Fastsatt av prodekanen for studier 17. september 2009, endret 9. juni 2011, 28. september 2011, 23. mars 2023.
1. Generelt
En viktig kilde for ? vurdere om emnebeskrivelser fungerer tilfredsstillende, er studenters tilbakemeldinger gjennom formelle evalueringer og uformelle henvendelser til l?rere og administrasjon. Frafall, strykprosent, karakterfordeling og antall klager p? sensur / formelle feil kan ogs? gi en pekepinn p? om emnet er riktig presentert, har egnede forkunnskapskrav og/eller riktig niv?plassering.
Enhetene er ansvarlige for at det foretas spr?kvask og/eller annen kontroll av at teksten i emnebeskrivelsene holder h?y spr?klig kvalitet. Ved utarbeidelse av engelskspr?klige emnebeskrivelser m? man sikre at de vedtatte studieadministrative betegnelsene i UHRs termbase blir brukt.
Ordet kurs skal ikke brukes om emnet i emnebeskrivelsen. Kurs betegner utdanning som ikke gir studiepoeng, mens emne er den minste studiepoenggivende faglige enhet. I emnebeskrivelser brukes ordet emne bare for ? betegne en slik faglig enhet. For ? beskrive hva et emne er om, kan ord som tema brukes.
1.1 Forholdet mellom emnebeskrivelsene p? nettet og Felles studentsystem
Emnebeskrivelsene opprettes og redigeres via applikasjonen Emneplanlegging p? nett (EpN) og lagres i Felles studentsystem (FS). Tekstene og emneinformasjonen i emnebeskrivelsene i Vortex hentes dermed fra FS.
1.2 Spr?k
Dersom et emne gis p? norsk, kan emnebeskrivelsen v?re p? bokm?l eller nynorsk. For emner som tilbys p? engelsk, skal emnebeskrivelsen v?re p? engelsk.
I EpN er det ulike tekstfelt for bokm?l, nynorsk og engelsk for alle punktene i emnebeskrivelsen som skal fylles ut. Dersom man har emner som kan tilbys enten p? norsk eller engelsk, b?r man s?rge for ? skrive inn alle tekster i emnebeskrivelsen p? b?de norsk og engelsk. For slike emner kan man lenke opp den engelske emnebeskrivelsen fra den norske og omvendt.
2. Gjennomgang av punktene i emnebeskrivelsen
2.1 Emnekode
Se oppskrift for hvordan emnekoder bygges opp ved HF.
2.2 Emnenavn
Emner som tilbys p? norsk, skal ha emnenavn p? bokm?l, nynorsk og engelsk. Emner som bare tilbys p? engelsk, skal kun ha engelsk emnenavn.
2.3 Kort om emnet
Her angis kort hva emnets faglige innhold/tema er. Beskrivelsen gis i form av hele setninger og skal v?re forst?elig ogs? for personer utenfor fagmilj?et. Formuleringene om innhold/tema kan gjenspeile pensum og hva det best?r av eller er om. Hvis pensumlitteraturen for eksempel er om den franske revolusjon, er emnets faglige innhold den franske revolusjon. Hvis noen aspekter vil vektlegges mer enn andre, kan det ogs? angis her.
2.4 Hva l?rer du?
Her angis l?ringsutbyttet fortrinnsvis som hvilke ferdigheter studenten har tilegnet seg eller hva studenten kan gj?re etter at emnet er avlagt, for eksempel:
- hvilke saksforhold/teorier studenten kan gj?re rede for
- hva studenten kan gj?re skriftlig/muntlig p?/til/fra et fremmedspr?k
- hvilke analyser studenten kan foreta
- hvilke teorier/metoder studenten kan bruke
L?ringsutbytte kan formuleres enten som en l?pende tekst eller ordnes som anslagsvis 3-5 kulepunkter.
Styrende for emnenes l?ringsutbytte er
- l?ringsutbyttet for emnegruppen(e) eller studiel?pet emnet inng?r i. Noen emner som for eksempel bacheloroppgaveemner kan ha l?ringsutbytte tettere knyttet til studieretningens eller programmets l?ringsutbytte enn til emnegruppen det inng?r i.
