Vi har gjennomf?rt til sammen 5 intervjuer i l?pet av h?sten 2021, med til sammen 11 13 studenter:
- 2 fokusgruppeintervjuer og 1 individuelt. Denne studentgruppen startet masterstudiet h?sten 2020 og var i sitt tredje semester ved intervjutidspunktet.
- 2 fokusgruppeintervjuer med studenter som leverte masteroppgaven i 2021.
Fokusgruppenes st?rrelse var mellom 1 og fem deltakere. Vi inviterte i f?rste omgang niv?koordinatorene til ? foresl? kandidater som hadde pekt seg ut som aktive deltakere i undervisningen og som underviserne mente kunne bidra med relevante og utdypende refleksjoner over sine erfaringer.
Den opprinnelige planen var ? gjennomf?re f?rre intervjuer med flere deltakere, men dette viste seg ? v?re vanskelig, delvis p? grunn av tidspress for studentene i forbindelse med skriving av masteroppgaven, delvis i forbindelse med problemstillingen knyttet til pandemien.
Alle studieretningene er representert blant informantene- Det totale studentantallet er lavt, og s?ledes ikke representativt, noe som heller ikke var intensjonen med disse intervjuene. Gjennom dybdeintervjuene ?nsket vi derimot ? f? belyst noen viktige tema gjennom utvalgte studentstemmer.
Av anonymitetshensyn har vi valgt ? oppsummere det som kom frem gjennom intervjuene i generelle ordelag og som er relevant p? tvers av de fire studieretningene, og vi utelater her det som gjelder spesifikt for enkelte studieretning (spesifikke tilbakemeldinger vil evt. bli gitt til niv?koordinator for den studieretningen det gjelder).
Det ble ikke gjort opptak av intervjuene, det ble tatt notater underveis (av 1-2 ?sekret?rer?).
Pandemien ble ikke noe hovedtema i noen av intervjuene, men nevnes i alle. Dette tema er i liten grad tatt med i oppsummeringen nedenfor, men nevnt der det fremheves som s?rlig avgj?rende. Det som trekkes frem som utfordrende aspekter ved studiesituasjonen mer generelt p? grunn av pandemien er
- Opplevelse av ? v?re alene
- Usikkerhet og ?pr?vekanin-opplevelse? i f?rste runde med nedstengning
Tilbakeblikk p? studiet - generelt
Studentene uttrykker i hovedsak at det ?ble bedre enn forventet?. De fleste gir uttrykk for at oppstarten var veldig god, og at emneansvarlige ga relevant og nyttig informasjon i starten, blant annet om hva som ble forventet av innsats p? master (MA) sammenliknet med bachelorstudiet (BA). Noen av informantene savnet imidlertid en tydeligere felles kommunikasjon i starten av f?rste semester som begrunnet og forklarte hvorfor studiet var lagt opp slik det var. Det ville gjort det enklere ? orientere seg i et sammensatt studieprogram med mange elementer.
Underviserne omtales som omsorgsfulle, vennlige, faglig dyktige og gode til ? formidle. Noen av underviserne trekkes frem som spesielt gode til ? koble det faglige innholdet opp mot aktuelle nyhetssaker. Dette erfares som spesielt nyttig og interessant. Alle informantene beskriver masterstudiet som overveiende teoretisk orientert, og at dette er b?de som forventet og at de liker det. Flere gir imidlertid uttrykk for at praksis og anvendelse av teori godt kunne ha v?rt tematisert noe mer i forelesningene ¨C dette gjelder generelt gjennom hele programmet. Mer ?ferskt? og aktuelt fagstoff (nyere kilder) og eksempler fra nyere forskning etterlyses. Mye av pensum best?r av kompliserte artikler p? engelsk, der ikke alle er av nyere dato. Studentene ettersp?r nyere artikler p? pensum samt en tydeligere begrunnelse fra emneansvarlige for hvorfor de ulike delene av pensum er valgt og hvorfor det er viktig at studentene leser akkurat disse.
At det legges til rette for dialog og mulighet for sp?rsm?l/svar i forelesningene blir fremhevet som veldig positivt.
Opplevelsen av at med-studentene er engasjerte, aktive og at de ?vil l?re og v?re her? er et viktig element i opplevelsen av studentenes opplevelse av ? g? p? et velfungerende masterprogram.
