Del 1 Ansettelsesprosessen
S?knaden sendes gjennom rekrutteringssystemet JobbNorge. Du f?r en bekreftelse p? at s?knaden er mottatt.
1.1 Sorteringskomite
N?r det forventer mange s?kere til en stilling, kan utlysningen i f?rste omgang invitere s?kere til ? sende kortfattede s?knader som vurderes av en sorteringskomite. Sorteringskomiteen best?r vanligvis av tre personer som oppnevnes for ? gj?re et forberedende arbeid med en f?rste sortering av s?knadene. Sorteringskomiteen velger ut et begrenset antall blant de best kvalifiserte til ? levere fullstendig s?knad med vitenskapelige arbeider. Sakkyndig komite f?r likevel tilgang til alle mottatte s?knader og kan be om at flere sender inn fullstendig s?knad senere. Sorteringskomiteen kan ogs? anbefale at stillingen lyses ut p? nytt hvis det er f?/ingen kvalifiserte s?kere.
1.2 Sakkyndig komite
En faglig representativ gruppe, normalt tre personer, oppnevnes som sakkyndig komite. Disse utformer en skriftlig vurdering av s?kernes kvalifikasjoner. Alle s?kere vil f? informasjon om hvem komiteen best?r av.
Form?let med den sakkyndige vurderingen er ? danne grunnlag for den videre behandlingen av ansettelsessaken i universitetets organer. Sakkyndig komite gj?r en endeling vurdering av vitenskapelige kvalifikasjoner, mens utdanningsfaglige kvalifikasjoner, kvalifikasjoner innen kunnskap i bruk og kvalifikasjoner innen ledelse og administrasjon vil bli gjenstand for supplerende vurderinger gjennom pr?veundervisning, intervju og referanseintervju. Personlige kvalifikasjoner vurderes ikke av sakkyndig komite. Sakkyndig komite skal rangere s?kerne som er best kvalifisert basert p? vurderingsgrunnlaget som er tilgjengelig for komiteen.
Komiteen har normalt en frist p? tre m?neder til ? gjennomf?re sin vurdering. Vurderingen blir sendt til s?kerne med mulighet til ? komme med merknader og oppklare eventuelle misforst?elser.
Komiteens vurdering vil f?lge saken til ansettelsesorganet og er en sentral del av det samlede vurderingsgrunnlaget. Eventuelle merknader vil ogs? f?lge saken til ansettelsesorganet.
1.3 Pr?veundervisisning, intervju og referanseintervju
De best kvalifiserte kandidatene blir innkalt til pr?veundervisning og intervju. Referanser du har oppgitt kontaktes vanligvis etter intervju. Intervju, referanseintervju og pr?veundervisning er et supplerende vurderingsgrunnlag som kommer i tillegg til den sakkyndige vurderingen.
Hensikten med pr?veundervisning er ? dokumentere evne til ? formidle, engasjere og aktivisere forskningsbasert kunnskap tilpasset den relevante m?lgruppen. Pr?veundervisning kan ogs? gi bidrag til vurdering av personlig egnethet, eksempelvis gjennom ? observere interaksjon mellom underviser og studenter, eller til ? vurdere digitale kompetanse gjennom bruk av ulike digitale l?ringsformer og l?ringsteknologier.
1.4 Innstilling
Innstillende myndighet gj?r en helhetlig vurdering med utgangspunkt i kravene i utlysningsteksten. Vitenskapelige kvalifikasjoner vektes tyngre enn andre kvalifikasjoner for ordin?re professor- og f?rsteamanuensisstillinger, med mindre annet f?lger av utlysningsteksten. Utdanningsfaglige kvalifikasjoner vil tillegges vekt foran kvalifikasjoner innenfor omr?dene kunnskap i bruk og akademisk ledelse og administrasjon, med mindre annet er angitt i utlysningsteksten. Det skal gj?res en avsluttende vurdering der samlede kvalifikasjoner, inkludert personlige kvalifikasjoner, vektes mot hverandre.
Rangeringen i innstillingen bygger p? hele vurderingsgrunnlaget, inkludert personlige egenskaper, og kan derfor bli annerledes enn bed?mmelseskomiteens rangering. Innstillingen blir utgangspunktet for ansettelsesorganets behandling av saken.