- forutg?ende og f?lgende emner i samme disiplin (for eksempel grammatikk 1, 2, 3),
- niv?plassering: Emner over 1000-niv? b?r generelt framst? som mer viderekomne eller avanserte enn emner p? lavere niv?er med hensyn til hva studentene skal kunne n?r emnet er avlagt, siden slike emner forutsetter at man allerede har noe h?yere utdanning bak seg.
L?ringsutbytte, undervisnings- og vurderingsformer skal henge sammen. Undervisning og pensum skal f?re fram til l?ringsutbyttet, og vurderingsformen skal v?re egnet for ? pr?ve kandidatene i graden av oppn?else av l?ringsutbytte. Et n?rliggende utgangspunkt for l?ringsutbytteformuleringer p? emneniv? kan derfor v?re hva man ber studentene om ? gj?re p? kvalifiseringsoppgaver og eksamen. Det kan ogs? opplyses om l?ringsutbytte som studentene tilegner seg gjennom l?ringsformene som brukes, men ikke sv?rt generelle ferdigheter som kan sies ? gjelde mange emner og som bedre uttrykkes p? programniv?.
Se mer utf?rlig om dette p? f?lgende nettside om l?ringsutbytter.
Alle studenter som best?r emnet, har oppn?dd l?ringsutbyttet. Karakteren viser graden av oppn?else i henhold til karakterbeskrivelsen.
2.5 Opptak og adgangsregulering
Her brukes fellestekster om at studenter m? s?ke og f? plass p? undervisningen, samt muligheten for ? s?ke opptak til studieprogram og ev. om ? bli enkeltemnestudent. Hvis man har en grense for minste antall p?meldte for at emnet skal tilbys, m? man opplyse om dette her.
For emner som kun tilbys til studenter som er tatt opp til et eller noen f? bestemte programmer, m? det v?re informasjon om dette. Dette vil gjelde for de fleste masteremner.
Hvis emnet har spesielle opptaksprosedyrer m? det opplyses om er. Dette kan for eksempel v?re at:
- studentene m? s?ke opptak til emnet via et eget nettskjema eller ved ? sende e-post
- det er bestemte regler for hvem som kan f? opptak til emnet eller hvordan de som s?ker opptak til emnet blir rangert
- det er egne s?knadsfrister for emnet.
2.6 Forkunnskaper - obligatoriske og anbefalte
Forkunnskaper er de grader og emner man m? ha tatt for ? kunne f? opptak til emnet. Krav om opptak til et bestemt program er ikke et forkunnskapskrav, men beskrives under Opptak og adgangsregulering.
Alle bacheloremner som forutsetter kunnskaper utover generell studiekompetanse, skal angi anbefalte eller obligatoriske forkunnskapskrav. Dette gjelder
- alle emner p? 1000-niv? som forutsetter kunnskaper tilsvarende c-spr?k
- alle emner som forutsetter kunnskaper tilsvarende an(dre emner in)nen h?yere utdanning, herunder alle emner p? 2000- og 3000-niv?. Kravene kan v?re
- til kunnskaper tilsvarende dem man tilegner seg p? bestemte emner
- til plassering i studiel?pet (for eksempel anbefales emner p? 3000-niv? lagt til siste studie?r)
- om at et visst antall studiepoeng (evt. innen et visst fag/disiplin) er avlagt (dette b?r av FS-tekniske grunner kun v?re et anbefalt krav).
Et emne kan spille ulik rolle i forskjellige emnegrupper. Studentene i en emnegruppe har andre emner innen samme fag/disiplin, mens studentene i en annen emnegruppe tar emnet som det eneste emnet innen dette faget/disiplinen. Et eksempel er dersom historieemner knyttet til et avgrenset geografisk omr?de tilbys til b?de historie-, spr?k- og omr?destudenter. Man m? derfor se p? alle emnegrupper der emnet skal inng?, f?r forkunnskapskravene formuleres.
