Kj?re leser av MED-Nytt
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ er avhengig av blant annet prosjekter, personell, plass og penger, mens suksess gjerne regnes i publikasjoner, ph.d.-er, priser og patenter. Mine erfaringer som prodekan for forskning ved Det medisinske fakultet (MED) i snart fire ?r, har gjort meg enda mer imponert og stolt over arbeidet som ansatte og studenter legger ned for ? frembringe ny kunnskap, formidle den og ta den i bruk.
Det st?rste l?ftet for biomedisin
Planleggingen og oppf?ringen av et bygg for livsvitenskap representerer det st?rste l?ftet for biomedisinsk forskning i Norge. Over lang tid har det foreg?tt mange prosesser for ? identifisere forskningsmilj?er og kjernefasiliteter som b?r prioriteres en plass i bygget.
Lenge var NCMM den eneste enheten fra MED som hadde sikker plass. Partnerskapet med OUS for ? fullfinansiere og utvide bygget har f?rt til at flere forskere fra MED skal inn og det blir en sterkere samling av kjernefasiliteter der. Fortsatt vil det meste av fakultetets forskning innen livsvitenskap v?re utenfor bygget. Vi skal ta godt vare ogs? p? disse forskningsmilj?ene og samtidig bruke muligheten til ? skape nye sterke grupperinger i bygget; blant annet i tilknytning til kjernefasilitetene.
UiOs veikart for forskningsinfrastruktur er et veiskille
V?ren 2019 startet UiO arbeidet med ? lage et veikart for forskningsinfrastruktur. Dette var noe helt nytt for UiO og sprang ut av behovet for en bedre og mer samordnet anskaffelse og drift av instrumenter som er kostbare b?de ? kj?pe og drive.
Veikartet er delt i tre niv?er hvor det f?rste er en overordnet beskrivelse av prioriteringer og kostnader til infrastruktur innenfor livsvitenskap, MNT (matematikk, naturvitenskap og teknologi), humaniora og e-infrastruktur. Niv? 2 gir en oversikt over faglige og strategiske utfordringer, mens niv? 3 inneholder kommentarer til spesifikke teknologier inkludert behov for instrumenter p? kort og lengre sikt.
Veikartet er blitt til gjennom en ?bottom-up?-prosess hvor milj?ene har meldt inn sine behov. Oppf?ringen av instrumenter i dette dokumentet er helt avgj?rende for kartlegging og prioritering av s?knader om utstyr b?de ved eksterne og interne utlysninger. I tillegg har prosessen i seg selv v?rt bevisstgj?rende for behovet for nytt utstyr og for samordning av forskningsinfrastruktur. Dokumentet har nylig blitt revidert og representerer et veiskille for hvordan UiO h?ndterer forskningsinfrastrukturer.
Forskere fra MED koordinerer viktig forskningsinfrastruktur
Som forskningsdekan har jeg hatt gleden av ? se Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets innvilgelse av s?knader til nasjonal infrastruktur med forskere fra MED som koordinatorer innen proteomikk (NAPI) og avansert lysmikroskopi (NALMIN). I tillegg deltar vi i flere andre s?knader som er innvilget. I l?pet av fire?rsperioden ligger det an til at fakultetet vil ha f?tt 41,5 MNOK til avansert forskningsinfrastruktur fra UiO sentralt, mens fakultetet vil ha fordelt ca 32 MNOK.
Tilgang til avansert forskningsinfrastruktur er et viktig suksesskriterium for store deler av forskningen ved fakultetet. Dette er kostbart utstyr som m? deles med flere hvis det er praktisk mulig. UiO er i ferd med ? innf?re booking- og faktureringsprogrammet BookItLab for kjernefasilitetene og vil mest sannsynlig ha som krav at dette brukes p? UiO-finansiert utstyr. Fakultetet og instituttene vil v?re behjelpelig med implementeringen av programmet.
Betydelige tildelinger til MED
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets nedskj?ringer vil merkes i fakultetet, instituttene og NCMM. Det er godt ? se at v?re forskere konkurrere med stor suksess om SFF-tildelingene. Fakultetet fikk to nye sentre, mens ett er i utfasing. Gratulasjoner g?r ogs? til forskere som nylig har f?tt forskningsmidler fra Kreftforeningen.