Det st?rste l?ringsutbyttet ligger seminarer og gruppearbeid (for eksempel praktiske case-oppgaver). Seminarene er en s?rlig viktig arena for dialog, studentaktiv l?ring og gjennomarbeiding av fagstoff. I tillegg hadde disse en viktig funksjon ved ? v?re viktig av sosiale hensyn og for ? bli kjent med hverandre. Flere mener at det burde v?rt mer likt fordelt mellom forelesninger og seminarer, og at disse burde v?re mer sammenvevet enn hva de er i dag b?de i tid og tematisk. Noen p?peker at studentenes egne erfaringer kunne ha blitt brukt som ressurs/eksempler i undervisningen i mye st?rre grad enn det gj?res.
Det er godt samsvar mellom emnebeskrivelsene og det som faktisk foreg? i undervisningen. Flere av informantene mener imidlertid at det er vanskelig ? forst? rekkef?lgen p? emnene og sammenhengen mellom dem, s?rlig gjelder dette metodeemnet (se eget avsnitt nedenfor). Det er ogs? noen av studentene som mener at det har v?rt klar informasjon om hvordan studiet er lagt opp og hvorfor hele veien. Det p?pekes at det oppleves som krevende n?r flere emner g?r samtidig, s?rlig n?r det er krevende arbeid med innleveringer samtidig p? ulike emner. Samtlige av informantene anbefalte bedre koordinering av frister, innlevering og undervisningsaktiviteter p? tvers av emner. Noen ganger har v?rt litt overlapp i undervisningsinnhold b?de mellom BA og MA og mellom ulike emner. Det at l?restoff gjentas er nyttig for de som har BA fra annen institusjon, men lite nyttig for de som har tatt BA ved Institutt for pedagogikk (IPED).
Studentene problematiserer hvordan emneevalueringer blir fulgt opp ¨C her er det varierte erfaringer. Noen opplevde at svarene ble lest grundig, lyttet til og det at f?rte til endring, mens andre opplevede det motsatte. Noen beskriver emneevalueringer som ?noe som bare m?tte gj?res, men som det ble lagt lite i fra undervisernes side?.
Det er i hovedsak god sammenheng mellom arbeidsm?tene underveis og vurderingsform til slutt, det gis konkrete eksempler p? at man i mange emner f?r obligatoriske innleveringer underveis som gir reell ?velse til sluttvurderingen. Studentene liker godt det de erfarer som bredde og variasjon i vurderingsformer
Et tilbud om ? komme tilbake til studiestedet senere hadde v?rt fint sies det, gjerne et alumnitilbud.
Instituttet kan bli flinkere til ? formidle til allmennheten hva dette studiet er og at det er en viktig utdanning med tanke p? arbeidslivspedagogikk, menge tror at pedagogikk bare handler om barn og skole. Noen mener relevant info for de som g?r p? programmet er spredd p? litt for mange steder (canvas, kunngj?ringer, e-post mm), og at dette kunne v?rt samlet p? ett sted.
P? sp?rsm?l om masterstudiet har bidratt til endring i tenke- og handlem?ter svarer alle studentene bekreftende. Studentene synes de har l?rt mye faglig, men de har ogs? utviklet seg p? et mer personlig plan. Eksempler p? konkretiseringer er trygghet i at mye l?res p? arbeidsplassen, flere f?ler seg tryggere p? egen kompetanse, noen sier at de generelt har blitt rausere og mer ?pne. Det er l?rerikt ? delta i en sammensatt gruppe er et utsagn som g?r igjen, slik erfarer man hvor mye man kan l?re av hverandre. Videre sies det at de har blitt mer kritiske til informasjon som blir gitt, mer glad i ? lese, opptatt av ? sjekke kilder, finne ut av ting. De er blitt mer motivert til ? fortsette ? fordype seg faglig, l?rt studieteknikker, blitt bedre p? ? hente ut info og se sammenhenger. Dessuten har de blitt bedre til ? dr?fte implikasjoner og komplikasjoner, diskutere med andre, og lytte til andres standpunkter. Flere hevder ogs? at de har l?rt mye om arbeidsprosesser, om hvordan man kommer frem til et resultat i fellesskap, ?hva som fungerer for deg selv og hva som f?r andre til ? blomstre?.