2.7 Overlapp mot andre emner
Hvis man lager et nytt emne som innholds-/pensummessig helt eller delvis overlapper med eksisterende emne(r), m? man se om eksisterende emne(r) allerede overlapper med andre emner. Alle kjente overlapp skal registreres i FS. N?r emnebeskrivelser redigeres via EpN er det ikke mulig ? legge inn fritekst om overlapp i emnebeskrivelsen, men denne informasjonen hentes i Vortex fra det som er registrert av overlapp for emnet i FS. Enhetene melder inn overlapp n?r et emne opprettes via EpN, og fakultetet s?rger for at dette blir registrert i FS.
Overlapp settes normalt til 5, 10, 15 eller 20 studiepoeng etter vanlige avrundingsregler. At to emner overlapper med hverandre, er i seg selv intet hinder for at studenter tar begge emnene, men de vil ikke f? full studiepoengsuttelling for begge emnene.
P? et emne der studentene i tillegg til fellespensum kan velge mellom flere mindre (s?r)pensa om ulike tema, kan det v?re uhensiktsmessig at emnet overlapper med alle emner som har s?rpensaene som hovedtema. Studenten m? da selv passe p? at hun ikke velger et pensum/tema som overlapper med pensum p? et emne hun har tatt eller vet hun kommer til ? ta.
2.8 Undervisning
Det m? angis hva slags undervisningsformer som brukes (forelesning, seminar, gruppe) fordelt p? hvor mange (dobbelt)timer i hvilke deler av semesteret innenfor rammene fastsatt i Normer for undervisning, pensum og vurdering p? emner ved HF.
Hvis det forventes deltakelse p? seminarer/grupper i form av diskusjoner/samtaler/presentasjoner, b?r studentene forberedes p? dette.
Det kan ogs? st? hva den undervisningsfrie delen av emnet best?r i og hvordan studentene skal bruke denne til ? forberede seg til undervisningen, for eksempel at de m? forberede et litter?rt verk til hver undervisnings?kt. S?rlig p? emnene som studentene m?ter i f?rste studie?r p? universitetet (s?rlig p? bachelor), er det viktig at det framg?r at studiet omfatter mer enn deltakelse p? undervisningen.
I lys av studenttilbakemeldinger anbefaler fakultetet at det s?rlig p? bacheloremner som studentene m?ter det f?rste ?ret og p? emner med seminar- og gruppeundervisning, ogs? beskrives hvilken ikke-obligatorisk innsats som forventes i og utenom undervisningssituasjonen.
Obligatoriske aktiviteter og kvalifiseringsoppgaver
Under punktet Undervisning angis ogs? obligatoriske aktiviteters og kvalifiseringsoppgavers art og omfang samt kravene for ? f? dem godkjent.
For at en obligatorisk aktivitet eller kvalifiseringsoppgave skal godkjennes, kan det stilles formelle og/eller faglige krav til aktiviteten/oppgaven.
- Formelle krav kan v?re at det for eksempel kreves et minste antall sider, bibliografi og referanser til den i teksten, et bestemt oppsett, kapittelinndeling, at hele oppgaven eller alle sp?rsm?l er fors?kt besvart, at alle setninger er fors?kt oversatt og lignende.
- Faglige krav vil si at l?reren bed?mmer om aktiviteten/oppgaven tilfredsstiller faglige minstekrav.
Studentene m? f? vite hvilke formelle og/eller faglige krav som stilles for godkjenning enten i emnebeskrivelsen eller p? semestersiden eller p? annen m?te f?r aktiviteten starter.
En obligatorisk aktivitet / kvalifiseringsoppgave er gyldig de to neste gangene emnet tilbys hvis ikke annet st?r i emnebeskrivelsen.
Hvordan opplyse om minstekrav til oppm?te p? undervisning
Hvis undervisningen best?r av forelesninger og seminarer/grupper, kan man vurdere om et eventuelt krav til oppm?te skal gjelde samlet for begge typer undervisning, eller om oppm?tekravet bare skal gjelde for en av typene undervisning eller uttrykkes separat for begge. Angivelse av oppm?te felles for alle undervisningsformer, kan v?re uheldig hvis man anser at oppm?te p? begge eller s?rlig en undervisningsform er ?nskelig: Hvis det for eksempel er et samlet krav om minst 70 % oppm?te og undervisningen fordeler seg p? 28 timer forelesninger og 28 timer seminarer, beh?ver en som m?ter opp p? alle forelesningene, bare ? m?te opp p? 12 av seminartimene.
