Kj?re leser av MED-nytt
Vitenskapelige fremskritt er tett integrert med utvikling og forbedringer av forskningsinfrastruktur. P? samme m?te som James Webb-romteleskopet lar oss se enda lengre ut i verdensrommet enn Hubble-teleskopet, gir nye instrumenter og datal?sninger i medisinsk forskning oss bilder med enda h?yere oppl?sning og analyser med enda h?yere sensitivitet og kapasitet enn f?r.
Nye instrumenter er kostbare og krever dedikert personell for optimal utnyttelse og riktig bruk. Det setter krav til hvordan institusjonene organiserer forskningsinfrastrukturer.
Etableringen av kjernefasiliteter regionalt, nasjonalt og i europeiske konsortier bidrar til deling av kostbare ressurser og kompetanse, og vi unng?r un?dvendig duplisering av utstyr. Samtidig utfordres den tradisjonelle ?bottom-up? prosessen hvor forskeren med utgangspunkt i egne behov for instrumentering s?ker om midler til utstyr. I st?rre grad enn f?r m? institusjonene ta stilling til og prioritere utstyr ut fra en helhetlig vurdering som ikke alltid er sammenfallende med hva den enkelte forsker ?nsker.
Revisjon av UiOs veikart for forskningsinfrastruktur
Universitetet i Oslo tok derfor initiativet til, som ¨¦n av de f?rste institusjonene i Norge, ? lage et eget veikart for forskningsinfrastruktur. Veikartet gir f?ringer for fremtidige prioriteringer og investeringer, men gir ogs? en oversikt over hva som finnes av kostbart utstyr. Arbeidet startet i mars 2019 med en bred involvering av UiOs forskere for ? registrere eksisterende utstyr og innmelding av nye behov. Veikartet ble vedtatt av Universitetsstyret h?sten 2020 og er n? gjenstand for revidering. I den forbindelse har instituttene og NCMM sendt inn oppdateringer av listen over utstyr og nye behov.
Fakultetet har samlet innspillene, vurdert dem i fakultetets lederm?te og videresender dem til UiO innen 11. april. Der vil innspillene fra hele UiO bli fordelt til fire arbeidsgrupper som skal revidere de tematiske delveikartene innen 1) livsvitenskap, 2) matematikk, naturvitenskap og teknologi, 3) humaniora og samfunnsvitenskap og 4) e-infrastruktur. Et utkast fra arbeidsgruppene vil bli klart over sommerferien, og et oppdatert veikart vil foreligge i oktober etter behandling i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sinfrastrukturutvalget, Dekanm?tet og Universitetsstyret.
F?ringer for forskningsinfrastruktur
Et overordnet m?l er at UiO skal kunne gi tilgang til det aller mest avanserte vitenskapelige utstyret som finnes enten selv eller i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med andre institusjoner. For medisinsk forskning er Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@et med universitetssykehusene helt sentralt med blant annet de HS?-st?ttede regionale teknologiske kjernefasilitetene ved OUS og EpiGen p? AHUS. Tilgang til avansert vitenskapelig utstyr sikres ogs? ved at UiO er medlem av nasjonale og internasjonale konsortier og grupperinger innenfor EMBL og ERIC-forordningen. Noen praktiske utfordringer som moms-avregning mellom institusjoner og ulike ?konomisystemer m? l?ses. UiO har valgt ? bruke BookitLab et for booking av kjernefasiliteter og fakturering etter at NTNU og UiB anskaffet denne l?sningen. Forh?pentligvis vil systemet kunne integreres ogs? i fasiliteter hvor UiO Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@er med OUS og AHUS.
Kostbar infrastruktur som eies av UiO skal samles i kjernefasiliteter. Instrumentene som inng?r i fasiliteten b?r samles fysisk hvis det er praktisk mulig. Viktige forutsetninger er at det finnes plass til utstyret og personellet som skal bruke det. I tillegg m? det tilbys plass til forskere som m? ha n?rhet til instrumentene for kortere eller lengre perioder, og pr?vene som skal analyseres m? t?le transport. Livsvitenskapsbygget er en gyllen mulighet for ? samle avansert vitenskapelig utstyr og kompetanse under et felles tak, og kanskje kan vi utvikle noe som tilsvarer SciLifeLab.
Hvis det ikke er hensiktsmessig eller praktisk mulig, m? kjernefasiliteten v?re forskern?r og organisert i en hub-node-struktur. Dette gjelder omr?der som avansert lysmikroskopi, flowcytometri og instrumentering tilknyttet komparativ medisin. Det meste av livsvitenskapsforskningen i Oslo-omr?det vil foreg? utenfor Livsvitenskapsbygget.
Nye forskningsinfrastrukturer
Flere nye omr?der som krever avansert medisinsk forskningsinfrastruktur er i ulike faser av etablering i regionen. ?Organ-on-a-chip? regnes blant de viktigste nyvinningene for ? gj?re in vitro-studier mer sammenliknbare med situasjonen in vivo og er et viktig fundament for SFF¡¯et ?Hybrid Technology Hub? som startet i 2017. Det satses store midler internasjonalt p? ? utvikle teknologien som vil kunne endre hvordan vi forsker p? nye legemidler og 3D-printing av organer.
P? OUS-Radiumhospitalet bygges det n? et senter for protonterapi som inkluderer en egen enhet for forskning. Senteret ?pner for et nytt forskningsfelt innen kreftbehandling som vil integrere klinisk, translasjonell og grunnleggende forskning innen medisin og fysikk. MED og MN Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@er med OUS om ? etablere et partnerskap for forskning innenfor dette omr?det.
OUS-Radiumhospitalet har ogs? etablert Senter for avansert celleterapi (ACT). Senteret vil prim?rt utvikle nye former for kreftbehandling, men gen- og celleterapi er ogs? aktuelt ved en rekke medf?dte sykdommer som for eksempel immundefekter. Ogs? p? dette omr?det vil et Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ mellom OUS og UiO gi stor gevinst.
Nyskapende teknologiprosjekter
Et eksempel p? en slik gevinst er de nylige tildelingene fra Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det til nyskapende teknologiprosjekter. Emma Haapaniemi ved NCMM fikk 20 MNOK for ? utvikle gen- og celleterapi ved prim?r immunsvikt gjennom prosjektet ?CRISPR-Cas9 corrected T cells for personalized therapy?. Tilsvarende bel?p fikk ogs? Victor Greiff ved Klinmed for prosjektet ?AB-AG-DESIGN: Rule-guided antibody and antigen design? og Torkel Hafting ved IMB for prosjektet ?Wireless Neuroprobe-On-A-Chip?. Prosjektlederne og deres medarbeidere gratuleres med tildelingene!
Det er hyggelig ? se at fakultetets forskere hevder seg s?rdeles godt i konkurransen om eksterne forskningsmidler og f?r tre av ti tildelinger i denne omgangen. Samtidig er det sv?rt inspirerende for det videre arbeidet med veikartet og for ? sikre v?re forskere tilgang til f?rsteklasses instrumenter.
Vennlig hilsen
Jens Petter