Denne mandagen er det samlet 10 forskere p? toppsenteret CIENS. Alle fra ulike fagfelt; meteorologi, vulkanologi, klimaforskning, biologi, og ikke minst, arkeologi. Oppstartsm?tet er i gang med presentasjoner fra prosjektgruppen.
De vil finne beste tiln?rming for koble ulike fagomr?der, og f? oversikt over data for ? forst? vulkanisme og p?virkning p? klimaet og vikingsamfunnene i n?r forhistorie.
Klimaendringer i n?r fortid
Prosjektleder er Kirstin Kr¨¹ger, professor ved Institutt for geofag. Hun holder en st?dig ledelse av m?tet. I VIKINGS prosjektet vil de forst? hvorfor og om immigrasjon og uro blant folkene i nord kan ha v?rt for?rsaket av endringer i klimaet fra 500 til 1250 e.Kr. En tid kjent som vikingtiden i Skandinavia, og i Europa; middelalderen.
Tverrfaglige prosjekt er ikke ukjent innen geofag, der m?let er ? forst? prosesser i naturen. Nytt er at de vil forst? slike prosesser sin p?virkning p? utviklingen av vikingsamfunnene. Har vulkansk aktivitet gjort at det har blitt kaldere eller varmere? Finner de spor etter tilpassing til nye klimaforhold? Dette temaet er ikke utforsket og sp?rsm?lene er mange.
Tidsperioden de skal forske p? 500 ¨C 1250 e.Kr. er ikke tilfeldig, og er kjent for flere naturkatastrofer, folks mobilitet, vikingenes ekspansjon og vulkanutbrudd.
Fra historiske kilder til geokjemiske analyser
De vet at vulkaner p? Island har hatt utbrudd i tidsrommet. Island har over 23 vulkanske systemer. Et av utbruddene var fra Eldgj¨¢, en sprekkevulkan som gav den st?rste flombasalten i historisk tid (934-39 e.Kr.). De har nedtegnelser om u?r og hendelser fra historiske beskrivelser, fra nordisk sagaer og andre kilder. I norr?n mytologi beskrives fimbulvinter - en ekstremvinter som varte i flere ?r etter 536. De historisk kildene er dog begrenset.
Men innen naturvitenskap er det flere steder ? lete etter spor. Geokjemiske spor i 9 iskjerner fra innlandsisen p? Gr?nland vitner om endringer i atmosf?ren. Grunnstoff som sulfur og bly er p?vist, disse vet man stammer fra vulkaner. Isotopanalyser av sulfur kan si noe om n?r utbruddet skjedde. Geologene forventer ogs? ? finne spor etter vulkansk aske i sedimenter i innsj?er p? Vest- og S?r-Norge.
Arkeologene p? sin side kan finne spor etter flytting av bosetninger p? Vestlandet eller p? Island og ikke minst, funn av gravgods og jord i graver. Levninger av mennesker kan si noe om hvordan de levde. Klimaendringer kan ogs? p?vises i biologisk materiale fra planter og tr?r fra perioden. Dette er materiale som ikke f?r har blitt analysert for p?virkning av klimaendringer.
Rekkevidden av vulkanske utbrudd
Et viktig sp?rsm?l er rekkevidden av utbrudd fra de islandske vulkansystemene. Kan gassene ha kommet h?yt opp i stratosf?ren (c.15-50 km), eller holdt den seg i troposf?ren (c.<15 km)? Utbrudd som g?r h?yt kan n? bredere ut og spres over hele den nordlige halvkule.
Slike vulkanutbrudd kan gi fra seg store mengder gasser som kan for?rsake nedkj?ling av klimaet over flere ?r. Men de kan ogs? for?rsake oppvarming.
Prosjektet tar form
Arbeidet er delt opp i arbeidspakker WP1-WP5 som ledes av de respektive forskerne. P? m?tet g?s det gjennom arbeidspakker og bestillinger. Prosjektet inkluderer flere ph.d.-stipendiater og postdoktorer, flere ansettelser er i gang.
ProsjektÅ·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@et er ledet av Kirstin Kr¨¹ger, Institutt for geofag. Med seg i prosjektgruppen har hun Anne Hope Jahren og Henrik H. Svensen fra Institutt for geofag/CEED, Frode Iversen fra Kulturhistorisk Museum, UiO, samt Jostein Bakke fra Institutt for geovitenskap, UiB. Ogs? andre partnere vil delta i prosjektet.
Prosjekt: Volcanic Eruptions and their Impacts on Climate, Environment, and Viking Society in 500¨C1250 CE (VIKINGS).
Finansiering: FRIPRO Toppforsk/FRINATEK med varighet 2018 til 2023.