1.5 Ansettelse
Ansettelsesorganet fatter vedtak om ansettelse. B?de innstillende myndighet og ansettelsesorganet skal p?se at saksbehandlingen har v?rt korrekt og kan stille tilleggssp?rsm?l/be komiteene utdype sin vurdering. Hvis dette medf?rer at prosessen forsinkes, skal s?kerne informeres. Vedtak om ansettelse er normalt ?pne for innsyn. Noen enheter publiserer protokollen fra m?tene p? sine nettsider.
N?r det er fattet vedtak om ansettelse, sendes et tilbudsbrev til den som blir tilbudt stillingen. N?r stillingen er besatt, blir informasjon sendt ut til de ?vrige s?kerne.
Del 2 Kompetanseopprykk
Fast ansatte f?rsteamanuenser med minst 50 % stilling kan s?ke om opprykk til professor.
For s?knad om opprykk til professor brukes egne s?knadsskjema. Skjemaet sendes til lokal enhet sammen med s?knad vedlagt dokumentasjon.
Les mer om kompetanseopprykk her. Se ogs? fagspesifikke veiledninger p? Universitets- og h?gskoler?dets nettsider (uhr.no).
Det blir oppnevnt en sakkyndig komite, normalt tre personer, som utformer en skriftlig vurdering av s?kernes kvalifikasjoner. Alle s?kere vil f? informasjon om hvem komiteen best?r av.
Form?let med den sakkyndige bed?mmelsen er ? danne grunnlag ansettelsesorganets avgj?relse i saken. Sakkyndig komite skal konkludere med om s?keren er kvalifisert for opprykk eller ikke.
Vurderingen fra sakkyndig komite blir sendt til s?kerne med mulighet til ? komme med merknader og oppklare eventuelle misforst?elser. Komiteens vurdering vil f?lge saken til ansettelsesorganet, sammen med eventuelle merknader.
Ansettelsesorganet skal kvalitetssikre at bed?mmelsen er foretatt etter gjeldende regler og at saksbehandlingen har foreg?tt korrekt. Ansettelsesorganet fatter endelig vedtak om opprykk.
Del 3 Kompetanseprofil
Ved Universitetet i Oslo (UiO) er det vedtatt en kompetanseprofil som tar sikte p? ? vise bredden i den type kvalifikasjoner som skal vurderes ved ansettelse og opprykk i vitenskapelige stillinger og klargj?re vektleggingen p? de ulike typene av kvalifikasjoner som inng?r i denne profilen.
Hensikten med denne kompetanseprofilen er
- ? understreke at UiO er avhengig av at institusjonens vitenskapelige ansatte har kvalifikasjoner for det brede spekter av virksomhet som kreves av et universitet
- at dette kommer til uttrykk i de kriteriene som legges til grunn ved vurdering av de som ansettes i slike stillinger
- at den enkelte ansatte f?r uttelling for den innsatsen de legger ned og resultatene de oppn?r i hele bredden av sin virksomhet ved universitetet
3.1 Omr?der av kvalifikasjoner som skal vurderes ved ansettelse/opprykk
3.1 Omr?der av kvalifikasjoner som skal vurderes
I kompetanseprofilen opereres det med f?lgende fem omr?der:
| Kompetanseprofil |
|---|
|
1. Vitenskapelige kvalifikasjoner Vitenskapelige arbeider og bidrag i ulike deler av forskningsprosessen, eventuelt kunstneriske kvalifikasjoner. |
|
2. Utdanningsfaglige kvalifikasjoner Utdanningsfaglige kvalifikasjoner forankret i kravene til kravene til universitetspedagogisk basiskompetanse, eventuelt museal formidlingskompetanse ved universitetsmuseene. |
|
3. Kunnskap i bruk Formidling, innovasjon og samspill med samfunnet. |
|
4. Kvalifikasjoner innen akademisk ledelse og administrasjon 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@s- og utdanningsledelse, relevant erfaring/utdanning for ledelse/administrasjon, deltakelse i r?d, styre, verv m.v. |
|
5. Personlige kvalifikasjoner Personlige egenskaper relevante for stillingen, for eksempel gode 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sevner, kommunikasjonsevner, positive bidrag til arbeidsmilj?et. |
Personlige egenskaper vurderes ikke ved s?knad om opprykk.
