Rapportmal for egenevaluering av studieprogram

Egenevalueringen skal p? bakgrunn av en tilstandsrapport (se punkter nedenfor)

  1. vurdere programmets l?ringsutbytte beskrevet i programbeskrivelsen n?r det gjelder faglig innhold, undervisningsformer og vurderingsordninger
  2. oppsummere vesentlige tiltak/endringer underveis (gjerne dokumentert i r?dsreferater)
  3. ha en sammenfattende begrunnelse for programmets videref?ring, med forslag til tiltak for videreutvikling, eller nedleggelse av programmet.  

F?lgende punkter b?r vurderes (omr?der som utmerker seg i positiv eller negativ retning kan kommenteres i rapporten):

Underpunktene med noe tekst og forslag til bakgrunnsdokumenter er ment som en hjelp til refleksjon ved behov.  

Programledelsen er ansvarlig for egenevalueringen, men vurderer om det er behov for en saksbehandler for ? hjelpe programledelsen i prosessen. Det er foresl?tt en ansvarsfordeling (markert med p/s), men det er opp til hvert enkelt program ? bli enige om dette. For tverrfaglige programmer som er delt mellom institutter og/eller fakulteter kan man vurdere ? fordele ansvaret p? flere der det er hensiktsmessig. 

  • p = programleders ansvar
  • s = saksbehandlers ansvar

Intensjonen med programmet: Helhet og sammenheng (p/s)

Kort beskrivelse av helhet og sammenheng i studieprogrammet (sammensetningen av emner).

  • Instituttets strategi og/eller operasjonalisering av MNs strategi/verdier/kvalitetsmark?rer, som bygger p? UiOs strategi

  • Med Interact har alle studieprogrammene p? MN blitt revidert og omstrukturert for ? skape en robust, tverrfaglig utdanning med utgangspunkt i hvilke ferdigheter studentene kommer til ? trenge i en livslang arbeidskarriere. MN-fakultetets m?l er at studenten skal lykkes faglig og profesjonelt og ved ? omstrukturere studieprogrammene gjennom en baklengsmodell tar man utgangspunkt i hva programmene mener at studentenes l?ringsutbytte/m?lsetninger er og ser p? utdanningene i et helhetsperspektiv. Det inkludere ? se hvilke faglige og generiske l?ringsutbytter/m?lsetninger som er viktig for at studenten skal lykkes faglig og profesjonelt.  

    Relevant nettside:

    https://www.mn.uio.no/om/organisasjon/adm/prosjekter/interact/baklengsdesign/

    Hvilke konkrete endringer har ditt program gjort i denne prosessen?

    • Utdanningsmeldingen 2016-2017, ?kapittel Programrevisjon? beskriver arbeidet med nye/reviderte programmer.
    • Utdanningsmeldingen 2019, ?kapittel 2. Utgangspunkt for MNs arbeid med utdanning? med kort beskrivelse av helhetlig utvikling av utdanningene med tre hovedomr?der: helhetstankegang, l?ringsmilj? og ansattmilj?.

Utdanningsmeldinger MN 2016-2020

  • "Hva skal en .... (feks kjemiker).. v?re? M?ter programmet dette sp?rsm?let p? en god m?te? Fanges dette godt opp i l?ringsutbyttet for programmet? Er l?ringsutbyttet for programmet hensiktsmessig?
  • Tverrfaglige studieprogrammer/studieprogrammer delt mellom institutter (p? MN og andre fakulteter): Vurdere hvordan tverrfagligheten fungerer,  hvordan fungerer Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et mellom fagmilj?ene?

L?ringsm?l: Undervisnings- og vurderingsformene (p)

Kort oppsummerende beskrivelse av undervisnings- og vurderingsformene.

  • Dok: om hvilke undervisningsformer og vurderingsformer som brukes og hvorfor (kan emneevalueringer/ sluttevalueringer av emner brukes som grunnlag?)
  • Dok: Diskusjoner med/rapporter fra ekstern(e) programr?dgiver(e)

M?lgruppe/rekruttering (s)

En Tableau-tabell med oversikt over antall//niv?/forkunnskaper, se for eksempel Studieprogramlederrapporten (husk innlogging med brukernavn@uio).

Bakgrunnsdokumenter og stikkord kan v?re:

Fagmilj? (p)

Kort beskrivelse som godtgj?r at de publiserende l?rerne knyttet til programmet tilfredsstiller de kvantitative kompetansekravene i NOKUTs studietilsynsforskrift ¡ì 2¨C3.

  • Dok: hvem underviser p? programmene, hvor mange er faste, hvor mange er ?forskere? osv..

Internasjonalisering (s)

Oversikt over studentmobilitet og tilbud p? engelsk.

Studentmobilitet:

  • Statistikk fra Tableau (Antall kvalifikasjoner med utvekslingsopphold, ogs? UNIS (forslag kommer)) KD har som m?l at 20% av studentene med avlagt grad skal ha v?rt p? utveksling. Hvordan ligger programmet an i forhold til dette? Hvordan er trenden? Se for eksempel i Tableau:
  • Dokumentasjon p? studentenes mulighet til ? reise ut, hvilke land osv. og hvilke studenter som kan komme hit, avtaler, tiltak for ?kt mobilitet. Punkter til hjelp for prosessen kan v?re:
    • Hvilke tiltak har programmet gjort for ?ke studentmobiliteten?
    • Utvekslingsavtaler - Har programmet faglige relevante og praktisk mulige utvekslingsavtaler? Benytter studentene seg p? disse avtalene? Er det et behov for andre/nye avtaler?

