Veileder for medlemmer av sakkyndig komite

Del 1 Bruk av sakkyndig komite

1 Generelt

Ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger skal skje etter en sakkyndig vurdering, jf. universitets- og h?yskoleloven ¡ì 6-3 (3).

Form?let med den sakkyndige vurderingen er ? danne grunnlag for den videre behandlingen av ansettelsessaken i universitetets organer. Den sakkyndige vurderingen blir en del av det samlede grunnlaget innstillende myndighet bygger p? i sin anbefaling til ansettelsesorganet.

Komiteen baserer sin vurdering p? det innsendte materialet. Komiteen skal vurdere s?kernes kvalifikasjoner i henhold til UiOs kompetanseprofil og kravene som er stilt i utlysningsteksten. De sakkyndige skal gi en veiledende vurdering der minst tre av de s?kerne som anses kvalifisert er rangert.

Regler og retningslinjer som skal legges til grunn:

• Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (lovdata.no)
• Regler for ansettelse og opprykk i professor- og f?rsteamanuensisstilling
• Regler for praktiseringen av kravet om universitetspedagogisk basiskompetanse
• Utlysningstekst/stillingsbeskrivelse
• Nasjonale/fakultetsvise retningslinjer

2 Arbeidsm?te ved vurderingen

Fakultet utpeker ved oppnevning en administrativ leder eller koordinator for komiteen. Lederen administrerer komiteens arbeid, har ansvaret for at arbeidet kommer i gang og leveres i tide.

De sakkyndiges vurdering skal normalt foreligge innen tre m?neder etter oppnevning. Kortere frist kan avtales. Hvis vurderingen ikke kan leveres innen fristen, skal dette begrunnes overfor fakultetet.

2.1 Likebehandling

S?kerne har krav p? saklig og rettferdig behandling p? alle trinn i saksbehandlingen, inkludert i vurderingen fra sakkyndig komite.

Medlemmene i sakkyndig komite b?r v?re bevisste p? hvordan forh?ndsoppfatninger og stereotypier kan p?virke vurderingen av s?kere og fors?ke ? motvirke det. Hvis en vektlegger noe hos en av s?kerne, er en forpliktet til ogs? ? vurdere dette ved de andre s?kerne.

2.2 Arbeidsfordeling

De sakkyndige arbeider normalt som utvalg og gir en felles vurdering. Det er vanlig at medlemmene fordeler s?knadene mellom seg, slik at hver av komitemedlemmene har hovedansvaret for visse s?kere og f?rer omtalen av disse i pennen. Dette m? ikke f?re til at s?kerne vurderes etter ulike standarder og kriterier. Komiteen kan selv vurdere om komiteens leder skal f?re hele dokumentet i pennen basert p? innspill fra de ulike medlemmene. En enstemmig vurdering vil uansett v?re et kollektivt produkt. Ved dissens m? mindretallet formulere sitt st?sted.

2.3 Grovsortering

Den sakkyndige komiteen skal innledningsvis finne fram til et begrenset antall s?kere som finnes kvalifisert framfor de andre, jf. Regler for ansettelse og opprykk i professor- og f?rsteamanuensisstilling ¡ì 16.

Den sakkyndige komiteen skal uttale seg om hva som skiller de utvalgte s?kerne fra de ?vrige. Det m? derfor gis en kort omtale av samtlige s?kere og deres kvalifikasjoner. Denne omtalen b?r v?re kortfattet. N?r det gjelder en s?ker som ikke h?rer til det "begrensede antallet", har sakkyndig komiteen ingen plikt til ? ta stilling til om vedkommende er kvalifisert til stillingen.

2.4 Omtale av et begrenset antall s?kere

Omtalen av det begrensede antallet s?kere som finnes kvalifisert framfor de andre skal v?re en mer omfattende og helhetlig vurdering og av de ulike kvalifikasjonsomr?dene.

Den sakkyndige komiteen b?r f?rst - for den enkelte s?ker - ta stilling til om vedkommende tilfredsstiller kravene til henholdsvis vitenskapelig og universitetspedagogisk basiskompetanse, jf. pkt. 5. Bare s?kere som fyller kravene p? begge omr?der, er kompetente for stillingen. For ansettelse og opprykk til professor m? det tilsvarende tas stilling til om s?keren fyller tilleggskravene som stilles for professorkompetanse.

Merk at kravet om universitetspedagogisk basiskompetanse for f?rsteamanuensis ikke m? v?re innfridd ved ansettelse, men kan innfris i l?pet av de to f?rste ?rene etter ansettelse. Ved ansettelse i stilling som professor kan det unntaksvis i s?rlige tilfeller gis mulighet til ? innfri kravet i l?pet av de to f?rste ?rene etter ansettelse.