UiO har etablert en vurderingsmatrise som eksemplifiserer resultater/kompetanse, dokumentasjon og refleksjon for alle omr?der i kompetanseprofilen. Det understrekes at matrisen har mange punkter innenfor hvert omr?de fordi den skal eksemplifisere muligheter for dokumentasjon, ikke fordi hvert enkelt punkt skal dekkes. Vurderingen skal foretas p? et helhetlig grunnlag. Resultater/kompetanse, dokumentasjon og refleksjon b?r vise hva man har gjort og oppn?dd p? de ulike omr?dene, samt kvalitet, utvikling og bredde i virksomhet og resultater.
Annen relevant kompetanse tas i betraktning der utlysningsteksten gir grunnlag for dette.
Utgangspunktet for Regler for ansettelse og opprykk i professor- og f?rsteamanuensisstillinger ved UiO er de generelle kriteriene for ansettelse i kapittel 1 i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (lovdata.no). I forskriftens kapittel 2 (opprykksreglene) (lovdata.no) fastsettes det at kriteriene i kapittel 1 skal brukes ved vurdering av kompetanseopprykk.
3.2 Basiskompetanser
UiO krever at s?kere til i faste vitenskapelige stillinger skal dokumentere to typer basiskompetanse:
- Vitenskapelig basiskompetanse
- Universitetspedagogisk i basiskompetanse
Begrensninger i basiskompetansen innen ett av disse kvalifikasjonsomr?dene kan ikke kompenseres ved kvalifikasjoner ut over basiskompetansen p? det andre omr?det.
3.2.1 Vitenskapelig basiskompetanse
For f?rsteamanuensis: Doktorgrad eller tilsvarende.
For professor: Betydelig vitenskapelig produksjon ut over det som kreves til doktorgrad. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@en skal v?re av h?y kvalitet og vise b?de bredde og dybde. Produksjonen skal reflektere en selvstendig forskningsprofil og vise evne til ? ta opp nye problemstillinger. Vedvarende forskningsaktivitet er en forutsetning for tildeling av professorkompetanse. Det grunnleggende kravet for ? kunne tilkjennes kompetanse for professorat er dokumenterte vitenskapelige / kunstneriske kvalifikasjoner p? niv? med internasjonal og nasjonal standard for professorat i det aktuelle fagomr?det.
3.2.2 Universitetspedagogisk basiskompetanse
Universitetspedagogisk basiskompetanse best?r av f?lgende elementer:
Gjennom egen undervisning/veiledning og gjennomf?rt universitetspedagogisk utdanning (minimum 200 timer) skal f?lgende ferdigheter opparbeides og dokumenteres:
- Grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomf?ring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning
- Kunne reflektere over egen rolle samt diskutere og begrunne egne valg i planlegging, gjennomf?ring og utvikling av undervisning og veiledning
- Kunne forankre sin universitetspedagogiske kompetanse i SoTL-kriterene:
- Fokus p? studentenes l?ring
- En klar utvikling over tid
- En forskende tiln?rming
- En kollegial holdning og praksis
Hvordan universitetspedagogisk kompetanse kan forankres i SoTL-kriteriene er n?rmere beskrevet i pkt. 4.3.
Med ?grunnleggende ferdigheter? menes at den enkelte kan ta i bruk de mest vanlige undervisnings- og veiledningsformer og har de ferdigheter som kreves for god planlegging og n?dvendig videre utvikling, samt at man forst?r, begrunner og vurderer sin undervisning med utgangspunkt i egne og andres erfaringer, gjerne med referanse til relevant forskning.
Se ogs? Regler for praktisering av kravet om universitetspedagogisk basiskompetanse ved UiO.
3.2.3 Tilleggskrav for professor
Alle s?kere m? fylle kravene til vitenskapelig og universitetspedagogisk basiskompetanse slik som angitt under punktene 3.2.1 og 3.2.2.
For professor kreves i tillegg til universitetspedagogisk basiskompetanse som beskrevet ovenfor f?lgende dokumentert:
- Et bredt spekter av ferdigheter innen planlegging, gjennomf?ring og evaluering av undervisning
- Bred erfaring fra veiledning, fortrinnsvis p? master/ph.d-niv?
- Et bredt spekter av ferdigheter innen systematisk utviklingsarbeid knyttet til undervisning og veiledning
- Innsats, ledelse og 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ i eget fagmilj? knyttet til arbeid med utdanningskvalitet
Et ?bredt spekter av ferdigheter? tilsier b?de et st?rre omfang og et h?yere niv? av ferdigheter enn ?grunnleggende kompetanse?. Spekteret av ferdigheter m? imidlertid sees i lys av oppgavene som er tilgjengelige over tid i det fagmilj?et der man er ansatt. S?kere til stilling som professor m? i tillegg dokumentere kvalifikasjoner ut over vanlig utf?relse av arbeidsplikter i stilling p? lavere niv? innen enten formidlingskvalifikasjoner eller kvalifikasjoner innen administrasjon og ledelse.
