Krav til forutdanning
I f?lgende tilfeller er ikke en 5-?rig mastergrad med to ?r p? masterniv? tilstrekkelig:
- S?keren har en erfaringsbasert master uten tilstrekkelig forskningsforberedelse til doktorgradsstudiet.
- S?keren har en to?rig masterutdanning, men i et annet/n?rliggende fagomr?de (vurder mulighetene for opptak p? fakultetsprogrammet generelt).
- Den fem?rige utenlandske masterutdanningen har for lavt faglig niv?, eksempelvis fordi immatrikuleringsgrunnlaget er lavere enn ved norske universiteter.
Erfaringsbaserte mastergrader
Det er opp til den enkelte kandidat ? synliggj?re at vedkommende er kvalifisert for opptak. Dette kan gj?res gjennom ? legge fram masteroppgaven, vise til valg/emner i studiet og/eller andre meriterende arbeider, som viser et tilfredsstillende forskningsforberedende niv?. Det er opp til den aktuelle enheten ? gi sin anbefaling overfor programstyret/tilsettingsmyndigheten om den finner niv?et tilfredsstillende.
Krav til utdanning i faget for opptak til studieretningen, eventuelt til fakultetsprogrammet generelt
Enhetene stiller ulike krav til innholdet i forutdanningen for opptak til studieretningen i ph.d.-programmet. Disse kravene fremg?r av studieplanen.
Det er opp til enheten selv ? ta opp kandidater med annen masterutdanning uten ? stille tilleggskrav om utdanning. Enheten vurderer om disse kandidatene har god nok bakgrunn til ? avlegge de obligatoriske kursene i studieplanen.
Fakultetet anbefaler ikke at instituttet stiller tilleggskrav om utdanning som betingelse for opptak. Det er lite hensiktsmeddig ? p?legge en kandidat, som vurderes som svak ekstra krav.
Sv?rt sjelden anbefales det at direkte opptak til ph.d.-programmet ved fakultetet, uten ? gi opptak i faget/studieretningen. Men dette kan v?re aktuelt for sv?rt kvalifiserte s?kere med et faglig interessant prosjekt. Kandidaten knyttes p? ordin?r m?te til enheten og f?r et individuelt studieopplegg p? 30 studiepoeng. Enheten godkjenner/bestemmer dette opplegget etter innspill fra kandidat og veileder, med fakultetets ph.d.-program som en ramme. Den individuelle studieplanen skal v?re godkjent innen 3 m?neder etter opptaksdatoen.
Immatrikuleringsgrunnlaget er ikke godt nok?
Sjekk NOKUTs informasjon ang. krav til generell studiekompetanse for s?kere med utenlandsk utdanning. Listen viser land og l?resteder der det kreves ett ?r i tillegg for ? n? generell studiekompetanse (immatrikuleringsgrunnlag). Siden en tre?rig bachelor + to?rig master bare vurderes til fire ?rs universitetsutdanning skulle vi i prinsippet kreve et sjette ?r p? toppen, p? masterniv?. Her m? det utvises skj?nn, ikke minst ut fra kvaliteten p? masteroppgaven/utdanningen.
Karakterkravet til utdanningen
Presering av kravene for opptak beskriver den s?kalte tredjedelsregelen som et karakterkrav for opptak.
- Hvilke karakterer legges det vekt p??
Karakteren p? masteroppgaven er den mest tungtveiende. Andre karakterer kan tillegges vekt, spesielt metodeeksamener p? masterniv? og st?rre eksamener generelt. N?r karakteren er "best?tt" p? masteroppgaven tillegges de andre karakterene tilsvarende stor vekt.
- Hva med grensetilfeller og kompensasjonsmuligheter ved for d?rlige karakterer?
Dersom en potensiell s?ker har en masteroppgave i den d?rligste tredjedelen for sin utdanning/sitt kull (for eksempel en D), s? kan vitenskapelig produksjon p? godt niv? etter mastergraden rette opp inntrykket. For karakterer i grenseland kan en meget god prosjektbeskrivelse og et godt forskningsmilj? ut fra en totalvurdering tilsi opptak.
Krav til spr?kkunnskaper og eventuelt andre ferdigheter
Utfyllende regler ?pner ogs? for at det kan stilles krav til en s?ker eller s?kergruppe om at faglige forutsetninger dokumenteres gjennom intervju, interne eller ekstrene tester. Andre generelle krav til grupper av s?kere m? v?re tatt inn i studieplanen for at de skal kunne benyttes. I samfunns?konomi er det tatt inn et slikt krav i studieplanen til GRE General test.
