Deltagelse og suksess i forsknings- og innovasjonsprogrammet kommer ikke av seg selv. Bak hver av de prosjekter som har f?tt st?tte (og de som ikke har f?tt st?tte), ligger knallhardt arbeid og intenst Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ fra v?re forskere og st?tteapparatet. Beslutningen om ? slutte seg til rammeprogrammene fra norske myndigheters side er av helt avgj?rende betydning for UiOs Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@srelasjoner og nettverk b?de i og utenfor Europa. Se bare p? den ulykkelige situasjon som forskning i Sveits og UK st?r i n? uten adgang til programmet. UiOs forskeres del i ?Europaveven? er ogs? helt avhengig av den innretning som rammeprogrammet f?r. For hver overgang fra et fler?rig program til et annet er det kamp om ? definere innhold og innretning for programmet. Hva slags forskning skal programmet st?tte? Hvilke tema skal prioriteres? Hvor sterke f?ringer skal legges i ? definere problemstillinger? Og ikke minst, hva skal v?re balansen mellom finansiering av grunnleggende forskning versus markedsn?r forskning p? forh?ndsdefinerte tema.
N? er vi der igjen, ved enda et veiskille: resultater fra den f?rste delen av Horisont Europa skal evalueres. Dagens erfaringer skal tas med inn i siste halvdel av programmet. Arbeidet med fremtidens Rammeprogram for forskning og innovasjon begynner. Fortid, n?tid og framtid samles i en felles innspillsmulighet. Den muligheten griper vi ¨C som UiO og som del av the Guild of European Research-Intensive Universities. Innspillene som kommer er med p? ? gi retning for debatten p? vei mot neste Rammeprogram (RP10). Vi har klare meldinger ¨C ikke minst er f?lgende fire hovedbudskap ? finne p? v?r liste:
? Styrk den banebrytende fremragende forskningen i Europa
? Skap bedre balanse mellom forskning og innovasjon i Programmet
? Horisont Europa S?yle II trenger Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sprosjekter p? tvers av institusjoner og faggrenser som ikke er forventet ? levere markedsklare produkter og som ikke opererer med urealistiske forventinger om ¡°impact¡± p? kort sikt
? Uten perspektiver og funn fra samfunnsvitenskap, jus og humaniora, og tverrfaglig prosjekter er vi ikke rustet til ? bidra effektivt til ? l?se store samfunnsutfordringer
Fremragende vitenskap
Da the European Research Council (ERC) ble etablert og innlemmet i Rammeprogrammet i 2007 var det et vannskille for UiO og de grunnforskningsorienterte universitetene i Europa. Det ?pnet seg helt nye muligheter for finansiering av banebrytende og nysgjerrighetsdrevet forskning. For UiOs forskere har dette betydd enormt mye: ca 75% av s?knader og innvilgede prosjekter er ERC og andre prosjekter under s?ylen for fremragende vitenskap. ERC stod for rundt halvparten av midlene fra H2020 til UiO. Det har v?rt en dobling i antall ERC-prosjekter siden det forrige rammeprogrammet. UiO mottar n? like mye midler fra ERC som UiO gjorde totalt fra hele 7. rammeprogram. Sammenlignet med tilslagsprosenten i v?rt nasjonale forskningsr?ds program for fremragende vitenskap lykkes UiOs forskere bedre i Horisont Europa.
Hver og en av ERC-tildelingene vet vi med stor sannsynlighet vil generere forskning som vil sette varige spor, og forskning som t?r ? g? nye veier. Pengene er selvf?lgelig viktige, men ERC fordeler mer enn midler ¨C det fordeler vitenskapelig reputasjon og setter standard for vurdering av forskning. Vi legger ogs? merke til at m?nstret i tildelingene fra ERC bekrefter UiOs sterke posisjon i humaniora og samfunnsvitenskapene. ERC har blitt modell for mange EU-medlemsland i hvordan vurdere og fordele forskningsmidler til forskningsfronten ¨C h?y risiko og men potensialet for ? f? mer igjen er h?yere. Ikke minst m? uavhengigheten til ERCs vitenskapelige r?d sikres. Det er n?kkelen til suksess for ERC. I det hele tatt har dette v?rt en suksesshistorie og en uovertruffen m?te ? fremtidssikre forskningens bidrag til v?r felles kunnskapsberedskap, vitenskapelig konkurransekraft og ikke minst gj?re det mer attraktivt for de beste talentene ? satse p? en forskerkarriere. Det samme gjelder ogs? de veletablerte ordningene for mobilitet ¨C Marie Sklodowska Curie Actions. Ogs? her har UiOs milj?er gjort det bemerkelsesverdig bra. For bare noen f? dager siden kom nyheten om at HF alene hadde f?tt hele ni prosjekter i denne delen av s?ylen for fremragende vitenskap. Det er p? h?yde med hva NTNU til sammen fikk i samme tildelingsrunde. MSCA har blitt en integrert del av karrierepolitikken og innsats for utvikling av sterke fagmilj?er. V?rt r?d til Kommisjonen er her at praktiseringen av disse ordningene b?r ta tak i de praktiske hindringene som fremdeles gj?r det vanskelig ? snakke om et europeisk forskningsomr?de med fri flyt av kunnskap. Neste rammeprogram vil gj?re en europeisk forskerkarriere mer attraktiv hvis noen av hindringene for mobilitet og karrierel?p i Europa h?ndteres bedre ¨C f eks b?r det legges inn finansiering for et fjerde ?r i PhD-utdanningen for de PhD-programmene som har fire?rige l?p.