Tilbud p? engelsk:

  • Emnetilbud p? engelsk - internasjonalisering hjemme. Har programmet et emnetilbud p? engelsk? Er dette tilbudet tilgjengelig for innreisende utvekslingsstudenter slik at de studenten som ikke reiser p? utveksling kan m?te internasjonale medstudenter og skape et internasjonalt "klasserom"? Se for eksempel i Tableau:
  • For masterprogrammer: har programmet internasjonale studenter og hva man gj?r for ? integrere disse?
  • Har programmet andre former for internasjonal aktivitet som kan trekkes frem, for eksempel And?ya, feltarbeid i utlandet osv.?

Arbeidslivsrelevans (p/s)

Dokumentasjon p? om og hvordan studentene er knyttet til arbeidslivet, kort beskrivelse av det som er relevant:

  • tilbud om praksis i studiet innenlands og utenlands
  • Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med eksterne om masteroppgaver
  • bruk av arbeidslivsrepresentanter i undervisningen

Eventuelt innsamlede kommentarer fra ?mottakere?: masterprogram/ph.d.-program/arbeidsliv (f?rste kull med kandidater fra nye/reviderte bachelor- og masterprogrammer ferdig p? normert tid v?ren 2020). 

L?ringsmilj? og programtilh?righet (s)

Kort beskrivelse av tiltak / hvordan det legges til rette for l?ringsmilj? og programtilh?righet.

  • Fellesdokument for MNs arbeid med l?ringsmilj?, holdninger og verdier, samt notat om hvordan dette kommer til uttrykk p? instituttene, eventuelt gjennom en sp?rreunders?kelse av studentens tilh?righet til studiemilj?et.

En forutsetning for at kandidatene/studentene skal lykkes faglig og profesjonelt er et trygt l?ringsmilj? basert p? tillit, som oppmuntrer og legger til rette for verdier som:

  • Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ og deling
  • personlig utvikling og mangfold
  • entusiasme for fag
  • l?ringslyst

M?let er at dette skal motivere den enkelte til fremragende prestasjoner og bidra til ? forme det samfunnet som ligger foran oss. Ikke minst er det viktig ? oppmuntre mangfold og individuell personlig utvikling. I et studentmilj? som preges av slike verdier vil sv?rt mye av l?ringen kunne foreg? studentene i mellom. Dette er derfor en m?te ? tilrettelegge for individtilpasset l?ring, selv i store emner, og hjelpe studentene med ? kjenne faglig og sosial tilh?righet.

Det m? bevisst tilrettelegges for at visjonen skal v?re realiserbar og fakultetets ?kte fokus p? mottak av studenter, programseminarer og ForVei er konkrete initiativer i denne retningen. Dette stimuleres ytterligere ved bevisstgj?ring av studentene og tilrettelegging fra fakultetets/instituttenes side (hentet fra Interact beskrivelse av l?ringsmilj?et).

Relevante nettsider:

Ressurser/infrastruktur (s)

Beskrivelse der det er spesielle behov.

Universell utforming og tilrettelegging (s)

Beskrivelse av universell utforming og tilrettelegging for funksjonshemmede studenter (der det er relevant).

Deltakernes vurdering (p/s)

Det er ikke et krav om s?rskilt innhenting av nye studenttilbakemeldinger i forbindelse med periodisk programevaluering. Man kan basere seg p? annet evalueringsmateriale som er opparbeidet i perioden gjennom Studiebarometeret, emneevalueringer og annet. Man st?r uansett fritt til ? organisere eventuell ny innhenting av studenttilbakemeldinger p? en m?te som er hensiktsmessig for form?let, se Verkt?ykasse for studentevaluering.

Resultater fra studiebarometeret:

Studiebarometeret (eller lignende) kan v?re til hjelp for ? analysere og reflektere over tendenser og utviklingstrekk i studieprogrammene gjennom ?rene. Om funnene ikke gir en tydelig indikasjon p? kvaliteten p? studieprogrammet kan de likevel brukes i samtaler med studenter som kan gi en dypere forst?else av eventuelle interessante momenter. Se for eksempel:

Viktig ? huske p?:

  • Studiebarometeret er en ?rlig unders?kelse som "kun" g?r til 2.-?rs-studenter (p? bachelor- og 2.-?rige masterprogrammer, og til 2-. og 5.-?rs-studenter p? 5-?rige masterprogrammer og profesjonsutdanninger). Det vil si at for bachelorprogrammer er det ingen som har v?rt i 4.-6. semester n?r de har besvart unders?kelsen.
  • Selv om studentene blir bedt om ? reflektere over hele studiel?pet sitt er det mange indikasjoner p? at studiebarometeret gir et ?yeblikksbilde (fra 3. semester p? bachelor).
  • Ikke alle programmer har resultater fra studiebarometeret hvert ?r p? grunn av sm? kull og/eller lav svarprosent.

 Forslag til samtale-/diskusjons-/intervju-tema:

  • Studentenes kjennskap til programmenes l?ringsutbytte og/eller studentene kjennskap til hvordan emnenes l?ringsutbytte er koblet til programmenes l?ringsutbytte.
  • Studentenes opplevelse av sammenheng mellom l?ringsutbyttebeskrivelser, vurderingsform og aktiviteter.
  • Studentens opplevelser av et inkluderende faglig godt l?ringsmilj?.
  • Studentens opplevelse av et studieforl?p som styrker deres generiske ferdigheter og gj?r studentene tryggere i en jobbs?ker situasjon.
  • Studentens opplevelser av muligheter for ? f? internasjonal erfaring.
  • Studentenes opplevelse av digitale verkt?y som en del av studiehverdagen.

Oppn?dde resultater (s)

Oversikt over karakterer p? sentrale emner, stryk, frafall, gjennomf?ring. Se for eksempel Tableau:

Publisert 15. feb. 2021 16:34 - Sist endret 9. sep. 2022 14:04
Del p? e-post