Pride – folkefest og rettighetskamp

Pride er en viktig markering av mangfold, kj?rlighet og samhold. Ingen skal f?le seg mindre enn noen andre, uavhengig av hvem man er eller hvem man elsker.  

En folkemengde samlet p? brosteinene utenfor Universitetsplassen i Oslo sentrum

I 1974 samlet rundt 250 mennesker seg p? Universitetsplassen for ? kjempe for homofiles rettigheter. Foto: Skeivt arkiv. 

Pride er b?de en folkefest og en markering av kampen for like rettigheter for alle. P? UiO skal du kunne v?re hvem du vil, elske hvem du vil, studere og forske p? hva du vil, og fortelle om forskningen din slik du vil – uten frykt.

50 ?r med rettighetskamp 

Den 27. juni 1974 samlet rundt 250 mennesker seg p? Universitetsplassen for ? kjempe for homofiles rettigheter. Homofili hadde den gangen nylig blitt avkriminalisert i 1972. Derimot ble det fortsatt brukt som sykdomsdiagnose, og appellene i 1974 handlet blant annet om ? fjerne dette og om ? skape mer aksept og trygghet. Samlingen var den f?rste norske pride-markeringen, og ble starten p? det som i dag er Oslo Pride.

Les intervjuet med Aasmund som var en av de oppm?tte p? Universitetsplassen i 1974. 

I ?r markerer vi at det er 50 ?r siden studentene samlet seg p? Universitetsplassen. Det er viktig ? minnes at denne kampen har v?rt f?rt lenge – og at den ikke er over. Diskriminering p? bakgrunn av seksuell orientering, kj?nn og identitet er fortsatt en sentral problemstilling i dagens samfunn, dessverre. 

Vi blir bedre om alle f?r plass

Utviklingen for skeives plass i samfunnet g?r i feil retning mange steder i verden. Selv i Europa har LHBTQ-personers rettigheter blitt snevret inn de siste ?rene –blant annet i land som Polen og Ungarn, hvor diskriminerende holdninger har kommet til uttrykk i lovgivningen. 

Det offentlige ordskiftet om mangfold har ogs? blitt t?ffere, og trakassering av seksuelle minoriteter og ikke-bin?re personer har blitt en del av en politisk, populistisk propaganda mange steder i verden. Dette merkes spesielt i diskusjonene om transpersoner og skeive med minoritetsbakgrunn. Hatefulle ytringer er mer synlige i sosiale medier, og debatter ender ofte med ? bli sv?rt polariserende. 

Derfor er det viktig at UiO som en sentral stemme i offentligheten, og som et internasjonalt orientert universitet, er med p? ? markere Pride. Kunnskap og evnen til saklig debatt st?r sentralt i kampen mot fordommer, hat og diskriminering, og for menneskerettigheter. Og det er ikke noen tvil: Vi blir bedre om alle f?r plass. Her har universitetet som institusjon en s?rdeles viktig rolle ? spille, en rolle som m? ivaretas gjennom et kontinuerlig engasjement.

Fryktl?s kunnskap 

Universitetet i Oslo deltar i den ?rlige markeringen av Pride i juni. Tidligere i m?neden hadde vi frokostseminar om de femti ?rene med rettighetskamp, og vi har flere fine arrangementer frem mot Pride-uka i Oslo. 

Den 29. juni, samler vi oss nok en gang under parolen ?Fryktl?s kunnskap? sammen med OsloMet. Deltakere fra UiO og OsloMet kan starte dagen sammen p? T?yen hovedg?rd i Botanisk hage kl. 10.00. Her blir det appeller og musikk f?r man g?r samlet ned til paraden.  

Samtidig er det viktig at ? ivareta mangfoldet ?ret rundt, og at likestilling, mangfold og inkludering st?r sentralt i alle deler av v?r virksomhet til enhver tid. Ved UiO er det mange som forsker p? og underviser om LHBTQ-tematikk, kj?nn og seksualitet og p? denne m?ten bidrar til ny og forskningsbasert kunnskap.  

Les mer om forskningen v?r og UiO-aktiviteter i forbindelse med Pride

Like muligheter til ? p?virke og delta i samfunnet uansett kj?nnsidentitet, seksuell orientering og bakgrunn er viktige verdier for Universitetet i Oslo. UiO skal v?re et ?pent og inkluderende universitet, hvor alle kan v?re seg selv, uredde og stolte. 

 

Av Svein St?len
Publisert 24. juni 2024 09:33 - Sist endret 26. juni 2024 11:01
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO