Betyr ?best mulig?: s? eksellent som mulig, s? samfunnsnyttig som mulig, eller betyr best mulig kanskje mest mulig? De fleste vil si at man m? finne en god balanse mellom satsning p? kvalitet, relevans, og mengde.
Det som imidlertid er sikkert, er at nesten all v?r forskning i dag er eksternt finansiert gjennom st?tte til sm? og store prosjekter. N?r 40 prosent av fakultetets ca. 2 milliarder i inntekter kommer fra eksterne prosjekter, hvorav NFR¡¯s bidrag utgj?r 22 prosent. Vi kan ikke velge bort ? drive forskning som lar seg finansiere med eksterne og derfor konkurranseutsatte midler.
Som forskningsintensivt breddeuniversitet konkurrerer vi om forskningsmidler b?de p? arenaer hvor eksellens er eneste kriterium og p? arenaer hvor relevans tillegges varierende grad av betydning. I dag kommer ca. 80 prosent av EU finansieringen til v?rt fakultet fra eksellensarenaen representert av det europeiske forskningsr?det (ERC).
Er jakten p? eksellens en trussel mot forskningsfrihet?
Det har v?rt hevdet at jakten p? eksellens er en trussel mot forskningsfriheten, (bl.a. Rasmussen, 2017) , og det er utvilsomt riktig at konkurranseutsetting av n?r sagt alle forskningsmidler begrenser hva vi kan forske p?. Problemet er at om vi ikke deltar i denne konkurranser mister vi nesten all mulighet til ? drive forskning som koster penger, noe som utvilsomt ville begrense v?r forskningsfrihet mye mer. Mange vil nok ogs? hevde at det er urimelig at alle universitetsansatte forskere skal ha full frihet til ? forske p? akkurat hva de vil.
Universitetene v?re har utvilsomt en plikt til ? fokusere noen av sine resurser mot store samfunnsutfordringer og i EU¡¯s nye rammeprogram "Horisont Europa" legges det ?kende vekt p? konkrete samfunnsutfordringer. Samfunnsansvaret v?rt kommer klart til uttrykk i UiO¡¯s Strategi 2030 som har tittelen ?Kunnskap ¨C ansvar ¨C engasjement: For en b?rekraftig verden?.
Vinne forskningsmidler og samtidig hegne om akademisk frihet
Min viktigste oppgave som forskningsdekan er derfor ? bidra til ? styrke v?r evne til ? vinne i konkurransen om forskningsmidler b?de fra eksellensarenaer som ERC og NFR¡¯s program for grunnforskning (FRIPRO) og Sentre for Fremragende Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@, og fra tematiske program rettet mot samfunnsutfordringer.
I v?r plattform lansert i forbindelse med dekanvalget sier vi at b?rekraft skal danne et viktig grunnlag for alle prioriteringer ved fakultetet. Derfor m? ogs? relevansforskningen fakultetet st?tter fremover v?re i overenstemmelse med dette. Da kan vi for eksempel ikke st?tte opprettelsen av sentre eller andre for fakultetet ressurskrevende forskningsmilj?er som fokuserer p? ?kt utvinning av petroleum. Likevel vil vi hegne om akademisk frihet i den grad at enkeltforskere vil kunne forske p? n?rmest hva de vil, ogs? petroleumsutvinning, s? lenge de holder seg innenfor norsk lov og selv s?rger for ? f? forskningen finansiert.
Analyser av tidligere forskningssatsinger
Forrige dekanater har st?ttet nyskapende (eksellens-) forskning og relevansfokusert forskning p? en rekke m?ter, bl.a. ved ? opprette "Endringsmilj?er" og ¡®Innovasjonsklynger¡¯. I l?pet av v?ren har jeg i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med forskningsavdelingen i fakultetsadministrasjonen hatt m?ter med disse milj?ene for ? l?re mer om hva som har g?tt bra og hva som har v?rt problematisk i disse forskningsmilj?ene.
Samtidig har forskningsavdelingen samlet inn data fra NFR¡¯s evalueringer av fakultetets forskningsprosjekts?knader i perioden fra 2015 frem til i dag. Vi arbeider fremdeles med ? analysere denne informasjonen, men noen gjennomg?ende trekk synes allerede n? ganske klare:
- Mange av de prosjektene som har f?rt til mest reell nyskapning med mange positive ringvirkninger (i form av h?y vitenskapelig produktivitet, h?y grad av originalitet, annen ekstern finansiering, ERC/SFF s?knader av h?y kvalitet etc.) er ledet av yngre forskere, og har ofte tverrfaglige elementer.
- Noen av de mest nyskapende prosjektene ledet av yngre forskere har vokst frem utenfor, i utkanten av, eller mellom sentre og andre tunge forskningsmilj?er.
- Stipendiater fungerer og arbeider ofte best i prosjekter hvor de ogs? kan Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@e med andre stipendiater
- Tverrfaglige prosjekter faller ofte mellom flere stoler i linjestrukturen og opplever flere praktiske utfordringer enn disiplinbaserte prosjekter, bl.a. er de involverte partene oftest ikke samlokalisert.
- Yngre talentfulle forskere i faste stillinger har ofte sv?rt h?y arbeidsbelastning med undervisning og annet pliktarbeid i en periode av livet hvor mange ogs? har sm? barn og en krevende familiesituasjon.
- Tilbakemeldingene p? eksellens-s?knadene kan tyde p? at unge talenter b?r bli dristigere i prosjektvalg, med mer fokus p? "high risk - high gain"-elementer, og satse mindre p? "safe" prosjekter som lettere oppfattes som "incremental science".
- Vi gj?r det relativt svakt i konkurransen om innovasjonsrettede prosjekter
- Vi mangler en samlet strategi for ? styrke og koordinere b?rekraftsrelevant forskning ved fakultetet
Basert p? informasjonen som kommer frem gjennom dette arbeidet vil vi utover sommeren og h?sten arbeid frem en plan for hvordan dekanatet og forskningsadministrasjonen i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med institutter og sentre kan bidra til ? fremme nyskapende, fremragende, finansierbar og gjerne b?rekraftsrelevant forskning ved v?rt fakultet.