Komiteen m? uttale seg om s?keres kompetanse p? hvert av disse to hovedomr?dene, og si eksplisitt om s?keren dokumenterer ? ha oppfylt kravene til universitetspedagogisk basiskompetanse.

Deretter b?r komiteen danne seg et bilde av hvilke kvalifikasjoner ut over basiskompetanse den enkelte s?ker dokumenterer innenfor de ulike kvalifikasjonsomr?dene.  Det er s?kerens ansvar ? dokumentere egen kompetanse p? en m?te som gir det beste grunnlag for en saklig, kvalitativ vurdering. Tilsvarende stilles det krav til den sakkyndige komit¨¦ om eksplisitt redegj?relse for vurderingsgrunnlag, kriterier og konklusjoner i samsvar med denne veiledningen.

2.5 N?rmere om vurderingen

Den sakkyndige komiteen skal gj?re en fullstendig vurdering av de vitenskapelige kvalifikasjonene og en innledende vurdering av utdanningsfaglige kvalifikasjoner, kunnskap i bruk og kvalifikasjoner innen akademisk ledelse og administrasjon, jf. pkt. 4 om kompetanseprofil. Komiteen vurderer ikke personlige kvalifikasjoner.

I vurderingen av kvalifikasjonene skal det legges vekt p? kvaliteten ¨C dvs. hvor gode eller sterke kvalifikasjoner s?kerne dokumenterer. Dette skal ogs? ses i forhold til de kravene som er stilt i utlysning.

Vurderingen av vitenskapelige kvalifikasjoner skal baseres p? kvaliteten og originaliteten til det vitenskapelige arbeidet. Bruk av bibliometriske indikatorer kan v?re et tilleggsmoment i vurderingen. 

Vurdering av utdanningsfaglige kvalifikasjoner baseres p? s?kerens pedagogiske mappe. En pedagogisk mappe b?r inneholde f?lgende elementer:

• En ?utdanningsfaglig CV?, som angir en kortfattet beskrivelse av s?kerens erfaring med planlegging, gjennomf?ring og evaluering og utvikling av undervisning og veiledning, herunder omfang og niv?.
• Dokumentasjon p? p?beropte forhold.
• Egenrefleksjon knyttet til egen rolle som underviser, samt diskusjon og begrunnelse for egne valg i planlegging, gjennomf?ring og utvikling av undervisning og veiledning.

Den pedagogiske mappen b?r ikke v?re for omfattende, og som hovedregel vil et omfang tilsvarende 3-6 sider pluss vedlagt dokumentasjon v?re tilstrekkelig. Dersom det er angitt et annet krav til omfang i kunngj?ringsteksten vil dette kravet v?re gjeldende. Ogs? vedleggene b?r begrenses til ? dekke de mest sentrale punktene med representative eksempler.

UiO vurderer utdanningsfaglige kvalifikasjoner basert p? kriterier knyttet til Scolarship of Teaching and learning, SoTL:

• Fokus p? studentenes l?ring
• En klar utvikling over tid
• En forskende tiln?rming
• En kollegial holdning og praksis

De ulike kvalifikasjonsomr?dene skal prinsipielt vurderes p? samme m?te. Alle omr?der krever dokumentasjon og vurdering mot eksplisitte kriterier. Det er viktig at den enkelte bed?mmingskomit¨¦ selv eksplisitt klargj?r sine kriterier og bruken av disse. UiOs vurderingsmatrise, jf. pkt. 7 og del 4, kan v?re til hjelp i dette arbeidet.

Del 2 Kompetanseprofil, vurdering og vekting

3 UiOs kompetanseprofil

Ved Universitetet i Oslo (UiO) er det vedtatt en kompetanseprofil som tar sikte p? ? vise bredden kvalifikasjoner som skal vurderes og klargj?re vektleggingen av de ulike kvalifikasjonene, jf.  Regler for ansettelse og opprykk i professor- og f?rsteamanuensisstillinger ¡ì¡ì 10-14.

3.1 Omr?der av kvalifikasjoner som skal vurderes

3.2 Ved ansettelse

Ved rangering av s?kere trekkes hele bredden av kvalifikasjoner trekkes inn og vurderes eksplisitt. De sakkyndige foretar en fullstendig vurdering av de vitenskapelige kvalifikasjonene i pkt. 1, og en innledende vurdering av kvalifikasjonskravene i pkt. 2-4. Kvalifikasjonene i pkt. 2-4 kan bli gjenstand for supplerende vurdering og utdyping gjennom pr?veundervisning, intervju og referanseintervju. Personlig egenhet vurderes av innstillende myndighet senere i prosessen.

