Eksternt finansiert virksomhet

Tilskudd som vederlag for tjeneste

N?r det offentlige bevilger penger til et bestemt form?l er utgangspunktet if?lge Finansdepartementet at dette ikke anses som vederlag for en tjeneste. Utgangspunktet er derfor at de som utf?rer en virksomhet basert p? offentlige bidrag ikke kan anses for ? omsette tjenester til det offentlige.

Som et utgangspunkt anser departementet at det foreligger omsetning dersom det er en direkte kobling mellom tilskuddet og motytelsen. F?lgende forhold kan tale for at et offentlig tilskudd anses som vederlag for en tjeneste:

• oppdraget tilskuddet er knyttet til er spesifisert med hensyn til resultatene som skal oppn?s

• den offentlige oppdragsgiver har rett til ? p?virke utformingen av tjenesten (resultatene) som tilskuddet skal dekke, slik at transaksjonen fremst?r som gjensidig bebyrdende

• den offentlige oppdragsgiver har rett til erstatning eller kompensasjon dersom tjenesten er mangelfullt utf?rt

• tjenesten (resultatene) skal prim?rt anvendes av den offentlige oppdragsgiver til eget internt form?l.

Hvorvidt det foreligger omsetning vil bero p? en totalvurdering av disse momentene.

Tilskudd til nedskriving av priser

Departementet nevner at tilskudd som betales til avgiftspliktig selger/tjenesteyter, for nedskriving av dennes priser, som alminnelig regel ikke kan anses som vederlag i merverdiavgiftslovens forstand.

Gavedisposisjoner

Rene gavedisposisjoner kan if?lge departementet heller ikke anses som omsetning i merverdiavgiftslovens forstand.

Egenaktivitet

Departementet uttaler at som et utgangspunkt vil tilskudd til egenaktivitet ikke anses som vederlag. Basisbevilgningene (det vil si grunnbevilgninger og strategiske instituttprogrammer, SIP) til forskningsinstituttene har som form?l ? legge opp og opprettholde langsiktig forskningskompetanse innen et bestemt omr?de, jf. Kirke?, utdannings- og forskningsdepartementets Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter (regjeringen.no).

Departementet uttaler derfor at basisbevilgninger til forskningsinstituttene skal regnes som vanlig driftsst?tte, det vil si at det ikke foreligger omsetning i merverdiavgiftslovens forstand. Tilsvarende faller ogs? Kirke?, utdannings- og forskningsdepartementets grunnbevilgninger til forskning ved universiteter og h?yskoler utenfor omsetningsbegrepet.

NFR: Midler kanalisert gjennom Norges forskningsr?d

Departementet uttaler at midler kanalisert gjennom Norges forskningsr?d per definisjon er ? anse som st?tte, dvs. ikke som vederlag for kj?p av forskningstjenester, jf. Ot.prp. nr. 2 (2000¨C2001) kapittel 6.2.6.5.4 og Innst. O. nr. 24 (2000¨C2001) avsnitt 2.7.4.

Statens tilskudd gjennom Norges forskningsr?d basert p? dagens standardavtaler anses derfor ikke som vederlag for forskningstjenester. Det samme vil som utgangspunkt gjelde de midler som Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det tildeler til bedrifter/institusjoner som skal utf?re forskningen.

Det p?pekes imidlertid at ogs? Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det kan kj?pe tjenester, f.eks. innleie av programkoordinatorer og kj?p av evalueringer, og at Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det vil m?tte betale merverdiavgift ved kj?p av denne tjenesten.

Bruk av underleverand?r

N?r et forskningsinstitutt mottar midler fra Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det og benytter seg av Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@spartnere som utf?rer deler av oppdraget, m? det avgj?res konkret om Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@spartnerne er underleverand?rer eller om de er sidestilte Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@spartnere med felles ansvar for oppn?dde resultater i prosjektet.

I sistnevnte tilfelle har departementet lagt til grunn at det ikke foreg?r omsetning mellom partnerne, og at kanaliseringen av midlene fra Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det gjennom en av partnerne, m? ses som en praktisk l?sning av finansieringen av fellesprosjektet. Det skal i s? fall ikke beregnes avgift i oppgj?ret mellom Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@spartnerne. Se F 4. juni 2002.

Private fond

Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@saktivitet som blir finansiert av ulike private fond med forskning som form?l (og hvor aktiviteten er sammenlignbar med aktiviteten til Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det) kan iht. departementet likestilles med midler fra Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det mht. avgiftsplikten.

