UiO b?r og kan ?ke antall studieplasser p? medisinstudiet

P? Klinmeds ?rlige ledersamling ble det dr?ftet hvordan vi kan utdanne flere medisinstudenter p? UiO. For ? lykkes kreves en felles forst?else av at dette er n?dvendig og et godt sektorÅ·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@.

Bilde fra paneldebatten

Sammensetningen av undervisningsformer og universitetssykehusenes rolle i undervisningen var blandt temaene som ble diskutert under paneldebatten p? Klinmeds ledersamling 23. mai. Fra venstre: Avdelingsleder UiO Siri Rostoft, studiedekan Magnus L?berg og dekan Hanne Flinstad Harbo. Foto: ?ystein Horgmo, UiO

Ett av m?lene med Klinmeds ?rlige ledersamlinger er ? belyse og dr?fte viktige temaer som har betydning for v?rt institutt i dag og i ?rene fremover.

I ?r var temaet for samlingen ?Hvordan styrke sektorÅ·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et om utdanning av leger??. 

Dekan Hanne Flinstad Harbo redegjorde for hvorfor og hvordan vi skal utdanne flere legestudenter i Norge. Budskapet hennes ble st?ttet av direkt?r for Helse S?r-?st (HS?) Terje Rootwelt og Cathrine Lofthus fra Helse- og omsorgsdepartementet, som kunne bekrefte at det arbeides med dette b?de administrativt og politisk p? de ulike niv?ene. 

Norge b?r utdanne flere leger

I dag utdanner Norge bare omtrent halvparten av legene som vi har behov for. Grimstadrapporten fra 2019 konkluderte imidlertid med at hele 80 prosent av nyutdannede leger b?r utdannes her i Norge. 

Dekanen la vekt p? at vi i Norge har kompetanse, utdanningssystemer og et tilstrekkelig pasientgrunnlag for ? f? til dette.

¨C Det er mulig ? utdanne flere leger ved norske universiteter i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med det norske helsevesenet. Ogs? i et internasjonalt- og beredskapsperspektiv b?r Norge v?re ?selvforsynt? med leger, b?de med tanke p? mulige fremtidige pandemier, terror og krig og bistand, sa Harbo til de fremm?tte.

Samtidig pekte hun p? at bedre utdanningskapasitet ikke l?ser alt. 

¨C Helsepersonellkommisjonen 2023 understrekte at vi ikke kan bemanne oss ut av situasjonen med mangel p? helsepersonell, og fra UiOs kandidatunders?kelse 2023 vet vi at ikke alle som avsluttet medisinstudium i perioden 2018 til 2022 jobber med pasientbehandling i dag, fortalte hun, og la til:

¨C Vi m? derfor ta godt vare p? de legene vi utdanner.

Dekan Hanne Flinstad Harbo mener at vi i Norge har b?de kompetansen, utdanningssystemene og et tilstrekkelig pasientgrunnlag for ? utdanne flere medisinstudenter. Foto: ?ystein Horgmo, UiO

Flere studieplasser for legestudenter i Norge 

I ?r har Norge totalt 821 studieplasser p? medisinutdanningene, fordelt mellom UiO, UiB, NTNU og UiT, hvorav 260 er p? UiO. Sett i forhold til pasientgrunnlaget i HS? sammenlignet med andre regioner i Norge, er antallet plasser ved UiO lavere enn i andre regioner. 

I 2019 var det totale antallet studieplasser p? medisin i Norge 636. Dekanen understreket at Norge trenger en opptrappingsplan for videre ?kning i ?rene fremover. 

¨C Det er en felles forst?else om dette mellom oss dekaner som har ansvar for medisinutdanning i Norge. Vi har spilt det inn til Kunnskapsdepartementet og politikere denne v?ren, fortalte hun til forsamlingen.

UiO tar oppdraget med ? utdanne flere leger 

Harbo understrekte at UiO og HS? sammen har et spesielt ansvar for ? utdanne flere medisinstudenter og at vi har alle forutsetningene for ? lykkes. 

Hun pekte blant annet p? at UiO har Norges st?rste medisinstudium og st?rste forskningsmilj? innen medisin og helsefag, samtidig som at HS? er Norges st?rste helseregion og omfatter to av Norges ledende universitetssykehus OUS og Ahus. 

?kningen vil kreve mye arbeid i ?rene fremover

En ?kning i antall studieplasser krever et omfattende utviklingsarbeid og innsats p? flere niv?er og p? tvers av sektorene. 

¨C Hvordan vi skal lykkes med ? ?ke antall studieplasser p? medisinstudiet ved UiO m? diskuteres, sa Harbo.

Studiedekan Magnus L?berg pekte p? flere drivere for ? tenke nytt rundt medisinutdanningen. I tillegg til ?kt antall studenter trakk han frem endringer i studentenes adferd og forventninger, helsetjenestens behov, universitetets behov for utvikling og fornyelse samt nye krav og tendenser hos myndighetene. 

L?berg argumenterte for at eksisterende studieplan ikke kan skaleres opp, men at vi m? tenke nytt.

Bilde fra paneldebatten
Fra paneldebatten. Fra venstre: Ordstyrer Markus Moe (OUS), klinikkleder Marit Lieng, avdelingsleder UiO Siri Rostoft, studiedekan Magnus L?berg, dekan Hanne Flinstad Harbo, direkt?r ved Ahus, ?ystein M?land, departementsr?d i HOD, Cathrine Lofthus og adm. dir. i HS?, Terje Rootwelt. Foto: ?ystein Horgmo, UiO 

Hvordan kan vi lykkes p? Klinmed og p? UiO?

P? ledersamlingen ble det videre diskutert hvordan vi kan ta imot flere medisinstudenter i fagmilj?ene i en paneldebatt og i p?f?lgende gruppearbeid. 

Paneldebatten gikk blant annet inn p? sammensetningen av undervisningsformer og universitetssykehusenes rolle i undervisningen.

I gruppearbeidet ble det diskutert om poliklinikk kan brukes mer, om tradisjonelle forelesninger er en viktig arena for l?ring eller om vi m? tenke annerledes. Gruppene diskutere ogs? om ?kt tilstedev?relse av studenter i sykehusene oppfattes som en ?belastning? eller ?ressurs?. 

Fakultetet starter planleggingen n?

Det er stor enighet om at UiO b?r f? et ?kt antall studieplasser for medisinstudenter. Dette vil kreve et aktivt og utstrakt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ mellom UiO og universitetssykehusene, samt andre sykehus i regionen.

¨C Ved Det medisinske fakultet planlegges det n? for gradvis opptrapping av studieplasser, og planleggingsarbeidet har startet, slik at vi kan l?se samfunnsoppdraget om ? utdanne flere leger i Norge, sa dekanen.
 

Av Elin Martine Doeland
Publisert 3. juni 2024 10:59 - Sist endret 3. juni 2024 10:59