Det er et uttalt m?l at vi skal lykkes med ? konkurrere om tildelinger av forskningsmidler fra EU. I l?pet av fire?rsperioden har det v?rt en ?kende interesse, spesielt blant yngre forskere, om ? s?ke p? utlysninger av ?ERC starting grant?. Det var derfor sv?rt gledelig med to nye tildelinger i l?pet av det siste ?ret i tillegg til et ?advanced grant?. V?re forskere har ogs? i ?kende grad lykkes med s?knader som koordinatorer og partnere i tematiske utlysninger fra EU. Spesielt vil jeg nevnte at Gravitate Health er v?rt og Norges f?rste koordinatorprosjekt finansiert av EUs innovasjonsutlysning ?Innovative Medicines Initiative? (IMI).
Veksthuset for livsvitenskap gir muligheter
Midler fra EU og gjennom innovasjon vil spille en ?kende rolle for finansiering av nye prosjekter. Etableringen av Veksthuset for livsvitenskap som UiOs innovasjonsenhet for livsvitenskap, helse og teknologi i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med Det matematisk naturvitenskapelige fakultet er et betydelig l?ft for forskernes muligheter til ? videreutvikle ideer som kan bli nyttiggjort b?de p? s?knadsstadiet og som prosjekter. Den fremtidige plasseringen av Veksthuset i livsvitenskapsbygget vil skape en flott og sentral arena for forskere og innovat?rer.
Forskerutdanningen er essensiell
Forskerutdanningen er et sentralt element i MEDs virksomhet. Ingen andre fakulteter i Norge har like mange disputaser, og i ?r ligger vi an til i underkant av 200. I l?pet av fire?rsperioden vil nesten 800 kandidater ha disputert ved fakultetet. I fakultetets mer enn 200-?rige historie passerte vi for et dr?yt ?r siden disputas nummer 5000. Det gj?res en enest?ende jobb i forskningsgruppene og blant fakultetets vitenskapelige og administrativt ansatte for ? f? til dette; ikke minst under pandemien. En stor takk rettes til alle som bidrar!
Et viktig m?l har v?rt ? redusere saksbehandlingstiden for opptak til ph.d.-programmet. Det har dessverre v?rt mange som har m?ttet vente lenge p? ? f? svar p? s?knadene, og det er beklagelig. Som ett av tiltakene innf?rte vi midlertidig studierett slik at det ikke skulle bli forsinkelser i gjennomf?ringen av oppl?ringsdelen. Det har blitt lagt ned en stor innsats i ved fakultetets ph.d.-enhet for ? komme ¨¢ jour slik at s?knadene n? kan behandles fortl?pende ved innlevering. Det har ogs? hjulpet at vi i ?kende grad f?r komplette s?knader.
Den formaliserte forskerutdanningen b?r sees i et mer helhetlig perspektiv. Vi har derfor revidert fakultetets kvalitetssystem for ph.d.-programmet til et kvalitetssystem for forskerutdanningen. Forel?pig er forskerlinjen og postdoktor-programmet inkludert i kvalitetssystemet sammen med ph.d.-programmet. Det neste steget er ? implementere programmer for utdanning av veiledere og ? inkludere dem i fakultetets kvalitetssystem. I slutten av m?neden gjennomf?rer NOKUT et tilsyn med utdanningene ved UiO. Blant annet vil MEDs ph.d.-program bli unders?kt, og vi ser frem til denne muligheten til ? l?re og ? forbedre programmet ytterligere.
Heier p? dere!
Da jeg tiltr?dte som forskningsdekan, var jeg fullt klar over at det ikke ville bli mer enn fire ?r i denne stillingen. Det har v?rt sv?rt spennende og l?rerikt ? v?re en del av fakultetets apparat som har som m?l ? bidra at v?re forskere skal lykkes. Jeg er stolt over innstillingen til v?re medarbeidere og arbeidet som gj?res; spesielt i forskningsseksjonen som jeg har Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@et mest med. Dette er inntrykk og erfaringer som jeg vil ta med meg tilbake i stillingen som professor i klinisk biokjemi; og jeg vil fortsette ? heie p? dere som flytter forskningsfronten og tar ny kunnskap i bruk.
Takk for Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@et!
Vennlig hilsen
Jens Petter