Myanmar-ekspert etterspurt av mediene etter kuppet

- Jeg har ikke full oversikt, men det har nok blitt mellom 40 og 50 intervjuer i l?pet av februar, sier Kristian Stokke, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og Myanmar-ekspert. Han har v?rt mye brukt av mediene etter kuppet i Myanmar 1. februar.

Studenter og professor Myanmar

I Myanmar i bedre tider: Kristian Stokke omgitt av studenter som fullf?rte et diplomkurs han holdt om ¡°Politics of Citizenship and Democratisation¡± ved Kachinland School of Arts and Science (som n? heter Kachinland College), h?sten 2018. Rektor ved Colleget er ogs? med.  (Foto: Privat) 

- Som ekspert. Hva har v?rt ditt viktigste budskap?

- Hovedfokuset har v?rt p? ? forklare ?rsakene til milit?rkuppet og dynamikken i motstandsbevegelsen, og hva dette betyr for den videre politiske utviklingen i Myanmar. Mitt budskap har dreid seg om viktigheten av ? forst? kontekstuelle akt?rer, maktrelasjoner og strategier. Jeg har v?rt opptatt av ? avdekke milit?rets interesser og strategier fordi det har v?rt en tendens til ? fortolke deres rolle p? en for positiv m?te det siste ti?ret.

Jeg har ogs? ?nsket ? synliggj?re ulike grupper og agendaer innenfor demokratibevegelsen, spesielt forholdet mellom sivil ulydighetsbevegelsen i offentlig og privat sektor og gatedemonstrasjoner dominert av generasjon Z.

P? samme m?te har det ogs? v?rt viktig ? f? fram forholdet mellom kampen for valgdemokrati der Nasjonalligaen for demokrati (NLD) har v?rt sentral, og kravet om et mer reelt demokrati som har kommet fram gjennom generalstreiken og etniske minoriteter. Jeg har ogs? poengtert at gode politiske analyser og strategivalg er en forutsetning for effektiv demokratist?tte fra Norge og andre internasjonale akt?rer, og at dette tidvis har manglet.

- Hvordan er kjennskapen til Myanmar i Norge? 

- Kunnskapen om Myanmar i Norge har ?kt, men er fortsatt noe ujevn og kunne v?rt bedre.

Kristian stokke
Kristian Stokke. (Foto:UiO) 

Det er etterhvert blitt mange i Norge som har sin bakgrunn fra Myanmar eller har bes?kt landet, og mange har ogs? jobbet i Myanmar for norske selskaper, bistandsorganisasjoner eller forvaltning. Det finnes ogs? noen forskere som spesialiserer seg p? sp?rsm?l om demokrati, fred, utvikling, helse, religion og milj? i Myanmar. Likevel synes jeg det er misforhold mellom Norges sterke engasjement i Myanmar og kunnskapen om Myanmar i Norge.

Jeg synes spesielt det er problematisk at det ikke har v?rt en systematisk satsing p? forskning i et s? viktig partnerskapsland n?r Norge i utgangspunktet har hatt begrenset og ujevn kunnskap.

Jeg mener en slik satsing kunne bidratt til mer m?lrettet og effektiv bistand, og ikke minst en bedre kunnskapsmessig beredskap n?r det oppst?r kritiske situasjoner som milit?rkuppet i februar.

- Du har ogs? skrevet kronikken: Milit?ret viser sitt sanne ansikt i Myanmar. Hva er du selv mest bekvem med: ? bli intervjuet eller ? skrive en kronikk?

- Jeg er egentlig bekvem med begge deler. Jeg liker ? snakke med journalister og har brukt mye tid p? ? forklare det som har skjedd. Dette opplever jeg som viktig og meningsfull formidling av min forskning.

Det som kan v?re frustrerende for begge parter er hvis journalister egentlig er ute etter et par korte sitater og jeg tenker at sp?rsm?let krever en lengre forklaring. Da kan b?de sitatene og kunnskapsformidlingen bli s? som s?.

Kronikkformatet er attraktivt fordi det gir mulighet for ? utvikle en argumentasjonsrekke samtidig som en tvinges til ? formulere seg kort, forst?elig og poengtert. Selv om b?de intervju og kronikkskriving byr p? utfordringer, opplever jeg begge som nyttige anledninger til ? klargj?re og spisse min egen tenkning.

- Hvor lenge har du fulgt Myanmar tett, som forsker?(Og hva spesielt har opptatt deg i forskningen? ) 

- Jeg har fulgt Myanmar tett i ti ?r, siden overgangen fra milit?rstyre til delvis sivilt styre i 2011. I begynnelsen brukte jeg mye tid p? ? bygge nettverk og kompetanse f?r jeg begynte ? skrive forskningspublikasjoner. Min forskning har deretter fokusert p? sp?rsm?l om demokratisering og konfliktl?sning. Jeg har studert den demokratiske ?pningen og hva slags styresett den skapte, og sp?rsm?l om politisk representasjon gjennom politiske partier og sivilsamfunnsorganisasjoner. Akkurat n? arbeider jeg mest med ? forst? politikken omkring fredsbygging og hva slags fred det skaper.

- Hvordan ble din interesse for Myanmar vekket? 

- Den interessen har jeg hatt ganske lenge, b?de for landet og for sp?rsm?l om demokrati, fred og medborgerskap som er sv?rt viktige i Myanmar. Etter 2011 ble det mulig ? forske p? disse sp?rsm?lene i Myanmar samtidig som det var naturlig for meg ? skifte geografisk fokus i min forskning.

- N?r mediep?gangen over natten blir stor - legger du da annet til side og prioriterer mediehenvendelsene?

- Ja, den siste m?neden har jeg hatt et veldig sterkt fokus p? Myanmar, n?r sagt dag og natt, b?de for ? analysere prosessen og for ? formidle til media. Det har v?rt mulig fordi jeg har forskningsfri og uansett jobber p? forskningspublikasjoner om politikk og demokrati i Myanmar. Det siste skriveprosjektet tok litt lenger tid enn forventet, men analysen ble samtidig skarpere og mer dagsaktuell.

- Hva opptar deg / bekymrer deg mest ved situasjonen i Myanmar akkurat n??  

- Jeg velger ? tro at Myanmar p? lang sikt vil utvikle seg i demokratisk retning, selv om det er grunn til bekymring ogs? for dette.

Min hovedbekymring er at det kan ta lang tid ? komme dit og at kostnadene av milit?rdiktatur, krig og menneskerettighetsbrudd kan bli sv?rt h?ye for befolkningen.

Jeg er ogs? bekymret for at en ny demokratisk ?pning igjen vil produsere et hybridregime ¨C et halvdiktatur ¨C heller enn et reelt demokrati med like rettigheter for alle. Til slutt er jeg bekymret for at det internasjonale samfunnet ikke har interesse eller evne til ? bidra effektivt til reell demokratisering i Myanmar.

Av Gro Lien Garbo og Kristian Stokke
Publisert 3. mars 2021 15:56 - Sist endret 3. feb. 2022 11:58