P? emner der det er vanlig at studenter fritas for eksempel for den praktiske delen av undervisningen fordi de behersker det praktiske fra f?r, b?r man overveie ? angi krav til oppm?te separat for henholdsvis forelesninger og seminarer/grupper.
Siden prosentangivelser av krav til oppm?te kan ende med tall med desimaler, kan man angi oppm?tekravet ikke med prosent, men med et absolutt tall. Krav om 70 % oppm?te
- p? 42 timer undervisning kan angis som oppm?te minst 30 timer.
- p? 28 timer undervisning kan angis som oppm?te minst 20 timer.
- p? 20 timer undervisning kan angis som oppm?te minst 14 timer.
Hvis man angir minstekrav til oppm?te som timer og ikke prosent, slipper man problemer hvis antall undervisningstimer m? endres, for eksempel p? grunn av l?rers sykdom.
2.9 Vurdering og eksamen
Man m? angi hvilke vurderingsform(er) som vurderingsordningen best?r av, og bruke de navn p? vurderingsformer som finnes i Normer for undervisning, pensum og vurdering p? emner ved HF: skoleeksamen, hjemmeeksamen, semesteroppgave, mappe, masteroppgave, muntlig eksamen, pr?veforelesning. ?nsker man ? bruke andre betegnelser med hevd i fagmilj?et, kan dette skje med formuleringer som for eksempel semesteroppgave i form av et essay.
Hvis instituttet praktiserer at stryk p? en del av eksamen medf?rer strykkarakter p? hele emnet, skal instituttet ta med formuleringen:
- Alle eksamensdeler m? v?re best?tt i samme semester for at samlet karakter p? emnet skal v?re best?tt.
Karakterberegning
Dersom det inng?r flere vurderingsformer i vurderingsordningen, skal det opplyses om vektingen mellom dem for utregning av endelig karakter. ?nsker man ? vurdere flere komponenter samlet, brukes vurderingsordningen mappe.
Arbeidene som inng?r i en mappe vurderes under ett og skal ikke vektes. Ingen enkeltarbeider i en mappe skal gis individuell karakter. Eventuell ikke-etterpr?vbar muntlig pr?ve skjer samtidig med karakterfastsettelsen og justerer ikke en forel?pig karakter. Justerende muntlig eksamen er bare tillatt p? masteroppgaveemner.
Eksamensspr?k
Det er viktig ? skille mellom spr?ket i eksamensoppgaver og i eksamensbesvarelser, da det ikke er noe automatisk samsvar mellom disse.
Er emnebeskrivelsen p? norsk, er det normale at oppgaven er p? nynorsk/bokm?l etter studentens valg og kan besvares p? norsk, dansk eller svensk etter studentens forgodtbefinnende. Alt annet som gjelder likt for alle kandidater, m? st? i emnebeskrivelsen, for eksempel
- hvis eksamensoppgaven ikke er p? nynorsk/bokm?l etter eksamenskandidatens valg, men p? enten nynorsk eller bokm?l eller et fremmedspr?k n?r oppl?ring i spr?ket er et l?ringsm?l;
- hvis eksamensbesvarelsen
- skal v?re p? enten nynorsk, bokm?l eller et fremmedspr?k n?r spr?ket er et l?ringsm?l,
- ogs? kan v?re p? engelsk eller et annet spr?k i tillegg til norsk, dansk og svensk
Er emnebeskrivelsen p? engelsk, skal det alltid opplyses om spr?ket i eksamensoppgaven og eksamensbesvarelsen.
Adgang til utsatt eller ny eksamen/vurdering
Det skal st? i emnebeskrivelsen hvis en semesteroppgave som har f?tt et best?tt eksamensresultat, ikke kan leveres p? nytt i bearbeidet form, jf. Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo ¡ì 5.6 (6) Man kan skrive inn f?lgende fellestekst:
- En semesteroppgave eller tilsvarende som er best?tt, kan ikke leveres p? nytt i bearbeidet form.