For professor er det i tillegg til de to basiskompetansene stilt krav om at s?keren dokumenterer kvalifikasjoner ut over vanlig utf?relse av arbeidsplikter p? f?rsteamanuensisniv? innenfor enten kunnskap i bruk eller kvalifikasjoner innenfor akademisk ledelse og administrasjon. ”Ut over” vil i denne sammenhengen dels vise til at omfanget av slik virksomhet er st?rre enn det som anses vanlig for mellomgruppestillinger i fagmilj?et og dels at kvaliteten av virksomheten og resultatene av den er klart h?yere enn vanlig. Denne vurderingen vil m?tte baseres p? et visst skj?nn og et kjennskap til det fagmilj?et stillingen er knyttet til.
Del 4 Utforming av s?knad og dokumentasjon
4.1 Utforming av s?knad
Utlysningsteksten vil angi hva som ettersp?rres i s?knaden. I utlysningen kan det ogs? bes om mer/annen dokumentasjon enn hva som er nevnt i denne generelle veiledningen.
Alternativ 1: Alle s?kere leverer fullstendig s?knad vedlagt dokumentasjon.
En fullstendig s?knad vil normalt inneholde
- En s?knadstekst om hvorfor man s?ker stillingen, beskrivelse av relevante erfaringer og refleksjon knyttet til
- En CV som mer detaljert viser hva s?kerne har av utdanning og hva vedkommende har arbeidet med.
- En fullstendig publikasjonsliste
- Oversikt over og kort redegj?relse for de arbeider som s?rlig skal gj?res til gjenstand for kvalitativ bed?mmelse vedlagt disse arbeider, vedlagt de aktuelle arbeidene. Antallet publikasjoner som kan sendes inn er oppgitt i utlysningsteksten.
- Kopier av vitnem?l og attester som dokumenterer dette.
- En pedagogisk mappe, som gir en samlet og systematisk framstilling av s?kerens utdanningsfaglige kompetanse
- Dokumentasjon og refleksjon rundt egne kvalifikasjoner innen omr?dene kunnskap i bruk, akademisk ledelse og administrasjon og personlige egenskaper som er relevante for stillingen.
Alternativ 2: Alle s?kerne leverer en kort begrunnet s?knad og CV med publikasjonsliste. Etter gjennomgang av sorteringskomite vil de mest aktuelle s?kerne inviteres til ? levere en fullstendig s?knad.
4.2 Generelt om dokumentasjon av kvalifikasjoner
Det er s?kerens ansvar ? dokumentere sine kvalifikasjoner p? de omr?der som reglene krever p? en m?te som gj?r det mulig for sakkyndig komite ? gj?re korrekte vurderinger av s?kerens kompetanse.
Vurderingen av de ulike kvalifikasjonsomr?dene skal bygge p? en dokumentasjon som gj?r det mulig ? ta stilling til kvaliteten i dem. UiO har etablert en matrise som eksemplifiserer hva som kan inng? i de ulike kompetanseomr?dene, eksempler p? dokumentasjon og eksempler p? refleksjonstemaer. (LENKE).
Det kan v?re hensiktsmessig ? bygge opp dokumentasjon av egne kvalifikasjoner p? f?lgende m?te:
- Beskrivelser av virksomhet og resultater
- Dokumentasjon som eksemplifiserer og st?tter beskrivelsene og
- Refleksjon over ens virksomhet og kvalifikasjoner
Man b?r s?ke ? synliggj?re frem hva en har gjort, hvorfor en har arbeidet slik og hvilke resultater en mener det har gitt.
Beskrivelse, dokumentasjon og refleksjon b?r vise hva man har gjort og oppn?dd p? de ulike omr?dene, samt kvalitet, utvikling og bredde i virksomhet og resultater. Det vil ogs? v?re naturlig ved en s?knad p? stilling ved UiO at en fors?ker ? relatere sine kvalifikasjoner til institusjonens forpliktelser p? de aktuelle omr?dene.