Flere perspektiver
For UiO er fremdeles ERC den st?rste kilden til inntekter fra Rammeprogrammet. N?rmere 57% prosent av bevilgningen kommer herifra. S?yle II skal bidra til ? l?se store globale utfordringer og bidra til et konkurransedyktig n?ringsliv. Her ligger den st?rste delen av Horisont Europas midler. UIOs forskere er ogs? med i denne delen av programmet med 24 prosjekter, s?rlig innenfor helse, IKT og klyngen rettet mot humaniora og samfunnsvitenskaplige forskningsfelt. Dette har ogs? tidligere preget UiOs engasjement i denne delen av rammeprogrammet. For framtidens forskningsfinansiering innenfor denne delen av programmet vil det v?re viktig ? ha utlysninger som gj?r det attraktivt for de fremste forskere ? delta. Fremdeles savner vi at samfunnvitenskapene, jus og humaniora tas med i problemformulering som selvstendig berikende perspektiv i prosjekter finansiert under S?yle II. Klyngen for Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn m? ?ke sin andel av budsjettet. For eksempel er det betenkelig ? finansiere store prosjekt om kunstig intelligens eller overgang til en sirkul?r/gr?nnere ?konomi uten ? ogs? ha perspektiv p? hvordan teknologiutvikling skjer innenfor en samfunnsmessig og demokratisk kontekst. I det hele tatt b?r sp?rsm?l om demokrati og samfunnsinstitusjonenes b?rekraft i store omformingsprosesser bli en kjerne i deler av S?yle II ¨C HumSamfeltet er mer enn ?kakepynt? p? andres prosjekter. Det b?r v?re en integrert del av forskningen for de store globale samfunnsutfordringene.
Balanse
S?yle I har ikke klippekort til en fremtredende posisjon i rammeprogrammet. I overgangen til Horisont Europa tapte fremragende vitenskap deler av sin andel av det totale budsjettet, suksessen til tross. Mer enn halvparten av Horisont Europas midler g?r til utfordringsdrevne Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sprosjekter. Hvordan denne delen av programmet er innrettet blir dermed helt sentralt for hele Rammeprogrammets orientering. Balansen mellom forskning og innovasjon kan bli forskj?vet p? ulike m?ter. Eksellens-begrepet kan bli utvannet og innordnet kravet om at forskningen skal ha kort vei til kommersialisering. Som The Guild peker p?, viser erfaringene fra S?yle II i Horisont Europa at forholdet mellom forskning og innovasjon m? balanseres bedre. Hvis hensynet til teknologimodenhet blir dominerende (?technology readiness level - TRL?) vil Rammeprogrammet bli mer av et innovasjonsprogram enn et forskningsprogram. Vi trenger ogs? en mer realistisk forst?else av forskningens ?impact?. Hvis denne forst?elsen blir for trang og s?kere avkreves urealistiske spesifiseringer av hva forskningsprosjekter kan oppn? p? kort sikt, blir denne delen av Rammeprogrammet mindre interessant for Europas fremste forskere. De hyperkomplekse problemer som Europa st?r overfor fordrer Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sprosjekter mellom ulike forskningsmilj?er uten krav til at de skal bedrive markedsn?r forskning eller forskning som lett og p? kort sikt kan omsettes til teknologiske l?sninger eller til politikk og regelverk. Samarbeidsprosjekter med grunnforskningsorientering og p? lavt TRL-niv? (1-2) kan p? sikt v?re helt banebrytende for teknologiske nyvinninger og som bidrag til de systemendringer som er n?dvendig for l?se globale samfunnsutfordringer.
Missions
Nytt i Horisont Europa var det mye omtalte virkemidlet ?missions? - store samfunnsutfordringer. Dette er i st?peskjeen ogs? i en norsk variant for forel?pig to tematikker ¨C b?rekraftig f?r og et samfunnsoppdrag for ? f? barn og unge integrert i utdanning, samfunns- og arbeidsliv. De forl?pige erfaringene i EU tilsier at det er et stykke vei ? g? f?r dette er en fult ut fungerende tilf?rsel til rammeprogrammet. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@skomponenten m? styrkes og klargj?res; finansiering av aktiviteter m? ikke tas fra forskningsbudsjettet hvis ikke det g?r til forskning. For ? f? til det m? det ogs? v?re ?penhet i hvordan disse midlene fordeles og etter hvilke kriterier det foreg?r.
Rammeprogrammet i neste etappe
Horisont Europas tiltak for et Innovativt Europa er samlet under S?yle III. UiO har forel?pig ikke mange aktiviteter i denne delen av rammeprogrammet, hverken i det nyopprettede European Innovation Council (EIC) eller European Institute of Innovation and Techniology (EIT). Den rollen, spesielt EIC, skal ha for ? fremme innovasjon i Europa kommer til ? v?re del av diskusjonen fram mot det kommende Rammeprogrammet. Det f?yer seg inn i samtalen og kampen om Rammeprogrammets framtidige innretning. Ogs? i forskningspolitikken kan definisjonsmakten v?re helt avgj?rende for faktiske utforming av tiltak. UiO skal fortsatt v?re del av et levende og krevende europeisk forskningslandskap. Det inneb?rer at vi ogs? m? v?re med ? definere hva det idemessige grunnlaget for kommende finansieringsmuligheter skal v?re. Noen ganger er det faktisk s?nn at det er ?tanken som teller?.
The Guilds innspill finner du her: Lessons learned and the way forward