Det skal st? i emnebeskrivelsen til masteroppgaveemnene at en masteroppgave som har f?tt et best?tt eksamensresultat, ikke kan leveres p? nytt i bearbeidet form, jf. Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo ¡ì 5.6 (5). Man kan skrive inn f?lgende fellestekst:
- En masteroppgave som ikke er best?tt, kan leveres p? nytt bare ¨¦n gang, og da innen avtalt tidspunkt og i bearbeidet form. En masteroppgave som er best?tt, kan ikke leveres p? nytt i bearbeidet form.
3. Emnebeskrivelser for bestemte emnetyper
3.1 Heisemner
Heisemner er emner der undervisningen er felles for et bacheloremne og et masteremne (eventuelt med felles undervisning for et masteremne og et phd-emne).
Masteremnet forutsetter at studentene har en bachelorgrad, og det stilles derfor st?rre krav til refleksjon, til formuleringsevne, til teoretisk og metodisk forst?else og til hva studenten har av faktakunnskaper. Bachelor- og masteremnet kan skille seg fra hverandre i l?ringsutbyttet, ved ? ha forskjellig vurderingsform eller krav om forskjellig antall sider p? semesteroppgaven. Masteremnet kan dessuten ha et st?rre og/eller delvis annet, f.eks. mer teoretisk, pensum. Det m? v?re tydelig i emnebeskrivelsene at bachelor- og masteremnet skiller seg fra hverandre.
At heisemnene overlapper med hverandre, er i seg selv intet hinder for at studenter tar begge emnene, men de vil kun f? full studiepoengsuttelling for det f?rste av emnene de best?r. Hvis en student tar eksamen i mastervarianten av et heisemne der bachelorvarianten allerede inng?r i studentens bachelorgrad, kan ikke dette emnet inng? i mastergraden og studenten vil heller ikke f? studiepoengsuttelling for masteremnet. Heisemner b?r derfor ikke v?re obligatoriske i studiel?p, hverken p? bachelor eller master.
3.2 Robuste emner
Et robust emne er et emne som har et overordnet tema som for eksempel forfatterstudium, epokestudium eller aktuelt tema, men der det konkrete innholdet (forfatter, epoke, aktuelt tema) det undervises i veksler fra gang til gang.
Dersom studentene skal kunne ta flere temaer innenfor samme hovedtema i bachelor- eller mastergraden, m? det opprettes flere robuste emner innenfor samme hovedtema, for eksempel forfatterstudium 1 og 2. I s? fall er det viktig at det ikke blir overlapp mellom temaene i emne 1 og 2, og instituttet m? derfor s?rge for at samme tema ikke tilbys innenfor b?de emne 1 og emne 2, men at temaene holdes adskilt.
Det lagres semesterspesifikke emnebeskrivelser i Felles Studentsystem (FS), og man har derfor mulighet til ? gj?re mindre endringer av tekstene i emnebeskrivelsene fra semester til semester. For robuste emner skal hoveddelen av den informasjonen som skrives i "Kort om emnet" v?re dekkende for alle de ulike temaene som gis, men man kan i tillegg legge inn noe semesterspesifikk informasjon som beskriver det konkrete temaet som behandles det aktuelle semesteret. Det b?r i s? fall framg? tydelig hvilket semester det konkrete temaet gjelder for. Det semesterspesifikke innholdet for emnet kan ogs? legges inn p? semestersidene.
Dersom man ?nsker ? kunne finne informasjon via emnebeskrivelsen om hva som har v?rt de ulike temaene for et robust emne for de ulike semestrene, kan man lage en slik oversikt utenfor emnebeskrivelsen. Den kan lagres i emnemappa i Vortex og lenkes opp i emnebeskrivelsen under punktet "Kort om emnet".
L?ringsutbyttet for et robust emne skal v?re det samme for hele perioden emnet tilbys, og dette m? dermed formuleres p? en slik m?te at det vil v?re dekkende for de ulike temaene som tilbys innenfor emnets hovedtema.
Dersom et institutt ?nsker ? tilby emner med temaer som vil variere s? mye fra gang til gang at det er vanskelig ? se at det er samme emne, b?r ikke instituttet opprette dette som et robust emne men heller opprette et emne per tema som skal tilbys.