3.3 Ved opprykk

De sakkyndige foretar en fullstendig vurdering av kvalifikasjonskravene i pkt. 1-4. Personlige kvalifikasjoner vurderes ikke ved opprykk.

4 Vitenskapelig og universitetspedagogisk basiskompetanse

UiO krever at s?kerne dokumenterer vitenskapelig og universitetspedagogisk basiskompetanse, jf. Regler for ansettelse og opprykk i professor- og f?rsteamanuensisstilling ¡ì¡ì 11-12.

• Vitenskapelig basiskompetanse
• Universitetspedagogisk basiskompetanse

Begrensninger i basiskompetansen innen ett av disse kvalifikasjonsomr?dene kan ikke kompenseres ved andre kvalifikasjoner.

I definisjonen av universitetspedagogisk basiskompetanse vises blant annet til ?grunnleggende ferdigheter?. Med ?grunnleggende ferdigheter? menes at den enkelte kan ta i bruk de mest vanlige undervisnings- og veiledningsformer og har de ferdigheter som kreves for god planlegging og n?dvendig videre utvikling, samt at man forst?r, begrunner og vurder sin undervisning med utgangspunkt i egne og andres erfaringer, gjerne med referanse til relevant forskning.

4.1 Tilleggskrav for professor

I tillegg til kravene til vitenskapelig og universitetspedagogisk basiskompetanse stilles enkelte utdanningsfaglige tilleggskrav for ansettelse og ved opprykk til professor, jf. Regler for ansettelse og opprykk i professor- og f?rsteamanuensisstilling ¡ì 13. Disse ferdighetene m? kunne dokumenteres p? ansettelsestidspunktet, og de m? v?re oppfylt ved s?knad om opprykk.

I de utdanningsfaglige tilleggskravene vises til et ?bredt spekter av ferdigheter?. Dette tilsier b?de et st?rre omfang og et h?yere niv? av ferdigheter enn ?grunnleggende kompetanse?. Spekteret av ferdigheter m? imidlertid sees i lys av oppgavene som er tilgjengelige over tid i det fagmilj?et der man er ansatt.

For ansatte ved universitetsmuseene kan museal formidlingskompetanse erstatte de utdanningsfaglige tilleggskravene til professor ved ansettelse og opprykk.

S?kere til professor m? i tillegg dokumentere kvalifikasjoner ut over vanlig utf?relse av arbeidsplikter i stilling p? lavere niv? innen enten kunnskap i bruk eller akademisk ledelse og administrasjon. ?Ut over? vil i denne sammenhengen dels vise til at omfanget av slik virksomhet er st?rre enn det som anses vanlig i fagmilj?et og dels at kvaliteten av virksomheten og resultatene av den er klart h?yere enn vanlig. Denne vurderingen vil m?tte baseres p? et visst skj?nn og et kjennskap til det fagmilj?et stillingen er knyttet til.

5 Vekting av kvalifikasjoner

Regler for ansettelse og opprykk i professor- og f?rsteamanuensisstilling angir at hele bredden av kvalifikasjoner skal trekkes inn og vurderes.

Ansettelse bygger p? en helhetlig vurdering av alle kvalifikasjonskrav som tilligger stillingen, inkludert personlige kvalifikasjoner. Vitenskapelige kvalifikasjoner vektes tyngre enn andre kvalifikasjoner for ordin?re professor- og f?rsteamanuensisstillinger, med mindre annet f?lger av utlysningsteksten. Utdanningsfaglige kvalifikasjoner vil tillegges vekt foran kvalifikasjoner innenfor omr?dene kunnskap i bruk og akademisk ledelse og administrasjon, med mindre annet er angitt i utlysningsteksten. Det skal gj?res en avsluttende vurdering av de samlede kvalifikasjonene.

Det er viktig ? v?re klar over at personlige kvalifikasjoner etter en helhetlig vurdering kan f? utslagsgivende betydning i ansettelsessaken. Dette m? v?re basert p? saklig begrunnelse knyttet til personlige egenskaper oppgitt i utlysningen. Vurdering av personlige kvalifikasjoner gj?res imidlertid etter at sakkyndig komite har levert sin vurdering.

