Ressursstyring gjennom fordelingsmodellen kompletteres av styrets verbale signaler i ?rsplanen og dialog mellom universitetsledelsen og ledelsen p? fakulteter og tilsvarende enheter.
|
Tildelingsm?ter Aktiviteter |
Basis |
Resultater |
Satsinger |
|---|---|---|---|
|
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sbasert utdanning |
Studieplasser Faglig bredde Tannklinikk/ sykehustilskudd |
Studiepoeng Utvekslingsstudenter |
Konkrete, styrevedtatte satsinger av midlertidig karakter |
|
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ og forskerutdanning |
Rekrutteringsstillinger Vitenskapelig utstyr/ eksperimentell virksomhet Regionale etiske forskningskomiteer |
Doktorgrader NFR-/EU-midler Publikasjonspoeng |
|
| Samfunnskontakt og samlinger | Museer Bibliotek |
||
| Infrastruktur | IT (USIT) Sentraladministrasjon |
||
| Tilpasningspott | |||
For datagrunnlag og priser vises det til aktuell ?rsplan/fordeling.
Aktivitetene tilsvarer kjernevirksomheten
Universitetsloven fastsetter at forskning, utdanning og formidling er kjernevirksomheten til universitetet. Fordelingsmodellen er derfor konstruert slik at denne kjernevirksomheten danner grunnlaget for ressursfordelingen. I tillegg har det v?rt n?dvendig ? synliggj?re noen allmenne tjenester under infrastruktur. Fordi det er etablert en betalingsordning for arealer, inng?r midler til husleie i de komponentene som handler om kjernevirksomheten.
Basistildelinger skjer p? grunnlag av langsiktig dimensjonering
Disse tildelingene bygger p? tre ulike prinsipper:
- Det er fastlagt kriterier ¨C studieplasser, faglig bredde, tannklinikk, vitenskapelig utstyr og eksperimentell virksomhet ¨C med tilh?rende priser.
- Det ?remerkes midler til konkrete form?l ¨C rekrutteringsstillinger og satsinger.
- Museer, bibliotek, IT og sentraladministrasjon f?r midler basert p? justering av historiske rammer.
Styrets rolle er ? gj?re endringer i forventet aktivitetsomfang og/eller priser p? grunnlag av vedtatte strategier og faglige prioriteringer.
Resultatbaserte tildelinger sikrer insentiver til fagmilj?ene
Faktiske resultater av universitetets virksomhet handler blant annet om studiepoeng, forskningspublikasjoner og doktorgrader. Disse resultatene gis en pris og inng?r i grunnlaget for ressursfordelingen. Endrede resultater gir endret tildeling. De insentivene som finnes i den nasjonale finansieringsmodellen er videref?rt i den interne modellen. Omfanget av den resultatbaserte fordelingen er mindre i den interne modellen enn i den nasjonale ved at prisene er lavere internt. Andre endringer i den interne modellen i forhold til den nasjonale er at prisene er regelstyrte slik at hvert fakultet etc. bare sammenliknes med seg selv over tid og at resultatsvingninger glattes ut ved ? bruke tre-?rige gjennomsnitt ved utregningen.
Styrets rolle er ? bestemme hvilke insentiver som skal gjelde internt og viktigheten av dem gjennom ? fastsatte prisene pr. resultatomr?de.
Satsinger er konkrete, midlertidige tiltak
Det er etablert satsinger innenfor alle aktivitetsomr?der. Hvert ?r utarbeides det en fullstendig oversikt over alle styrevedtatte satsinger med tilh?rende tidshorisont for satsingens varighet.
Tilpasningspotten
Tilpasningspotten er den delen av ressursfordelingen til fakultetene som ikke lar seg forklare gjennom de kriterier som ellers er etablert i modellen. Slik sett er den en rest av en eldre, historisk bestemt fordelingsmodell og reguleres derfor p? samme m?te som ?vrige historisk bestemte komponenter i modellen. Den har to s?rlige form?l ut over dette:
- P? innf?ringstidspunktet for den interne fordelingsmodellen sikrer denne komponenten fordelingsn?ytralitet. Det ? ta modellen ibruk skal ikke i seg selv refordele ressurser ¨C det skal bare skje gjennom styrevedtak.
- Universitetsstyrets beslutninger om aktivitetsomfanget p? fakultets- og tilsvarende niv? kan b?de gi og ikke gi ?konomiske utslag. Tilpasningspotten er verkt?yet som gir mulighet for ? iverksette denne typen vurderinger.
Den interne modellen forbedrer den nasjonale
Den interne fordelingsmodellen tar utgangspunkt i den nasjonale modellen, men forbedrer den p? enkelte punkter. En betydelig st?rre grad av synliggj?ring og behandlingen av resultatelementene er de to viktigste av disse punktene.
Fordelingsmodellen er ikke et budsjetteringsverkt?y
Komponentene i modellen er en synliggj?ring av ressursgrunnlaget. Modellen representerer ingen ?remerking av midlene til bestemte aktiviteter med unntak for rekrutteringsstillinger og satsinger. Midlene stilles til r?dighet for enhetene som ¨¦n samlet pott. Budsjettering handler om lokal prioritering av aktiviteter. Uavhengig av fordelingssmodell inneb?rer det utfordringer som alltid er til stede n?r det gjelder ? finne plass til aktiviteter innenfor en begrenset ressursramme.