I vurderingen av og sammenligningen mellom disse kvalifikasjonene, skal det legges vekt p? kvaliteten – dvs. hvor gode eller sterke kvalifikasjoner s?kerne dokumenterer. Dette skal ogs? ses i forhold til de kvalifikasjonskravene som er skrevet inn i utlysningsteksten.
4.3 N?rmere om pedagogisk mappe
Det anbefales at utdanningsfaglige kvalifikasjoner dokumenteres systematisk gjennom en pedagogisk mappe. En pedagogisk mappe b?r inneholde f?lgende elementer:
- En ?utdanningsfaglig CV?, som angir en kortfattet beskrivelse av s?kerens erfaring med planlegging, gjennomf?ring og evaluering og utvikling av undervisning og veiledning, herunder omfang og niv?
- Dokumentasjon av p?beropte resultater og kompetanser
- Egenrefleksjon knyttet til egen rolle som underviser, samt diskusjon og begrunnelse for egne valg i planlegging, gjennomf?ring og utvikling av undervisning og veiledning
Den pedagogiske mappen b?r ikke v?re for omfattende, og som hovedregel vil et omfang tilsvarende 3-6 sider pluss vedlagt dokumentasjon v?re tilstrekkelig. Dersom det er angitt et annet krav til omfang i kunngj?ringsteksten vil dette kravet v?re gjeldende. Ogs? vedleggene b?r begrenses til ? dekke de mest sentrale punktene med representative eksempler.
UiOs vurderingsmatrise angir eksempler op dokumentasjonsomr?der og -m?ter som kan benyttes for ? dokumentere utdanningsfaglige kvalifikasjoner. Det understrekes at listen har mange punkter fordi den skal eksemplifisere muligheter for dokumentasjon, ikke fordi hvert enkelt punkt skal dekkes. Vurderingen skal foretas p? et helhetlig grunnlag.
UiO vurderer utdanningsfaglige kvalifikasjoner basert p? kriterier knyttet til Scolarship of Teaching and learning, SoTL:
- Fokus p? studentenes l?ring
- En klar utvikling over tid
- En forskende tiln?rming
- En kollegial holdning og praksis
Det forventes at s?kere knytter egne erfaringer og refleksjoner til disse kriteriene.
Et fokus p? studentenes l?ring kan for eksempel dokumenteres ved at s?ker redegj?r for hvordan studenters l?ringsprosesser antas ? utspille seg innenfor et gitt fagomr?de, og deretter knytter disse antagelsene til egen praksis. Det kan ogs? dokumenteres ved at man systematisk diskuterer sammenhengene mellom eget undervisningsdesign og implikasjoner for studentenes l?ring. Videre vil det kunne komme til uttrykk gjennom dokumentasjon av s?kerens aktive og bevisste arbeid med utviklingen av egen undervisning der bruken av studentenes evaluering av undervisningen inng?r p? en systematisk og konstruktiv m?te.
En klar utvikling over tid kan for eksempel komme til uttrykk gjennom beskrivelser av og begrunnelse for hvordan s?kerens egen undervisningspraksis har utviklet seg, og hvilke prinsipper, refleksjoner og praktiske erfaringer som har v?rt sentrale for denne utviklingen.
En forskende tiln?rming kan for eksempel dokumenteres gjennom beskrivelse av i hvilken grad s?keren er opptatt av systematisk ? studere hvordan egen undervisning eller grunnenhetens studietilbud fungerer, hvorfor det fungerer slik og hva som kan gj?res innenfor eksisterende rammer for ? skape optimale l?ringsmuligheter for studentene. I en slik refleksjon kanman ogs? trekke p? forskningsbasert kunnskap om for eksempel l?ring og undervisning i h?yere utdanning generelt eller p? eget fagomr?de spesielt.
En kollegial holdning og praksis kan eksempelvis dokumenteres gjennom beskrivelser av kollegialt 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ knyttet til undervisningsobservasjon/veiledning, kollektive utviklingsprosesser knyttet til revisjon av emner eller programmer, eller mer uformelle interaksjoner med kolleger knyttet til undervisning og veiledning. Her vil det for eksempel v?re mulig ? vektlegge eget bidrag til et bredere fagmilj?, eller illustrere hvordan man trekker p? kollegers erfaring og ekspertise i utvikling av egen undervisningskompetanse.
