Etter marinbiologistudier i Bergen fikk Stein ansettelse ved Universitetet i Oslo i 1986 hvor han tok sin doktorgrad, fikk en f?rsteamanuensis stilling, og etter hvert ble professor. I 2016-2023 hadde Stein en professor II-stilling ved Havforskningsinstituttet og bidro med ? styrke marinbotanisk forskning ved Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sstasjon Fl?devigen.
Hans fagfelt var havets planter, tang, tare og ?legras, og Norge har mistet en sentral fagekspert innen marinbiologi. Med sin trygge, hyggelige og sosiale framferd fikk han mange varige venner innenfor fagmilj?et. Hans forskning omfattet feltunders?kelser langs hele norskekysten og p? Svalbard, gjennom dykking og nitidig labarbeid. Vi minnes lange bilturer med b?ten p? slep, og hanskerommet fullt av blues-CDer. Stein trivdes s?rlig godt p? Finn?y p? M?rekysten og Vega p? Helgelandskysten, der vi hadde forskningsprosjekter over flere ?r.
Stein utf?rte sin forskning, undervisning og administrative plikter p? en forbilledlig m?te, helt fram til d?dsfallet. Han var sv?rt popul?r blant studentene og veiledet et stort antall fram til master og doktorgrad. Mange av dem er n? aktive innen marinbiologisk forskning og forvaltning. Han var dyktig til ? innhente forskningsmidler fra Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det og samlet mange nasjonale og internasjonale forskere innen studier av tareskog og ?legrasenger.
For oss som kolleger var Stein en person som stilte opp. Ikke minst gjorde Stein en enest?ende undervisningsinnsats. P? alle niv?, fra innledende kurs til master- og doktorgradsemner og gjennom veiledning av et utall masterstudenter. Gjennom hele sin karriere l? Stein i tet for alle typer undervisningsregnskap. For ham var dette helt naturlig. Og han hadde glede av ? formidle faget han brant for. Han hadde ogs? et rikt faglig nettverk studentene dro nytte av. Og ikke minst var han en veileder som brydde seg om studentene ut over det faglige. I det meningsl?se i at han gikk bort alt for tidlig, er det meningsfylt ? tenke p? hva Stein fikk bety for mange unge mennesker han m?tte gjennom sitt virke ved instituttet.
Det blir et stort tomrom blant venner og kolleger, ogs? internasjonalt, og v?re tanker g?r til Wenche og deres s?nn Are som br?tt og uventet mistet sin livsledsager og far. P? vegne av alle som var glade i Stein p? Universitetet i Oslo, Havforskningsinstituttet og NIVA.