Norge har utmerket seg i Horisont 2020-sammenheng ved ? v?re et av landene som har hentet hjem mest midler i forhold til hvor mange ?rsverk som g?r med til forskning og utvikling i landet. P? denne m?lestokken er Norge best i Norden. En del av ?rsaken til suksessen er den effektive insentivordningen som ligger innebygd i finansieringsmodellen.
Da Retur-EU-ordningen ble berget og hentet ut av 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?dets innsparingspakke, handlet dette om at instituttsektorens innsats i EU skulle sikres. N?r et nytt finansieringssystem skal settes sammen for universitetene, er det viktig ? huske at de sterke forskningsuniversitetene er en betydelig akt?r i EUs forskningsprogram.
En finansieringsmodell m? ogs? st?tte opp om forskningen i UH-sektoren. Dagens finansieringsmodell, insentiverer h?y, internasjonal kvalitet i forskningen, men er ogs? en ?utgift til inntekts ervervelse?. Til sammen ble over 15 prosent av Horisont 2020-s?knadene med norsk deltakelse innvilget finansiering. Det er mer enn tre prosentpoeng h?yere enn gjennomsnittet for alle s?knadene til programmet. Samlet budsjett for alle prosjektene med norsk deltakelse var nesten 108 milliarder kroner.
Og den gode utviklingen har fortsatt. Nesten en av tre s?knader med norsk deltakelse har f?tt gjennomslag i de aller f?rste utlysningene i EUs Horisont Europa. Oppmerksomheten mot og motivasjon for ? delta p? den europeiske konkurransearena kan svekkes betydelig hvis denne klare ?anerkjennelsen? av sterk forskningsinnsats ikke lenger blir del av resultatgrunnlaget for universitetene. S? oppfordringen til regjering er: Ikke forandre en vinneroppskrift. Det er viktig at norsk forskningsinnsats blir synliggjort i en finansieringsmodell. Og n? m? denne prestasjonsindikatoren ha ?pen ramme for ? premiere de beste prestasjoner og innsatsen i sektoren.
Det er dessverre en ubalanse mellom forskning og utdanning i Hatlen-utvalgets forslag til indikatorer for finansiering av norsk universiteter. Dersom regjeringen skulle g? for et slikt forslag ville det v?rt et sv?rt uheldig signal for universiteter som skal st? for europeisk kunnskaps欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og nyskapende forskning av h?y kvalitet. Selv om det er mange faktorer som har spilt inn n?r det gjelder v?r styrkede deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning, betyr ikke dette at den ?konomiske bel?nningseffekten til institusjonene er uten betydning. Den gir en ikke ubetydelig ekstra st?tte til aktiviteten, med en positiv effekt i de aktuelle fagmilj?er. Insentivene bidrar til ekstra finansiering av krevende budsjetter i et EU-prosjekt, og oppfattes som en god st?tte til fagmilj?er som ofte m? fristille egne ressurser for ? gjennomf?re st?rre EU-prosjekter.
Resultatmidlene er en treffsikker verdsetting av ?nsket forskning fra styresmaktenes side. Merverdien som kan knyttes direkte til forskning er viktig. Ikke minst internt p? institusjonene. Resultatmidlene har i praksis en omfordelingseffekt og utgj?r ofte store deler av mange fagmilj?ers grunnbevilgning.
Det er stor grunn til bekymring hvorvidt institusjonene vil klare ? fortsette en m?lrettet st?tte knyttet til EU-prosjekter om dette insentivet fjernes. Spesielt aktivitet knyttet til pilar 2 i Horisont Europa vil kunne bli sterkt skadelidende. Indikator for EU-midler vil ogs? v?re viktig for ? oppn? m?let om ? hente tilbake mest mulig av de midlene nasjonen bidrar med til EUs forskningsprogrammer.