I refleksjonen omkring det som beskrives og dokumenteres er det viktig ? klargj?re hvordan en tenker omkring sin egen – og institusjonens – undervisningsfaglige virksomhet, hvordan en ser p? l?ring, undervisning, studenter osv. p? en m?te som kan bidra til ? forklare og begrunne den m?ten virksomheten har v?rt drevet og utviklet p? i den kontekst en har arbeidet. Refleksjonen b?r dekke SoTL-kriteriene, men vektingen mellom de fire kriteriene kan variere ut fra stillingens niv? og funksjoner. Det er vanlig ? redegj?re kort om ens eget l?ringssyn. Det vil ogs? v?re naturlig at en redegj?r for i hvilken grad en arbeider alene eller 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@er med andre i denne delen av sitt arbeid – og hvorfor. Av s?rlig interesse for den grunnenheten en skal arbeide ved, vil v?re hvilke planer en har for videreutvikling av sin utdanningsfaglige virksomhet og kvalifikasjonene for denne og hvilke utviklingsomr?der en ser for seg selv p? dette feltet.
Del 5 Innsyn i ansettelsesprosesser
Kunngj?ringsteksten og vedtak om hvem som ansettes er offentlige.
5.1 Innsyn for s?kere
S?kere regnes som part i saken, og partsinnsyn reguleres av forvaltningslovforskriften kapittel 5 (lovdata.no).
S?kere har rett til ? gj?re seg kjent med i offentlig og utvidet s?kerliste.
En s?ker har rett til ? gj?re seg kjent med deler av dokument som inneholder opplysninger om seg selv. Dette inkluderer deler av skriftlig referat fra intervju som gjengir hva s?keren selv har sagt. Det er adgang til ? unnta vurderinger som blir innhentet eller gitt ved den interne behandlingen av saken. Unntaket gjelder vurderinger gitt av ansettelses- eller innstillingsmyndigheten, noen som forbereder saken for disse, s?kerens n?v?rende eller tidligere arbeidsgiver eller oppdragsgivere.
En part ogs? har rett til ? gj?re seg kjent med deler av dokumenter som inneholder faktiske opplysninger om s?kere som er blitt innstilt, og om den s?keren som er tilsatt i stillingen. Slike opplysninger kan holdes tilbake hvis de er uten betydning for avgj?relsen.
UiO praktiserer at alle s?kere f?r tilsendt vurderingen fra sakkyndig komite, med mulighet til ? komme med merknader. Dette inneb?rer ingen rett til formell klage, men representerer en utvidet adgang til partsinnsyn og mulighet for korrigering av eventuelle misforst?elser
S?kere har rett til ? gj?re seg kjent med hvem som er innstilt, rekkef?lgen de er innstilt i og om det var dissens i innstillingsorganet. S?kere har ikke krav p? ? f? gj?re seg kjent med begrunnelsen, med mindre det fremkommer ny informasjon der av betydning for saken.
N?r stillingen er besatt f?r alle s?kere informasjon om hvem som er ansatt.
5.2 Innsyn for allmennheten
Innsyn for de som ikke er part i saken reguleres av offentleglova (lovdata.no).
Hovedregelen i offentleglova er at saksdokumenter er ?pne for innsyn hvis ikke annet f?lger av lov eller forskrift. Det kan imidlertid gj?res unntak fra innsyn for dokument i sak som gjelder ansettelse i offentlig tjeneste.
Unntaket fra innsyn gjelder ikke for offentlig s?kerliste. Det gis alts? innsyn i offentlig s?kerliste som inneholder navn, alder, stilling og bo- eller arbeidskommune.
Den enkelte s?ker kan be om ? bli unntatt fra offentlig s?kerliste. Slik foresp?rsel m? begrunnes. Hvis du har bedt om ? bli unntatt fra offentlig s?kerliste, vil du bli varslet dersom UiO har behov for en utdypende begrunnelse eller ?nsket ikke tas til f?lge.
Selv om det er adgang til ? gj?re unntak fra innsyn, skal UiO likevel vurderes om det kan gis helt eller delvis innsyn – s?kalt ?merinnsyn?. Merinnsyn b?r gis dersom hensynet til offentlighetens behov for informasjon veier tyngre enn behovet for unntak.
Hvis det kommer en konkret foresp?rsel om innsyn, vil UiO praktisere merinnsyn i:
- Utvidet s?kerliste (for s?kere som ikke er innvilget unntak fra offentlig s?kerliste)
- Vurderinger fra sakkyndig komité, etter at s?kernes merknadsfrist er ute.
- Fakta og vurderinger av faglig og pedagogisk-faglig karakter i rapport fra pr?veundervisning.