Globale markedsendringer, overkontrahering og oljeprisfall med etterf?lgende kostnadskutt hos oljeselskapene har gjort at eierne, kreditorene og andre parter innenfor shipping- og offshoresektoren i Norge har gjennomf?rt ?restrukturering av foretak?. Med ?restrukturering? menes endringer i sammensetningen, vilk?rene og/eller eierstrukturen for et foretaks eiendeler og forpliktelser som gjennomf?res n?r et foretak er i en unormalt krevende ?konomisk situasjon. Ettersom hovedfokus i disse prosessene er ? endre foretakets finansielle forpliktelser, brukes gjerne ogs? betegnelsen ?finansiell restrukturering?.
Form?let med en slik restrukturering vil v?re ? sikre videre drift av hele eller deler av foretakets virksomhet. Sv?rt ofte vil restruktureringen ikke bare gjelde et enkelt foretak, men et helt konsern. Prosjektet tar utgangspunkt i en analyse av de avtalte vilk?rene for de mange p?g?ende restruktureringsprosessene for b?rsnoterte foretak innenfor shipping- og offshoresektoren i Norge.
Restruktureringer av foretak og konserner i Norge gj?res hovedsakelig som s?kalte underh?ndsakkorder eller, slik Verdensbanken uttrykker det, ?in the shadow of the law?. Konkurslovens regler om gjeldsforhandling anses ikke ? gi den fleksibilitet som er n?dvendig for ? sikre en vellykket restrukturering. Konserner innenfor shipping- og offshoresektoren har som regel virksomhet i flere land, og det kompliserer restruktureringsprosessene ytterligere at vi ikke har mekanismer i lovverket for ? h?ndtere dette grenseoverskridende aspektet p? en hensiktsmessig m?te. Basert p? det som kommer frem i for- og etterarbeidene til konkursloven og de mange internasjonalt utformede prinsippene som n? finnes for restruktureringer, virker det ? v?re relativt stor enighet om at det er ?nskelig ? bringe flere restruktureringsprosesser ?out of the shadow? og ?into the light of the law?.
Prosjektets overordnede forskningssp?rsm?l er derfor ? finne ut hvilke lovendringer og andre tiltak som m? til for at vi skal kunne f? en slik utvikling i norsk rett, samt ? analysere om en dreining bort fra de rene avtalebaserte l?sninger til mer tvungne og rettsstyrte l?sninger egentlig vil v?re en fordel for de involverte partene. Prosjektet har dermed en klar rettspolitisk side.