F?rst publisert i Khrono 20. juni.
Aftenpostens leder 18. juni handler i stor grad om ? forkorte utdanninger og minske opptak, og dermed redusere statlige bevilgninger. Forslaget er uklokt fordi samfunnet trenger fremragende kompetanse. Dette forutsetter forskningsbaserte utdanninger som gir kandidatene innsikt i forskningsfronten og gj?r dem i stand til selv ? bidra til kritisk utvikling av kunnskap.
Kun 0.6 prosent av verdens forskningsbaserte kunnskap produseres i Norge. Vi trenger ?penbart tilgang til de ?vrige 99.4 prosentene.
Videre vil forslaget i betydelig grad svekke norsk forskning. Det norske samfunnet st?r overfor massive utfordringer, og v?rt n?ringsliv virker i et globalt marked. Vi trenger utdanning p? h?yt niv?, og vi trenger forskning og innovasjon for ? m?te fremtiden. Da er det viktig ? forst? at v?re ofte internasjonalt ledende professorer forsker like mye som de underviser. Kutter vi i utdanning, s? kutter vi i forskning. Og vi kutter i investeringer for konkurransekraft.
欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og utdanning er en investering ikke en utgiftspost. EUs evaluering av det forrige store rammeprogrammet, Horisont Europa, har som hovedkonklusjon at 1 euro investert genererer 5 euro til Europas borgere. Det er ingen grunn til ? tro at Norge er et annerledesland.
Europa selv st?r overfor en krevende fremtid. S?r-Korea investerer 5 prosent av GDP (2021) i forskning og utvikling. Europa (2.5 prosent) henger bak b?de USA (3.5 prosent) og Japan (3.3 prosent). Allerede i 2019 passerte Kina Europa i investeringsniv? relativt til BNP. I disse landene settes ikke forskning og h?yere utdanning opp som salderingspost til fordel for forsvarsinvesteringer. Hjerneflukten fra Europa har startet og har ?kt i hastighet de siste 10 ?rene. Varsellampene blinker.
Det l?per parallelt en debatt om antall universiteter i Norge og utviklingen av sektoren. Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammensl?ing, var visjonen for strukturreformen fra 2014. Slik har det ikke g?tt.
Vi trenger en helhetlig universitets og h?yskolesektor som m?ter nasjonale og regionale behov. Vi trenger et mangfold av institusjoner med et mangfold av samfunnsoppdrag. Alle m? kunne bli fremragende innen sitt oppdrag. Men mens betydningen av fremragende forskning var et hovedm?l i den f?rste langtidsplanen for forskning og h?yere utdanning (2014), er dette temaet n? i det store og hele frav?rende.
Vi mener vi trenger sterkt 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@, tydeligere arbeidsdeling, h?yere grad av konsentrasjon og en mer ambisi?s prioritering av kvalitet. Slik kan vi b?de utnytte ressursene bedre og sikre den konkurransekraften vi trenger. Vi m? t?rre ? prioritere det fremragende og satse p? en h?yt utdannet ungdom. Et forslag om ? kutte blindt i utdanningers lengde er usedvanlig uklokt, og argumentasjonen er overraskende unyansert.
Heller enn ? la oss ?inspirere? av Danmark, b?r vi ?look to Finland?, som har sikret tverrpolitisk enighet om ikke ? kutte i forskningsbudsjettene fram til 2030.
