Anatomi utgj?r sammen med fysiologi, medisinsk biokjemi og ern?ringsl?re 30,5 ukeekvivalenter i modul 2. Undervisningen innen anatomi foreg?r med forelesninger, disseksjonskurs, makroanatomiske demonstrasjoner, seminarer, histologikurs, kurs i overflateanatomi/funksjonsunders?kelse samt noen gruppeoppgaver i form av LSB og TBL.
Anatomiundervisningen i MED2200 bygger p? anatomiundervisningen i MED1100, som omfatter generell histologi, grunnleggende embryologi og brysthulens anatomi. Ogs? disse temaene vil inng? i og kunne testes til anatomieksamen i MED2200. I tillegg til faktakunnskap legger undervisningen vekt p? forst?else av sammenhengen mellom struktur og funksjon. Studentene trenes i unders?kelse av anatomiske strukturer og deres funksjon p? modeller/medstudenter. Undervisningen er ogs? innrettet mot bildediagnostikk ved bruk av skivepreparater i ulike plan. Etter at humanbiologiblokken er gjennomf?rt har hele kroppen blitt undervist.
Overordnet lov og forskrift for eksamensgjennomf?ring
? Lov om universiteter og h?yskoler av 01.04.05 ¡ì¡ì3-9, 5-2 og 5-3.
? Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo
Fastsetting av eksamenstidpunkt
Eksamensdatoer fastsettes av Studieseksjonen. Etter semesterstart kan det ikke foretas endringer av datoene uten at alle involverte parter (studenter, undervisere og adm. personell) er forespurt, og er innforst?tt med de foresl?tte endringene.
Eksamensansvarlig
Modulutvalg
Eksamenskommisjon
Eksamenskommisjonsleder skal oppnevnes for tre ?r av gangen.
Oppnevning av ekstern sensor
If?lge forskrift om studier og eksamener ved UiO ¡ì 6-2 (3) oppnevner fakultetet ved studiedekan sensorer. En person kan oppnevnes som sensor til en eksamen og som klagesensor ved en annen eksamen.
Ekstern sensors rolle
Ekstern sensor skal representere et blikk utenfra p? fakultetets eksamensvirksomhet. Ekstern sensor b?r ha generell bakgrunn, gjerne som allmennpraktiker, og bidra til at det ikke stilles uhensiktsmessige detaljeringskrav. Ekstern sensor skal ikke eksaminere, men har anledning til ? stille sp?rsm?l. Ved eventuell uenighet om endelig vurdering skal ekstern sensor ha avgj?rende myndighet.
Eksamen
Eksamen i anatomi i MED2200 er en samlet eksamen der studentene kan testes i hele anatomifaget. Eksamen er muntlig, og normal varighet er 45 minutter, fordelt mellom de tre omr?dene makroskopisk anatomi, mikroskopisk anatomi og funksjonsunders?kelse/overflateanatomi. Utsp?rringen ledes av eksaminator, men ekstern sensor kan ogs? stille egne avklarende sp?rsm?l. Hver del av eksamen er normert til 15 minutter, men det kan avvikes fra dette dersom det er behov for noe mer tid for ? avklare best?tt/ikke best?tt eller dersom praktiske forhold forsinker eksamineringen.
Eksamen er ?pen for medisinstudenter p? alle kull ved Universitetet i Oslo, samt for leger med gyldig autorisasjon i Norge. Maksimalt antall tilh?rere, inkludert medbrakt modell, er begrenset til 10. Dette for at ekstern sensor og eksaminator skal ha tid til ? kontrollere tilh?rernes identifikasjon, samt kontrollere at det ikke tas bilder eller gj?res opptak eller lignende under eksamen. Selv om kandidaten ytrer ?nske om det, skal det ikke slippes inn flere tilh?rere enn 10. Kandidaten skal m?te til et p? forh?nd oppgitt tidspunkt, og skal ikke gj?res kjent med eksamensrom og dermed hvem som er eksaminator og ekstern sensor f?r eksaminasjonen.
