Selv om dette strategidokumentet langt p? vei er en marsjordre til norske forskere og forskningsinstitusjoner legger EU-strategien for forskning og innovasjon ogs? opp til at Regjeringen vil underst?tte norske forskningsmilj?er i deres arbeid for ? lykkes i EU-systemet. Dette vil de gj?re b?de gjennom ? etablere ordninger som st?tter s?knadsprosesser og at det i finansieringsmodellen for forskning og h?yere utdanning utvikles insentiver for de som lykkes i EU-systemet.
Rapporten er ikke veldig konkret p? dette, s? vi m? avvente kommende statsbudsjetter og ikke minst hvordan den nye finansieringsmodellen for forskning og h?yere utdanning blir. Norges forskningsr?d f?r ogs? klar beskjed om ? innrette sine virkemidler p? en slik m?te at de underst?tter forskningsmilj?er som er aktive i EU-systemet.
De nye store pengene finnes i Europa. Norge skal bruke n?rmere 20 milliarder kroner i det Europeiske forskningssystemet i ?rene som kommer, og vekst og utvikling av norsk forskning krever bred deltagelse fra norske forskningsmilj?er i europeiske prosjekter. Regjeringens m?l er at Norge skal ?ke sin uttelling med 60%(!) i forhold til 7. rammeprogram.
Ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er vi rimelig godt forberedt p? kommende utlysinger av forskningsmidler i EU-systemet, men vi vet ogs? at det ? lykkes i EU-systemet er krevende. Vi ser derfor frem til hvordan Regjeringen og Norges forskningsr?d velger ? innrette virkemidler som b?de underst?tter posisjonering i EU-systemet og premierer de som lykkes.
Ulike deler av forskningssektoren har behov for ulike virkemidler. V?rt fakultet (og UiO) gj?r det i norsk, og til en viss grad ogs? nordisk, sammenheng bra innen ERC (European Research Council). P? denne frie arenaen kan forskere i forskningsfronten hente midler til grensesprengende forskning. Vi m? imidlertid underst?tte dette videre og bidra til at forskere, unge og eldre, kan lykkes med ? hente midler p? denne t?ffe konkurransearenaen.
Marie-Curie-ordninger og mobilitet er et annet omr?de der det er naturlig for oss ? fokusere v?r innsats. V?r prim?roppgave her er ? underst?tte unge forskere som b?r reise ut for ? skaffe seg internasjonal erfaring, aller helst med den tilleggseffekten at de skaper gode kontakter inn i gode europeiske forskningsmilj?er. Akkurat det siste er viktig i et lengre tidsperspektiv, for eksempel for fremtidige s?knader til ERC.
Den st?rste utfordring for oss er imidlertid ? utvikle Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sprosjekter innenfor Horizon 2020. Vi har mange gode erfaringer fra 7. rammeprogram, men vi m? arbeide aktivt videre for ? etablere nye og velfungerende Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@skonstellasjoner (konsortier) i Europa. Hvorfor skal n?ringslivet i Europa prioritere ? satse p? norske forskere n?r kostnadsniv?et i Norge er betydelig h?yere enn i andre deler av Europa? Svaret er at vi m? v?re gode og bedre en v?re konkurrenter.
Norsk n?ringsliv er tydelige p? akkurat dette. De jobber med de beste forskerne og universitetene uavhengig av hvor disse befinner seg i verden. Dette er selvf?lgelig en riktig holdning for et n?ringsliv som i stadig st?rre omfang omsetter sine produkter og tjenester i et globalt marked.
Vi kan imidlertid snu dette rundt og si til oss selv av vi m? jobbe med de beste bedriftene i Europa. V?re beste forskningsmilj?er finner ikke alltid sine partnere i et begrenset og relativt lite forskningsintensivt norsk n?ringsliv. Vi m? etablere kontakter i de store Europeiske forskningsklyngene (universiteter og bedrifter), men kanskje enda viktigere for oss er det ? etablere gode relasjoner med universiteter og n?ringsliv i de andre nordiske landene. Norden har samlet sett et stort potensial for ? lykkes i Horizon 2020.
God sommer!