Metodeemnet
Metodeemnet oppleves som alt for omfattende. B?de selve eksamensformen og undervisningsopplegget underveis tok mye tid og det skulle leveres mange oppgaver underveis. Studentene stiller sp?rsm?lstegn ved at det var fire timers skoleeksamen knyttet til metodeemnet, st?r ikke i stil til st?rrelsen og bredden p? emnet. Studentene foresl?r at underveisvurderinger i stedet, og mer ?utforskende og praktiske vurderinger?, som kunne hjelpe dem med ? koble teori og praksis bedre ¨C ?l?re hvordan vi gj?r det?.
Flere mener at plasseringen av emnet er uheldig, her er det ulike synspunkter og begrunnelser knyttet til ulike fordypninger. En generell kommentar p? tvers av fordypningene er at emnet er s?pass krevende at det er vanskelig ? f? tid til noe annet. Metode-emnet karakteriseres som langt mer ?stressende? enn de andre emnene. Studentene stiller sp?rsm?lstegn ved plasseringen av metodeemnet, det er litt variasjon mellom de ulike fordypningene i hvordan dette emnet er plassert tidsmessig, men de som har emnet i f?rste semester opplever det som krevende, en av studentene karakteriserer det som ?beintungt?. En annen student sier: ?Det var bare ? holde ut, og h?pe at det ble bedre senere?. Den samme studenten sier at det var langt mer meningsfylt ? ha mindre metodekomponenter senere i studiet, da dette var mer direkte relevant for masteroppgaven, og s?ledes ogs? satt inn i kontekst. Det ? sette metodetematikken i kontekst betraktes som viktig, og det var ikke alltid godt ivaretatt p? dette emnet. ?Det er viktig ? forst? hvorfor de skal l?re de ulike elementene og hva man skal bruke det til?.
Noen studenter mener at det var for stor grad av overlapp mellom metode-undervisningen p? BA og MA, men noen mener det motsatte. Studentene etterlyser en st?rre tydelighet rundt hva som m?lsetningen med emnet og de ulike delene av det, ?var det bredde eller dybde?? sp?r flere. ?Var hensikten ? l?re masse teori om metode eller var det ? l?re ? bruke metodene? Hva var den r?de tr?den og sammenhengen i emnet?? Mange studenter mente at det var sprik i hvordan de ulike delene av emnet plasserte seg i forhold til disse sp?rsm?lene.
Studentene etterlyser ogs? en tydeligere relevans mellom metodeemnet og det de faktisk kan bruke i masteroppgaven sin. Arbeidet med masteroppgaven og metodeemnet burde v?rt organisert slik at de gikk h?nd i h?nd blir det understreket av flere. Noen pekte p? at emnet fremst?r som tradisjonelt, og at de savnet fokus p? nyere metoder.
L?ringsmilj?et
L?ringsmilj?et p? masterstudiet erfares som godt, flere sier at det er ?bedre enn forventet?. De opplever l?ringsmilj?et som godt og trygt, studentene sp?r hverandre om r?d og st?tter hverandre. ?Det er alltid noen som har oversikt?, sier en student. Mange kjente hverandre fra BA, for nye studenter var det litt mer krevende ? komme inn i milj?et. Kollokviegrupper, seminarer, gruppearbeid, chattegrupper p? sosiale medier, fadderopplegg og kvelder med sosialt innhold blir fremhevet som viktige eksisterende komponenter i ? st?tte opp under et godt l?ringsmilj?. Studentkullene har stort spenn, b?de mht. alder og arbeidserfaring, behovene er s?ledes ulike.
Det etterlyses st?rre tydelighet rundt hvordan man g?r frem for ? f? hjelp i situasjoner der det dukker opp problemer knyttet til l?ringsmilj?et. N?r det gjelder emneevalueringer ?nsker studentene seg mer dialog og samtale, mindre bruk av anonyme nettskjema.
Masteroppgaven
Prosessen med masteroppgaven fungerer bra. Studentene er godt forn?yd med den oppf?lgingen og veiledningen de f?r, opplever at veileder tar ansvar, f?lger tett opp og at de gir tydelige tilbakemeldinger. De fleste har f?tt den veilederen de ?nsket seg og alle har skrevet/skriver om noe som interesserer dem. Studentene ser positivt p? at det har blitt kommunisert s? tydelig at de skal begynne med masteroppgaven tidlig. Samtidig var det vanskelig ? begynne tidlig, vanskelig ? lande p? et tema. Noen mener at arbeidet med prosjektbeskrivelsen kom for tidlig og at de manglet nok informasjon for ? kunne starte da de ble bedt om det. Studentene jobber med prosjektskissen i sitt andre semester i studiel?pet, som er f?rste termin med masteroppgaven. Innleveringsfrist for prosjektbeskrivelsen er 2.mai. Problemstilling har blitt endret underveis, noen har ogs? byttet tema, og synes at de kom sent i gang av den grunn. Noen av informantene ?nsker seg mer veiledning enn det ordningen legger opp til i dag.
