Kva forventar vi av rettleiarane?
Fysisk institutt ?nskjer at masterstudentar skal f? god og f?reseieleg rettleiing som hjelper dei til ? f? best muleg l?ringsutbytte. Sidan tilsette p? instituttet kan ha ulike erfaringar, har studieadministrasjonen, leiinga og utdanningsutvalet vorte samde om nokre retningsliner for rettleiing av masterstudentar.
Hovedpunkt
-
Rettleiarar har ansvar for at prosjektplanen (prosjektbeskrivelsen) blir utarbeidd i fellesskap mellom student og rettleiar, og at planen blir eit nyttig verkty for ? f?lgje opp prosjektet for resten av masterstudiet.
- I tillegg til regul?re rettleiing b?r rettleiarar og student m?tast to gonger i semesteret dei siste tre semestra for ? f?lge opp progresjonen med prosjektet og avklare forventingar for vidare arbeid og Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@.
- Masterstudiet skal f?rst og fremst ende opp i ei masteroppg?ve. Publisering av vitskaplege artiklar skal vera ein bonus som blir prioritert l?gare enn masteroppg?va i seg sj?lv.
- Masterstudiet har mange ulike l?ringsutbytte. Rettleiar har ansvar for ? hjelpe studenten med ? opp? alle, men det finns felleskurs som st?ttar rettleiarane p? nokre omr?de.
- B?de rettleiarar og studentar kan med fordel lese desse retningslinene f?r masterarbeidet startar.
Prosjektplanen (prosjektbeskrivelsen)
I l?ringsutbyttene st?r det at studenten "... kan planlegge og styre et forskningsprosjekt". Et viktig grunnlag for denne l?ringen er at det legges nok arbeid inn i prosjektbeskrivelsen i f?rste semester.
Prosjektplanen skal vera eit verkty som hjelper studenten med ? planlegge og strukturere arbeidet med oppg?va. Difor m? studenten delta aktivt i skriveprosessen og forst? innhaldet i planen og f? eigarskap til den, sj?lv om rettleiar ofte m? bidra mykje i starten. Etter kvart som prosjektet skrir fram og utviklar seg, kan prosjektplanen reviderast. Det er viktig at planen inneheld tidsplanlegging for dei to ?ra masterstudiet g?r over. Prosjektplanen b?r ha tydelege milep?lar og fristar som b?de student og rettleiar f?lgjer opp undervegs, da er sjansane store for at studiet blir fullf?rt p? normert tid.
Progresjon og avklaring av forventingar
Gjennom heile masterstudiet er det viktig at student og rettleiar har ein open dialog om kva dei forventar av prosjektet og kvarandre. Viss studenten skal l?re seg spesiell teori, eksperimentelle metodar eller numerisk modellering, kor mykje skal studenten l?re p? eiga hand og kor mykje skal rettleiaren bidra med? I kva periodar skal rettleiar eventuelt bidra?
For dei fleste vil det vera lurt ? avtale ei fast tid kvar veke der student og rettleiar snakkast om alt fr? sm? avgjerder og kommentarar til meir omfattande rettleiing. Vi vil ogs? r? rettleiarar og student til ? ?yremerke to m?ter kvart semester til ? snakke spesielt om korleis progresjonen er opp mot prosjektplanen, kva som skal skje framover for ? oppretthalde eller betre progresjonen, og kva rettleiar og student forventar av kvarandre i dette arbeidet.
Risikohandtering
Mykje kan skje i eit forskingsprosjekt. Rettleiar og student b?r lage ei liste over alt som kan g? galt (utstyr kan g? sund eller ikkje bli levert, laben kan bli utilgjengeleg, godkjenning kan kome for seint, det kan ta lang tid ? finne feil i programkoden, osv.), og konkrete planer for kva som b?r gjerast om det skulle skje. Da er det st?rre sjanse for ? rekke innleveringsfristen sj?lv om noko skulle g? gale. Det er ikkje alltid muleg ? f? utsetting av fristen.
Masteroppg?va er noko anna enn ein PhD
Sj?lv om eit masterstudium og eit PhD-studium deler fleire l?ringsutbytter, er det viktige skilnader mellom dei to. Den mest opplagte er at masteroppg?va er langt mindre i omfang og at studenten har mykje kortare tid p? seg til b?de l?ring, modning og produksjon. Masterstudentar treng ogs? som regel tettare oppf?lging. Den viktigaste er likevel at eit masterarbeid ikkje treng ? vera vitskapleg publiserbart. Det er sj?lvsagt kjempeflott om prosjektet etter kvart kan munne ut i ein vitskapleg artikkel, men dette b?r vera ein bonus og ikkje noko som blir prioritert framfor masteroppg?va i seg sj?lv.
Masterstudiet skal ha mange ulike l?ringsutbytter
Masterstudentane v?re skal tileigne seg mange ulike l?ringsutbytter (sj? "Kva l?rer du" p? programmet ditt). Dei skal f? kunnskapar om fag og forskingsmetodar, og ferdigheiter til ? bruke kunnskapar og metodar til ? l?yse nye problem og presentere resultata. Dei skal ogs? utvikle generell kompetanse til b?de sj?lvstendig arbeid og deltaking i fagfellesskapet, og ei reflektert haldning til forsking, vitskap og forskarars rolle og ansvar i samfunnet. Rettleiarar har difor eit breitt mandat som g?r utover ? s?rge for at studenten kjem i hamn med sj?lve oppg?va.
Fakultetet har sett i verk fleire tiltak for ? st?tte rettleiarane i dette arbeidet. ?Writing Science? gir studentane oppl?ring i ? skrive vitskapleg og er obligatorisk for masterstudentar i fysikk og elektronik. Det finns ogs? eit minikurs i bruk av bibliotek, og studentane b?r oppmodast til ? ta emnet i vitskapsformidling ?MNKOM4000 ¨C Formidling og vitenskapsjournalistikk?, eller liknande kurs gjeve av karrieresenteret.