningsomr?det skjer det mye. Fakultetene fornyer sine studieprogram og vi utvikler tilbudet med honourstillegg, b?rekraftssertifikat og nye sertifikater innen innovasjon og digitalisering. Dette i en tid hvor veldig mye krefter har g?tt med til ? bli evaluert av NOKUT. UiOs kvalitetssystem for utdanning er fornyet og det er ogs? v?rt regelverk og v?re rutinger som skal sikre studentmedvirkning. Vi har ?nsket v?re f?rste medisinstudenter til v?r nye Campus S?r. Campus Innlandet er i god utvikling. Vi utvikler n? et opplegg som kan sikre en tilsvarende tankegang for psykologistudiet. Vi har videre presentert et satsningsforslag for ? styrke forskning og h?yere utdanning p? Kjeller gjennom v?rt Institutt for teknologisystemer. Vi h?ster forel?pig mange lovord, men har observert sv?rt lite handlingskraft.
V?re utdanninger skal selvf?lgelig v?re internasjonalt orienterte og av en kvalitetet som gj?r oss til en attraktiv 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@spartner for de beste i Europa og globalt. Vi gleder oss over ? ha jobbet sterkt med den Europeiske universitetsalliansen Circle U. som har f?tt st?tte for 4 nye ?r. Vi ser frem til ? utvikle b?ndene til toppuniversiteter som King College, London, Humboldt universitetet i Berlin, Universitetet i Wien og Universite Paris Cite.
Internasjonal er selvf?lgelig ogs? forskningen og vi har utviklet The Guild of European Research Intensive Universities videre, og ogs? v?rt med ? etablere Africa-Europe Clusters of Research Excellence. En ny modell for langsiktig og likeverdig 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ p? tvers av de to kontinentene.
UiO i Oslo og kunnskap i bruk
Kunnskap skal tas i bruk og mulighetesstudien til Oslo Science City f?lges n? aktivt opp. Samhandlingen med andre kunnskapsakt?rer i Oslo-omr?det blomstrer p? mange felt. Oslo er viktig for UiO, men jammen er ikke UiO viktig for Oslo ogs?. Vi m? helt klart bidra til n?ringsetablering og arbeidsmuligheter for v?re kandidater. Innovasjonsprogrammet SPARK livsvitenskap er derfor viktig. Det trener unge forskere i utvikling av ideer og kommersialisering. Initiativet er fulgt opp med etableringen av SPARK Samfunnsinnovasjon. Flere nye tiltak for studentinnovasjon skal dessuten utvikles videre. INSJ har v?rt en stor suksess med robusthet og b?rekraft m? sikres.
Trolig har det aldri v?rt formidlet mer. Og vi gj?r det vi kan for ? legge til rette for det. Formidling har f?tt en tydeligere plass i regelverket for tilsetning og opprykk. Vi har etablert podkasten Universitetsplassen - og nylig lanserte vi en fersk podkastserie ?Sofies gr?nne skifte? om status p? klima og milj?-omr?det. P? samfunnsscenen Domus Bibliotheca m?ter forskerne publikum med sterk formidling og dialog - blant annet med serien Ubehagelige samtaler. Klimahuset er en stor suksess. Massivt med god og faglig sterk formidling og det p? godt norsk. V?rt nygjen?pnede Geologiske museum ble raskt en publikumsfavoritt og ogs? ?rets museum i Norge. Vi har satt spaden i jorden for et nytt Vikingtidsmuseum. Statsr?dens handlekraft setter dessverre store begrensninger p? formidlingen fra museet. Det er trist, men vi kommer ikke til ? gi oss. Det vil kun ta lengre tid, kreve st?rre menneskelige ressurser og bli betydelig dyrere for staten.
B?rekraftsagendaen m? frem i lyset igjen
B?rekraftsagendaen var lenge f?rende for sektoren. Det er kommet i litt mer i skyggen politisk. Vi har likevel selvf?lgelig styrket arbeidet. Det handler jo om mer enn fagre ord, og n? skjer det mye ved UiO. Gr?nt kontor for studentene, b?rekraftstillegg i studiene, b?rekraftig m?temat og utviklingen av et konsept for det vi ?nsker skal bli et B?rekraftshus er bare eksempler.
Internasjonal kunnskapssolidaritet er sv?rt viktig for UiO. Derfor er vi aktive i Scholars at Risk og har n? seks SAR-scholars. Vi kommer til ? fortsette kampen for ? sikre at vi kan samhandle innen forskning og h?yere utdanning med det globale s?r og ogs? for ? bidra til l?sninger for flyktninger i Norge og globalt.
Langsiktighet, stabilitet, forutsigbarhet
UiO er et sterk internasjonalt konkurransedyktig universitet og UiO er i stadig utvikling og endring. Fortellinger om manglende evne til handling og prioritering er sterkt overdrevet. Samtidig trenger vi langsiktighet og forutsigbarhet. Derfor h?per jeg at statsr?dsposten ikke ?ker i popularitet hos kommentatorene. Det vil den kun gj?re ved hyppige retningsskifter og gjennom ?kt politisk og styring i det sm?. Vi trenger en kunnskapsbasert politikkutvikling hvor endringene i det som er et rimelig velfungerende system analyseres godt f?r handling. Om ikke kan fort forskningssystemet snarere svekkes enn styrkes.
Og ikke minst. Vi trenger troen p? den frie forskningen. Norske politikere gjorde en god jobb under pandemien, men de kunne ikke gjort jobben uten kunnskap fra den internasjonale forskningsfronten. Hadde de politiske f?ringene v?rt for sterke (tematisk og faglig styring) i forskningspolitikken hadde verden trolig fortsatt v?rt nedstengt i COVID-19 pandemien. mRNA forskningen, utviklingen og vaksinen er ikke et resultat av forskningspolitisk styring; verken fra politikere, forskningsbyr?krater eller rektorer, men et resultat av enkeltforskeres ideer, dedikasjon og kunnskap - av den frie forskningen. Det er en l?rdom vi m? ta med oss videre - ogs? i norsk forskningspolitikk.
Styre i det store
Det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden, og konkurransen er global. Jeg vil likevel p?st? at viktigheten av statsr?dsposten ikke er proporsjonal med hvor interessant den er for kommentatorene. Politisering av forskningen er en av ?rsakene til at den frie forskningen er under press; i Norge og i Europa. Verdensledende forskning krever frihet, forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet. Vi trenger en statsr?d som styrer i det store.