Krav til opphold p? enheten (oppholds/residensplikt)
P? samme m?te som over m? et slikt generelt krav for grupper av s?kere v?re tatt inn i den enkelte studieplan. Det er gjort i samfunns?konomi med virkning fra h?sten 2009. Men dersom en s?ker ikke er knyttet til noe akseptabelt forskningsmilj? (se punkt 5 under), og instituttet kan tilby det for deler av opptaksperioden, kan instituttet kan stille krav om opphold ved forskningsmilj?et hos dem (eller et i prinsippet tilsvarende fagmilj?) for opptak.
Krav til prosjektbeskrivelsen
Prosjektbeskrivelsen skal v?re p? 5-10 sider (lokale variasjoner) med normal skrift, inklusive litteraturliste. Avvik fra sidetallsnormen kan f?re til avvisning. S?kere kan henvises til veiledning for utforming av prosjektbeskriver - p? norsk eller engelsk.
I vurderingen av s?kerne vil den faglige komiteen vurdere om prosjektet f?lger forskningsetiske retningslinjer og at prosjektet ikke forutsetter infrastruktur, utenlandsopphold eller lignende som det ikke er angitt en ressursmessig dekning for.
Finansieringen
Enhetene trenger ikke vurdere s?kere der det er tvil om finansieringen er tilstrekkelig. I disse sakene overlates saksbehandlingen og avgj?relsen til r?dgiver p? fakultetet, blant annet for ? sikre likebehandling. Her er tre ulike tvilssituasjoner:
- S?keren har ikke fullt ut 3 ?rs finansiering, og kan f.eks. vise til privat finansiering eller fritid for den resterende delen. S?keren kan ogs? ha avlagt noen kurs under forskerutdanningen: Den skj?nnsmessige vurderingen tas i samr?d med enheten, men slik at vi ikke g?r mye p? akkord med kravet om 3 ?r.
- S?keren har ikke eller kan ikke dokumentere finansieringen fullt ut i 3 ?r, for eksempel fordi finansieringskilden sier at den bare gir st?tte for ett ?r av gangen. Eventuelt har s?ker finansiering i to ?r, og arbeidsgiver bekrefter at de vil s?ke om finansiering til sluttf?ring av prosjektet et tredje ?r: Det m? foretas en skj?nnsmessig vurdering av sannsynligheten for fullfinansiering i opptaksperioden. Hvis det er aktuelt, b?r fakultetet s?ke om "garanti" for sluttfinansieringen fra arbeidsgiveren.
- Finansieringen er p? 3 ?r, men den er privat eller fra andre kilder enn forskerstipend eller l?nn (fristilt til forskning i en fast stilling)/ Finansieringskilden er usikker.
Privat finansiering avvises av fakultetet (oppsparte midler, trygd, leve p? ektefelle eller familie). Erfaringen her er at dersom s?keren eller familien "beholder pengene" dersom utdanningen avsluttes, s? skal det mindre til ? kutte ut studiet enn om kandidaten i s? fall "mister" midlene.
Krav til tilgjengelig veiledning og forskningsmilj?
S?kere plikter selv, i hht Utfyllende regler, "? etablere kontakt med mulige/aktuelle veileder(e) ved s?knad om opptak, og vise til resultatet av kontakten". I s?knadsfasen er det derfor s?kerens oppgave ? ta kontakter med aktuelle veiledere. Fakultetet har ikke praktisert dette kravet strengt. I s?knadsskjemaet ber vi s?kere presisere om foresl?tte hoved- og medveiledere er kontaktet og eventuelt har sagt ja. Det kan bli belastende for det vitenskapelige personalet om vi holder strengt p? kravet til at alle utenlandske s?kere skal kontakte aktuelle veiledere. Men for norske s?kere b?r vi h?ndheve kravet om at s?kere skal vise til eller foresl? veileder(e) som faglig sett synes aktuelle.
I innstillingsfasen er det for de s?kere som ellers synes aktuelle for opptak enhetens oppgave ? avklare om det er villige, tilgjengelige veileder(e) i personalet, ikke kandidatens oppgave.
Dersom enhetens side er forbeholden til veiledere og/eller fagmilj?tilknytning, m? det avklares f?r innstillingen oversendes fakultetet.
Kravet til fagmilj?tilknytning er kommet sterkere inn i forskerutdanningen ved UiO de senere ?rene. I malen for s?knadsskjemaet er s?kerne bedt om ? gj?re rede for eventuell (?nsket) tilkniytning til vitenskapelig/faglig milj?. Det er ikke avklart hvordan et slik krav skal etterkommes, for eksempel for s?kere fra h?yskoler uten et lokalt vitenskapelig milj? p? omr?det, utenom det krav til oppholdsplikt som er nevnt over for samfunns?konomene.