Kj?re leser av MED-Nytt!
Begrepene ¡®persontilpasset medisin¡¯ og ¡®presisjonsmedisin¡¯ brukes gjerne om hverandre og forkortelsen PM passer til begge. Tanken er at detaljert genetisk og molekyl?r informasjon om for eksempel en person, en kreftsvulst, et mikrobiom eller et infeksi?st agens skal gi en mer presis og m?lrettet forebygging eller behandling, redusere bivirkninger og f?re til en bedre prognose. PM skal l?se en rekke vitenskapelige sp?rsm?l som krever h?yt utdannet kompetanse hvor Det medisinske fakultet er med og bidrar.
Grunnforskningen gir fundamentet
Presisjonsmedisin forespeiler en bedre individuelt tilpasset forebygging, diagnostikk, behandling og oppf?lging enn det som har v?rt mulig s? langt. Ambisjonene er individrettede med m?l om et best mulig forhold mellom nytte og bivirkninger for den enkelte pasient.
Kunnskapsgrunnlaget er i stor grad basert p? oppdagelser og funn fra nysgjerrighetsdrevet grunnleggende forskning. Banebrytende funn innen genomikk og immunologi har gitt nye muligheter for presisjonsmedisin, selv om forskningen i utgangspunktet ikke var innrettet med dette som m?l.
Nobelprisvinnerne Jennifer Doudna og Emmanuelle Charpentiers basalforskning p? ribozymer og mikrobiell virulens har gitt oss kunnskap om CRISPR/Cas9 som har ?pnet nye muligheter for genterapi. Nobelprisvinner James Allison forsket i utgangspunktet p? mekanismer for T-celleresponser, men funnene ga st?tet til immunterapi ved kreft. Det medisinske fakultet har mange fremragende forskningsmilj?er som ikke direkte forsker p? presisjonsmedisin. Det omfatter blant annet forskning p? molekyl?re strukturer og mekanismer, interaksjoner mellom celler, vev og organer, utvikling av nye metoder og vurderinger av disse b?de i en etisk og samfunnsmessig sammenheng.
Det er kritisk viktig at forskningens sponsorer ikke prioriterer ned grunnleggende forskning i en situasjon med finansiell usikkerhet. Grunnforskningen er b?de et fundament for presisjonsmedisin samtidig som den sikrer kompetanse p? omr?der som er, eller raskt kan bli, n?dvendige for ? tilby persontilpasset medisin.
Infrastruktur for PM
Fakultetet bidrar til presisjonsmedisin ved ? prioritere infrastruktur for forskning. Infrastrukturen best?r av h?ykompetent personell som betjener avanserte vitenskapelige instrumenter og fasiliteter for komparativ medisin. Vi har infrastruktur som sikrer overf?ring, lagring og beregninger basert p? store mengder data. Fakultetet har spisskompetanse innen bioinformatikk og andre beregningsorienterte disipliner, og den videreutvikles gjennom nasjonale og internasjonale prosjekter.
UiOs veikart for forskningsinfrastruktur, som for tiden er til revisjon, gir retningen og prioriteringene. Det tilstrebes en hensiktsmessig balanse mellom sentraliserte kjernefasiliteter og den lokale kompetansen og kapasiteten som er n?dvendig for ? betjene funksjoner som m? v?re forskern?re. Ett eksempel p? dette er etableringen av EpiGen p? Akershus universitetssykehus, som har gitt et solid fundament for avansert forskning ved Ahus. Satsningen er et Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ mellom Ahus og fakultetet og fungerer som forskningslaboratorium og ¨Cinfrastruktur for mange forskningsgrupper.
Persontilpasset kreftbehandling
Med EpiGen kan Ahus delta med avanserte genetiske analyser og bioinformatisk vurdering av pr?ver i Infrastruktur for Presisjonsdiagnostikk (InPreD). Resultatene brukes av den kliniske kreftstudien IMPRESS-Norway for ? unders?ke om pasientens kreftsvulst har mutasjoner som gj?r den s?rbar for behandling med allerede godkjente legemidler, men p? nye indikasjoner (?off-label?-behandling).
IMPRESS-Norway er et omfattede forskerinitiert prosjekt basert p? et nasjonalt Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ mellom offentlige og private akt?rer og ledes av Oslo universitetssykehus (OUS). Samarbeidsmodellen er ny og innovativ og ble nylig omtalt i Nature Medicine. For veien videre peker artikkelen p? behov for utvikling av digital patologi, ?liquid biopsies?, medikamentscreening, farmakogenomikk og tiln?rminger med bruk av kunstig intelligens som ogs? er viktige forskningsfelt for fakultetet.
Presisjonsmedisinsk kreftbehandling vil ytterligere bli styrket ved at OUS har f?tt tildeling fra Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det og Kreftforeningen til Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ssenter for klinisk kreftbehandling. ?slaug Helland og medarbeidere gratuleres med tildelingen til prosjektet som f?tt navnet MATRIX og hvor UiO er partner!
PM er mer enn kreft
Presisjonsmedisin er mer enn genetikk og kreftbehandling. Et annet felt som styrkes av Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets tildelinger til Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ssenter for klinisk behandling og en tildeling fra Olav Thon-stiftelsen er behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer. Senteret som har f?tt navnet REMEDY og er p? Diakonhjemmet sykehus, ble offisielt ?pnet 20. mai. Senterleder Espen Andre Haavardsholm og medarbeidere gratuleres med tildelingen hvor UiO er partner!
Klinisk forskerutdanning
B?de MATRIX og REMEDY skal styrke klinisk forskning. REMEDY har et eget program for ? utvikle og f?lge opp yngre talenter. For Det medisinske fakultet er det spesielt viktig at det p? alle niv?er av fakultetets utdanninger er utdanning- og l?ringstilbud innen presisjonsmedisin og klinisk behandlingsforskning. Vi vil Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@e med REMEDY om ? etablere ph.d.-kurs for ? styrke forskerutdanningen i muskel- og skjelettsykdommer. I tillegg vil vi sammen med Kristin Bjordal og konsortiet som ble etablert i forbindelse med s?knaden til Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det om forskerskolen Clincubator, forbedre ph.d.-utdanningstilbudet innen kliniske studier.
PM-kurs med nordisk perspektiv
Etter et felles nordisk initiativ har K?benhavns Universitet og Islands Universitet laget et gratis online-kurs om persontilpasset medisin med et nordisk perspektiv. Kurset er i utgangspunktet beregnet p? medisinstudenter, men kan anbefales for alle som ?nsker en oppdatering p? omr?det. Kurset best?r av seks moduler med 30 korte videoer som er tilgjengelige via nettsidene Coursera eller K?benhavns universitet.
Nasjonal strategi for persontilpasset medisin
Helsedirektoratet utarbeidet p? oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet en nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten for perioden 2017-2021. Strategien har anbefalinger innen de fem omr?dene 1) kompetanse og informasjon, 2) kvalitet og fagutvikling, 3) helseregistre, 4) informasjons- og kommunikasjonsteknologi og 5) forskning og innovasjon. Det ble i tillegg laget en egen handlingsplan for forskning og innovasjon under ledelse av Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det og med medlemmer fra de fire regionale helseforetakene.
Det medisinske fakultet har en betydelig rolle i forskning og utdanning med relevans for PM. Denne rollen b?r gjenfinnes i strategien, som n? er under revisjon og ut?ves i implementeringen av den.
Vennlig hilsen
Jens Petter