Makroskopisk anatomi eksamineres som hovedregel f?rst. Kandidaten f?r fremlagt ett eller flere anatomiske v?tpreparater, eventuelt med tillegg av skjelettdeler eller modeller. Det kan eksamineres i mer enn ett omr?de av kroppen, for ? oppn? st?rre testbredde. Kandidaten skal kunne gjenkjenne og beskrive anatomiske strukturer med korrekte betegnelser og vise forst?else av vevets oppbygning, kar- og nerveforsyning, lymfedrenasje og funksjonelle sammenhenger.
Mikroskopisk anatomi eksamineres deretter, der kandidaten unders?ker og beskriver snittet ved bruk av vanlig lysmikroskop. Det kan ogs? v?re aktuelt ? eksaminere p? elektronmikroskopibilder som har v?rt benyttet i kursundervisningen. Eksaminator og sensor ser preparatet digitalt p? skjerm.
Det eksamineres p? ett eller to snitt. Det legges vekt p? evne til ? gjenkjenne vev og organer, ? systematisk observere og beskrive ulike elementer i organet og ? forklare sammenhenger mellom mikroskopisk struktur og funksjon.
Funksjonsunders?kelse/overflateanatomi er tredje del av eksamen, og vil normalt eksamineres til sist. Kandidaten har ansvar for ? stille med en medbragt modell for unders?kelsen. Dette er en medstudent eller en lege. Kandidaten testes i funksjonsunders?kelse av ett bestemt avsnitt av kroppen. Det legges vekt p? forst?else av anatomiske strukturer, fysikalske egenskaper og den funksjonelle betydningen av disse. I forbindelse med dette kan det ogs? stilles sp?rsm?l om nerveforsyning (forventet funksjonsutfall, dermatomer), karforsyning og karenes forl?p samt projeksjoner av underliggende organer og strukturer. Av ferdigheter testes evne til inspeksjon og forst?else av hvordan man praktisk kan teste eksempelvis bevegelighet i ledd eller om anatomiske strukturer som eksempelvis leddb?nd, menisker og lignende er intakte.
Sensur
Rett etter eksaminasjonen diskuterer ekstern sensor og eksaminator hvordan kandidatens prestasjoner skal vurderes. Ekstern sensor kan ta uformelle notater under eksamen som st?tte for vurderingen. Ordin?rt formidles karakteren for kandidaten umiddelbart etter eksaminasjonen, f?r neste kandidat tas inn, men hvis det er hensiktsmessig kan det skje senere p? dagen. Formidling av sensur til kandidaten skjer uten publikum til stede. Kandidatenskal skal f?rst f? anledning til ? gi sine refleksjoner om eksaminasjonen og vurdering av egne kunnskaper og prestasjoner. Deretter formidles karakteren, og begrunnes med en muntlig tilbakemelding p? kandidatens prestasjon p? de ulike omr?dene.
Kandidatens samlede prestasjon bed?mmes etter karakterskalaen A-F, etter f?lgende kriterier:
A: Best?tt. S?rdeles god besvarelse, som viser s?rdeles god kunnskap og forst?else samt s?rdeles gode ferdigheter og evne til resonnement.
B: Best?tt. Meget god besvarelse, som viser meget god kunnskap og forst?else samt meget gode ferdigheter og evne til resonnement.
C: Best?tt. God besvarelse, som viser som viser god kunnskap og forst?else samt gode ferdigheter og evne til resonnement.
D: Best?tt. Mindre god besvarelse, som viser delvis god og sikker kunnskap og forst?else, samt delvis gode ferdigheter og evne til resonnement, men der det er flere mangler og svakheter i besvarelsen.
E: Best?tt. Svak besvarelse med mangler i sentral kunnskap eller forst?else og/eller ferdigheter og evne til resonnement.