6 Bruk av UiOs vurderingsmatrise

Universitets- og h?yskoler?det (UHR) har utarbeidet en verkt?ykasse, NOR-CAM, for vurdering av faglige resultater, kompetanse og erfaring. Basert p? denne, samt UIO-KVM, inneholder denne veilederen en tilpasset en matrise for vurdering basert p? institusjonens behov. Til hvert av omr?dene i UiOs kompetanseprofil inneholder vurderingsmatrisen tre kolonner med eksempler p? resultater/kompetanse, dokumentasjon og refleksjon. P? denne m?ten synliggj?r matrisen hva som kan v?re meritterende. Listen er ikke utt?mmende. Hva som legges inn i de ulike dimensjonene m? tilpasses konteksten den skal benyttes i. Enhetene kan ha lokale matriser tilpasset sitt fagomr?de.

Resultater/kompetanse, dokumentasjon og refleksjon b?r vise hva man har gjort og oppn?dd p? de ulike omr?dene, samt kvalitet, utvikling og bredde i virksomhet og resultater. Det vil v?re positivt om en s?ker relatere sine kvalifikasjoner til UiOs forpliktelser p? de aktuelle omr?dene.

Resultater og kompetanser: Matrisen er utarbeidet s?rlig med tanke p? professor- og f?rsteamanuensisstillinger. Den er imidlertid fleksibel og kan tilpasses til ulike form?l, aktiviteter og stillinger. Hva som skal telle, og hvor mye, kan variere med hva slags stilling som skal besettes og hvilken profil stillingen lyses ut med. Denne kolonnen inneholder eksempler p? hva som kan v?re relevant.

Dokumentasjon: Vurderingen av de ulike kvalifikasjonsomr?dene skal bygge p? en dokumentasjon som gj?r det mulig ? ta stilling til kvaliteten i dem. Matrisen inneholder en n?rmere beskrivelse med eksempler p? aktuell dokumentasjon av de ulike kvalifikasjonsomr?dene. Det er lagt vekt p? ? formulere eksemplene slik at de dreier seg om aktiviteter og resultater av slike kvalifikasjoner, ikke om ?evner? eller ?forutsetninger?.

Refleksjon: Denne kolonnen gjelder s?kerens egen refleksjon rundt de ulike punktene. Tanken er at denne kolonnen er s?kerens subjektive vurdering av sine egne resultater og kompetanser. M?let er ? f? til et godt samspill mellom de dokumenterbare og/ eller m?lbare st?rrelsene og ens egen kvalitative vurdering av disse. Refleksjon kan vise om s?keren forholder seg til de ulike kompetanseomr?dene p? en m?te som er preget av systematisk unders?kelse og refleksjon knyttet til bevisst bruk av vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap.

Del 3 Videre prosess

Vurderingen fra sakkyndig komite sendes til s?kerne med merknadsfrist p? 14 dager. Eventuelle merknader vil f?lge saken under den videre behandling frem til ansettelsesvedtak. Sakkyndig komite kan bli bedt om ? kommentere merknader fra s?kere. Tilsvar fra sakkyndig komite vil ogs? f?lge saken fram til ansettelsesvedtak.

N?r vurderingen er oversendt innstillende myndighet og eventuelle merknader er besvart er komiteens arbeids avsluttet.

UiO praktiserer meroffentlighet for vurderinger fra sakkyndig komit¨¦. Dette inneb?rer at det gis innsyn i den sakkyndige vurderingen for andre enn parter i saken etter foresp?rsel. Innsyn gis f?rst etter at merknadsfristen har g?tt ut.

Den sakkyndige vurderingen er en del av den samlede vurdering f?r innstillende myndighet gir sin innstilling til ansettelsesorganet. Innstillingen bygger p? et bredere grunnlag enn vurderingen fra sakkyndig komite. Ansettelse/opprykk behandles endelig av ansettelsesorganet.

Del 4 Matrise for vurdering av kvalifikasjoner

Matrisen eksemplifiserer resultater/kompetanse, dokumentasjon og refleksjon for alle omr?der i kompetanseprofilen. Det understrekes at matrisen har mange punkter fordi den skal eksemplifisere muligheter for ulike momenter som kan trekkes inn, ikke fordi hvert enkelt punkt skal dekkes. Enhetene kan ha etablert lokale matriser som med eksempler tilpasset fagomr?det. For universitetsmuseene, se n?rmere om museal formidlingskompetanse.

Resultater/kompetanse, dokumentasjon og refleksjon b?r vise hva man har gjort og oppn?dd p? de ulike omr?dene, samt kvalitet, utvikling og bredde i virksomhet og resultater.