Studentene har l?rt mye av arbeidet med masteroppgaven. Det ? kunne fordype seg, skrive en lengre sammenhengende tekst, ta egne valg og m?tte st? i dem er erfaringer med stort l?ringsutbytte og verdi. De har trukket med seg elementer fra emner de har tatt tidligere og satt dette i kombinasjon med ny litteratur som de har f?tt hjelp til ? finne frem til.
Flere av informantene framhever arbeidet med masteroppgaven som den delen av masterstudiet som gir st?rst utbytte. Det er spennende, og l?rerikt arbeid, men ogs? krevende. Studentene mener dessuten at masteroppgaven vil hjelpe dem inn i arbeidslivet, og de fleste har valgt tema som er relevante for en jobb de ?nsker seg etter endt utdanning. Men det trengs en bedre samordning mellom praksisperioden og andre emner understrekes det, b?de fordi det er umulig ? f? tid til noe annet mens de er i praksis og fordi man kunne utnyttet koblingen mellom teori og praksis bedre.
Noen av informantene har erfaring med ? skrive sammen, og de opplevde at retningslinjene for dette i hovedsak var klare, men at det ogs? kunne v?re utfordrende fordi de gikk litt utenom den ?vanlige l?ypa?. De fleste har skrevet alene, og noen kommenterer at dette ble en ganske ensom prosess, en opplevelse som ble forsterket av pandemien.
Studentene mener at det var sv?rt nyttig ? h?re om erfaringene fra tidligere studenter i overgangen mellom ? v?re masterstudent og s?ke jobb. Flere av studentene er allerede i jobb, og mener at den erfaringen de allerede har fra arbeidslivet har v?rt nyttig for dem under hele studiet. ?Bedrifter er for lite brukt i undervisningen som eksempler? sier en, ?noen av praksisinstitusjonene burde v?rt invitert inn for ? presentere hvordan pedagogikk er relevant i deres virksomhet, slik det er n? bli for mye relatert til barn, unge, skole og barnehage?.
Det blir p?pekt at det var krevende ? f? til tverrfaglig Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@, og at man med fordel kan legge opp til flere m?tepunkter p? tvers av de fire fordypningene.
Praksis / forskergruppeoppgave
I hovedsak beskriver studentene erfaringene med praksis/forskningsprosjektsom bra og noe de har satt pris p? (studenter p? studieretningen Utdanning, danning og oppvekst (UDO) har ikke praksis hos bedrifter, men gjennomf?rer et mindre forskningsprosjekt i tilknytning til emnet PED4304). Siden masteren ved IPED er ganske teoretisk, ble praksis/slike anvendte oppgaver desto viktigere understrekes det, det ble en fin realitetsorientering mht. arbeidslivet som letter veien inn i jobb. Noen av studentene ?nsker at det var mulig ? ha praksis p? egen arbeidsplass (der de jobber parallelt med studiene).
Det tok mye tid sier de som har v?rt ute i praksis, og var vanskelig ? f? gjort andre ting under praksisperioden. Men det var fint ? f? bruke det man har l?rt i en jobbsammenheng, fint ? ?forst? hvordan bedrifter fungerer?. Det p?pekes ogs? som verdifullt ? f? kontakter, f? bedre forst?else av nettverk p? tvers av bedrifter, men det kunne ha v?rt mer interaksjon mellom studentene og de som jobbet ved praksisstedene.
Det ? v?re flere studenter sammen p? praksisplassen opplevdes som trygt og st?ttende og sosialt, men det understrekes ogs? at utbyttet av praksis har hatt tett sammenheng med hvem du kommer p? gruppe med. Det ble ogs? en fin mulighet til ? ?ve seg p? ? Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@e. Forberedelsene til praksis var i hovedsak godt ivaretatt, men noen opplevde likevel et lite ?praksissjokk?. Forberedelsene kunne v?rt enda bedre, s?rlig med tanke p? studentens rolle ute p? praksisplassen, for eksempel hvor aktive de selv skulle v?re med tanke p? ? opps?ke arbeidsoppgaver. I intervjuene har det ogs? blitt fortalt om praksisperioder som har v?rt noe mindre utbytterike, og ett tilfelle der det ble en direkte destruktiv erfaring. Dette spesielle tilfellet g?r vi ikke inn p? her, men saken har blitt fulgt opp fra instituttets side.
