Leiested

Leiested er en kostnadsmodell for ? kalkulere og henf?re kostnader for bruken av s?rskilt vitenskapelig utstyr til en gitt aktivitet, ofte et eksternt finansiert prosjekt.

Kostnadskomponenter

Leiested best?r potensielt av 4 ulike kostnadskomponenter:

  • Avskrivningskostnaden p? det vitenskapelige utstyret
  • Arealkostnad knyttet til "laboratoriet" (Best?r av avskrivningskostnad for bygningsmasse og internhusleie)
  • Personalkostnader knyttet til teknisk personale som drifter leiestedet, inkludert overheadssatsen for teknisk/adm. personale
  • Driftsmateriell knyttet til bruken av utstyret

Summen av disse kostnadene, sammen med en beregning av kapasitet, vil v?re grunnlaget for en prissetting av det enkelte leiested pr ?r. Det anbefales at priser oppdateres ?rlig, basert p? en kombinasjon av historisk regnskap og forventninger for kommende ?r.

Ofte vil et leiested best? av flere utstyrsenheter. I praksis kan man operere med to ulike typer prising:

  • Pris for bruk av hvert enkelt utstyr
  • Inngangspris for adgang til lab med flere enheter, med tilleggspris for evt. s?rskilt kostbart utstyr

Pris kan v?re pr time, d?gn, uke, pr enhet (eks. bur, kvm, e.l.)

Finansiering av forskningsinfrastruktur/leiested

Beslutning om investering i forskningsinfrastruktur er instituttleders ansvar. Finansieringsansvaret vil som regel ogs? ligge hos instituttleder, men her kan det komme midler fra sentralt hold ogs?. Investeringsbeslutningen m? gj?res p? grunnlag av fremtidig forventet internt behov og mulighet for finansiering fra eksternt finansiert prosjektportef?lje. Dette fordrer god beslutningsst?tte fra ?konomifunksjonen.

NFR har en ordning for finansiering av forskningsinfrastruktur, "Nasjonal infrastruktur". En forutsetning for tildeling av midler gjennom dette programmet er at infrastrukturen er av nasjonal viktighet. Med dette mener forskningsinfrastruktur som:

  • har bred nasjonal interesse
  • legger grunnlag for ? kunne utf?re internasjonalt ledende forskning
  • som hovedregel bare finnes ett eller f? steder i landet 
  • skal gj?res tilgjengelig for relevante forskningsmilj?er og n?ringer.

NFR dekker ikke s?kalt basisinfrastruktur som det forventes det at samtlige institusjoner har lokal tilgang til - dette forutsettes finansiert av institusjonenes grunnbevilgning.

Nasjonal infrastruktur har en minimum kostnadsramme p? MNOK 2. I enkelte tilfeller vil man ogs? kunne f? finansiert driftsmidler i oppstarten av en slik infrastruktur.

Merk at niv?et p? ?konomisk aktivitet (oppdrag/salg)knyttet til infrastrukturen vil kunne p?virke st?rrelsen p? den ?konomiske st?tten man kan motta fra NFR (ref. "Statsst?tteregelverket")

En samlet finansiering av Nasjonal infrastruktur, inkludert drift, vil best? av egne midler hentet fra basis, midler fra NFR, samt midler fra eksternt finansierte prosjekter.

Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sinfrastruktur ved UiO er n?rmere beskrevet.

Prising for bruk av infrastruktur

Ved prisfastsettelse for bruk av infrastrukturen er det viktig ? skille mellom bruk i og utenfor ?konomisk aktivitet. I praksis vil det si ved bruk i oppdragsprosjekter/salgsvirksomhet, eller bidragsprosjekter.

  • For bidragsprosjekter gjelder "bidragspris", dvs. prising til selvkost, uten fortjeneste. Avskrivningskostnadene knyttet til allerede eksternt finansiert utstyr (eks. NFR) skal ikke inkluderes i priskalkylen
  • For oppdrag skal prisen best? av totale kostnader knyttet til leiestedet, inkludert en rimelig fortjeneste

EU-kommisjonen dekker ikke overhead knyttet til teknikere eller arealkostnader knyttet til plassering av infrastrukturen. Disse kostnadselementene m? derfor ekskluderes i EU-prosjekter.

 

Av SR/GAPI og SPP
Publisert 9. jan. 2018 11:12 - Sist endret 17. jan. 2024 11:41