F: Ikke best?tt. Besvarelsen har betydelige mangler p? flere omr?der med manglende kunnskap og forst?else om sentrale temaer, eller manglende evne til resonnement og anvendelse av kunnskap.
Skillet mellom best?tt og ikke best?tt skal ligge p? samme niv? som f?r innf?ring av karakterer. Det gis ikke poengsummer ved bed?mmelsen. Karakterer fastsettes etter en omhyggelig skj?nnsmessig vurdering, i henhold til de ovenfor angitte kriterier for hvert karaktertrinn.
Kvalitetssikring av sensur og eksaminasjon
N?r ekstern sensor deltar flere dager i eksamensperioden (eller i flere eksamensperioder) skal vedkommende rullere mellom flere eksaminatorer, og gi tilbakemeldinger for ? sikre mest mulig lik eksaminasjon.
Hver eksamensdag holdes et evalueringsm?te der erfaringer og vurderinger diskuteres med alle eksterne sensorer og eksaminatorer til stede.
Eksaminator skal v?re ansatt i vitenskaplig toppstilling ved seksjon for anatomi, og ha deltatt i undervisningen i b?de mikro-, makroanatomi og overflate/funksjonsunders?kelse. Dette sikrer god kjennskap til forventet prestasjonsniv? hos studentene. Emeriti kan ved behov inng? som eksaminatorer. Videre skal eksaminator selv ha best?tt en fullverdig eksamen i anatomi, og skal godkjennes av b?de undervisningsleder i anatomi og av eksamenskommisjonens leder. Eksaminatorene skal som hovedregel delta i faglige kollokvier og forberedelser til eksamen, der eksaminasjonsstrategi og konkrete eksempler som synliggj?r skillet mellom best?tte og ikke best?tte prestasjoner skal diskuteres.
Transparens i gjennomf?ring og karaktersetting ved eksamen sikres delvis ved tilstedev?relse av publikum. I tillegg vil de tilstedev?rende studenter f? verdifull innsikt i hvilken type kunnskap som vektlegges til eksamen, som st?tte for eget studiearbeid og forberedelse til eksamen.
Klagebehandling
Klage p? karakterer
Det er ikke anledning til ? klage p? karakteren ved muntlig eller klinisk eksamen jf. universitets- og h?yskoleloven ¡ì 5-3.
Klage p? formelle feil
Som hovedregel kan en student klage p? formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er, eller burde v?re, kjent med det forhold som begrunner klagen jf. universitets- og h?yskoleloven ¡ì 5-2.
Klager p? formelle feil utredes av Studieseksjonen, og studiedekan/programleder fatter en beslutning i saken. I praksis gj?res dette ved at Studieseksjonen sender klagen fra kandidaten til leder av eksamenskommisjonen/eksaminator/ekstern sensor for en uttalelse. Studiedekan/programleder vurderer klagen p? bakgrunn av klagen fra kandidaten og uttalelsen fra leder av eksamenskommisjonen/eksaminator/ekstern sensor. Dersom man finner at det har skjedd formelle feil ved eksamen, vil det settes i verk tiltak for ? rette feilen. Dersom klagen ikke tas til f?lge, sendes saken til UiOs nemnd for studentsaker for avgj?relse.
Alle sp?rsm?l fra kandidatene vedr?rende klage p? sensur og formelle feil skal rettes til Studieseksjonen. Dersom eksamenskommisjonen/fagl?rere/eksaminatorer f?r henvendelser vedr?rende dette, bes det om at kandidaten henvises til Studieseksjonen.
Utsatt eksamen/kontinuasjonseksamen
Som hovedregel gjennomf?res utsatt eksamen/kontinuasjonseksamen fem-seks uker etter ordin?r eksamen for h?stsemesteret og siste uke f?r p?f?lgende semesterstart for v?rsemesteret.
I utgangspunktet skal utsatt eksamen/kontinuasjonseksamen ha den samme eksamensformen som ordin?r eksamen.