EUs rammeprogrammer, Nordisk Ministerr?ds programmer, SNDs bevilgninger

Under henvisning til at disse programmene bl.a. har til form?l ? fremme samfunnsutviklingen uttaler Finansdepartementet at tilskudd fra disse institusjonene basert p? standardavtaler ikke kan anses som vederlag i relasjon til merverdiavgiftsloven. SND har fra 2004 endret navn til Innovasjon Norge.

Oppdrag for departementer

I en konkret sak var det inng?tt en avtale mellom et departement og en forskningsinstitusjon om gjennomf?ring av en levek?rsunders?kelse. I avtalen var oppdragets varighet, utf?relsen, pris/betaling, risiko og rettigheter til resultatene regulert. Et fylkesskattekontor uttalte i brev av 26. oktober 2001 at det forel? omsetning av forskningstjenester. Det ble i avgj?relsen lagt vekt p? at finansieringen var direkte knyttet til forskningsoppdraget, at avtalen fremsto som en gjensidig bebyrdende avtale, samt at det var en direkte kobling mellom tilskuddet og motytelsen.

I et annet tilfelle var det bevilget st?tte fra et departement til et instituttprogram. Tilsagnet om st?tte ble gitt p? bakgrunn av s?knad. Det ble ikke gitt finansiering p? bakgrunn av forskningsprosjektets utgifter og heller ikke utarbeidet noen ?konomisk beskrivelse i tilsagnsbrevet. Brevet ga ingen retningslinjer om hvordan forskningsprosjektet skulle gjennomf?res og sa ingenting om hverken erstatning eller tvistel?sningsmodeller. Tilsagnsbrevet var ikke utformet som noen avtale og det var ikke noen direkte kobling mellom tilskuddet og en motytelse. Et fylkesskattekontor uttalte i brev av 26. oktober 2001 at st?tten ikke kunne anses som vederlag for en forskningstjeneste.

Bidrag fra ideelle organisasjoner

I den grad det ytes bidrag fra ideelle organisasjoner for at en forskningsinstitusjon skal bygge opp kompetansen p? et felt, anser departementet det ikke for ? v?re omsatt forskningstjenester. N?r ideelle organisasjoner kj?per tjenester som alminnelig akt?r i markedet (f.eks. IT-tjenester eller opinionsm?linger) foreligger imidlertid ordin?r tjenesteyting mot betaling.

Brukerstyrte programmer

Ved de s?kalte brukerstyrte programmene gir Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det direkte st?tte til bedrifter som ?nsker ? utvikle sin egen n?ring eller bedrift. Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets tilskudd utgj?r opptil 50 % av det prosjektet koster. Dette tilskuddet kan som nevnt ikke regnes som vederlag for en forskningstjeneste. Hele vederlaget som bedriften betaler forskningsinstitusjonen for oppdraget (inkludert st?tten fra Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det) skal imidlertid med i beregningsgrunnlaget for avgiften.

Supplerende finansiering

Dersom en forskningsinstitusjon driver forskning med st?tte fra Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det, og det mottas supplerende midler fra f.eks. en n?ringsdrivende som ?nsker at institusjonen skal g? videre med forskningen, kan den supplerende finansieringen if?lge departementet anses som betaling for et forskningsoppdrag som skal avgiftsberegnes.

Tilskudd mellom private

Pengeoverf?ringer til ulike form?l kan ogs? forekomme mellom private parter. Om bidrag til privat infrastruktur. Praksis er gjerne knyttet til konkrete forhold i de enkelte saker.

I en bindende forh?ndsuttalelse av 30. juni 2011 antok Skatt ?st at et ?investeringstilskudd? fra et byggherreselskap til et serviceselskap i samme konsern var en gjenytelse for en ytelse. Sistnevnte skulle levere ulike beboertjenester til sameierne i et boligprosjekt, bl.a. gjennom bemannet resepsjon, trimrom etc. og skulle i den sammenheng eie det aktuelle inventar, driftstilbeh?r mv. Overf?ringen fra byggherreselskapet skulle dekke ulike anskaffelser i forbindelse med ferdigstillelsen av fasilitetene, som stod sentralt i byggherreselskapets markedsf?ring av leilighetene. Skatt ?st konkluderte med at pengeoverf?ringen m?tte ses som delvederlag for serviceselskapets forpliktelse til ? etablere og drifte servicetilbudet.