Praksisseminargruppene var nyttige for noen, mindre nyttige for andre. Noen mener at de i st?rre rad kunne v?rt benyttet til ? hjelpe studentene med ? ?l?se problemer som hadde oppst?tt ute i praksis?. Det er gjennomg?ende at studentene mener at det var krevende nok ? h?ndtere egen praksisperiode, og at det ikke alltid var like lett ? engasjere seg i rapporteringen fra andre grupper som hadde praksis andre steder (i seminarene). Det blir oppfordret til at studenter fra forrige kulle kan brukes i forberedelsene ved at de forteller om sine erfaringer, det hadde v?rt veldig nyttig! Det kunne v?rt noe mer forberedelse i form av fokus p? hvordan man Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@er sies det, n?r Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@et ikke fungerer skaper det frustrasjon, og det ytres ?nske om flere verkt?y for ? l?se Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sproblemer, her kan b?de praksisveileder og IPED bidra bedre.
Internasjonalisering
Det var vanskelig/umulig ? reise ut p? grunn av pandemien, men det var f? av informantene som hadde planlagt ? reise ut i utgangspunktet. Grunner som oppgis er at planlegging og papirarbeid med s?knader virket omfattende og at de var redd for ? g? glipp av mye faglig mht. obligatorisk undervisning. Det var uklart for informantene hvorvidt obligatorisk undervisning m?tte ?tas igjen? ved utreise. Ett forslag er ? legge opp til sommerskole, det ville v?rt lettere ? gjennomf?re om det l? utenom ordin?rt studieopplegg.
Studentene synes det er vanskelig ? finne rom i den eksiterende strukturen for utreise. Opplegget er stramt, og det er vanskelig for dem ? se n?r de skulle kunne ta et semester utenlands og samtidig gjennomf?re masterstudiet p? normert tid.
Det fremmes forslag om en studietur i stedet for eller i tillegg til individuell utveksling, da dette kunne v?re b?de faglig utbytterikt og en fin ting ? gj?re for ? bygge et godt l?ringsmilj?. St?rre klarhet rundt muligheter, rammer og prosedyrer for ? arrangere studieturer blir fremhevet.
Oppsummering
Mye fungerer godt slik det er, studentene er godt forn?yde med ? studere p? IPEDs masterprogram. De er spesielt forn?yd med at underviserne er s? faglig dyktige, engasjerte og omsorgsfulle.
Forbedringspotensialet som p?pekes av studentene kan oppsummeres i f?lgende punkter:
- Metodeemnet b?r justeres b?de med tanke p? innhold, omfang, niv? og vanskelighetsgrad. Det er dessuten behov for en bedre tydeliggj?ring av tenkningen bak hvordan dette emnet er lagt opp, hvorfor studentene skal gjennom de aktivitetene det er lagt opp til, sammenheng mellom metode-undervisningen p? BA og MA og sammenhengen mellom innhold og aktiviteter underveis og avsluttende vurdering.
- Studentene reiser sp?rsm?l med hvorvidt pensum relevant og aktuelt for v?r tid
- Oppf?lgingen av emneevalueringer b?r bli bedre, studentene sp?r om det kan gj?res p? endre m?ter enn det gj?res i dag (sp?rreskjema (et standardisert nettskjema) er hovedformen som benyttes).
- Nytteverdi/relevans/koblinger til arbeidslivet ved det som tas opp i undervisningen kan if?lge studentene bli mer tydelig
- Arbeidet med ? st?tte opp under gode l?ringsmilj?er er bra, men kan bli enda bedre. Det er behov for mer tydelige rutiner for hvor man henvender seg og hvordan man f?r hjelp n?r det oppst?r problemer med l?ringsmilj?et.
- Forberedelse til, gjennomf?ring og oppf?lging av praksis kan videreutvikles og forbedres noe.
- Ha studentrepresentanter med i m?ter hvor pensum og undervisning diskuteres, slik at studentene b?de f?ler mer eierskap til studiet og har mulighet til ? p?virke hvordan deres studium utvikles.