Det var studiedekan Trine Waaktaar som presenterte Det samfunnsvitenskapelige fakultets kandidater. Her er hennes tale og presentasjon:
"¡®Kjenn deg selv¡¯. Dette var innskriften p? inngangspartiet til orakelet i Delfi, og minner oss om de gamle sannhetene om at mennesket m? s?ke ? forst? seg selv. Samfunnsvitenskapelig forskning gir oss empiriske verkt?y for ? forst? ikke bare oss selv, men ogs? samfunnet rundt oss. Kunnskap fra samfunnsvitenskapene hjelper oss ? ta informerte beslutninger for framtiden v?r, og til ? forme en mer b?rekraftig framtid.
Det samfunnsvitenskapelige fakultet er Norges ledende og st?rste utdannings- og forskningsinstitusjon innen samfunnsvitenskap. Fakultetet er forskningsintensivt og rangerer h?yt internasjonalt. Vi har noe over 300 aktive ph.d.-kandidater som utvikler sterke analytiske evner og tar tak i forskningstema som bidrar til ? forme samfunnet. De kandidatene som f?r diplomet overrakt i dag, er fra fagomr?dene psykologi, teknologi, innovasjon og kultur, statsvitenskap, sosiologi og ?konomi.
Kj?re kandidater. Dere har all grunn til ? v?re stolte av dere selv i dag. Vi ?nsker dere lykke til fremover.
Jeg er glad for ? kunne presentere for universitetets rektor de syv kandidatene som har forsvart sine doktorgrader ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Ingeborg Olsdatter Busterud Flagstad
Hva er n?kkelen til gr?nn endring? Flagstad har sett p? norske sm?bedrifter med en gr?nn profil, og unders?kt hvordan de jobber med ? forankre milj?arbeidet. Flagstad finner at en indre drivkraft hos gr¨¹nderen og de ansatte i kombinasjon med et sterkt organisasjonsklima ¨C alts? at ledelsen og de ansatte har felles oppfatninger ¨C er avgj?rende for hva folk gj?r. I motsetning til milj?sertifisering finner hun at det er et felles milj?engasjement som har avgj?rende betydning for langsiktige, gr?nne endringer.
Kristian Lundy Gjerde
Gjerde har i sin avhandling sett p? russisk retorikk om internasjonal politikk i perioden 2000 til 2019. Gjennom analyser av offisielle russiske uttalelser formidles et verdensbilde der vestlig dobbeltmoral og doble standarder er en viktig forklaringsfaktor for russisk internasjonal politikk. Avhandlingen har belyst hvordan disse stridighetene implisitt inneb?rer komplekse sammenligninger og antagelser om motpartens intensjoner. I tur er dette med p? ?forklare b?de intensiteten i uenighetene og hvordan anklager om dobbeltmoral fungerer som retorisk virkemiddel i internasjonal politikk.
Anne Heyerdahl
Heyerdahl har tatt utgangspunkt i en debatt mellom sikkerhetseksperter om en standard for risikoanalyse innen sikkerhet, det vil si ondsinnede handlinger slik som terrorisme, krig og cyberangrep. Hun finner at risikostyring har mange, og dels motsetningsfylte hensyn innbakt i seg. Blant annet finner hun at ekspertene opplever en spenning mellom sannsynlighetsvurderinger og optimal ressursbruk p? en side, og sikkerhet knyttet til statens rolle som garantist p? den andre siden. Hvilke forventninger samfunnet har til sikkerhet og hva som vektlegges i risikoanalyser kan p?virke vurderinger av hvilke risikoer som anses alvorlige. Dette vil igjen p?virke hva som sikres, prioriteres og hvilke ressurser vi som samfunn bruker p? arbeidet.
Rikka Kjelkenes
I ungdomstiden er det en ?kning i forekomsten av mentale sykdommer. For ? finne ut av hvorfor disse sykdommene oppst?r, trenger forskerne en bedre forst?else av hva som er normal utvikling av hjernen. Slik vil man enklere kunne avdekke hvem som har h?yere risiko for ? utvikle mentale sykdommer.
Kjelkenes har unders?kt hjernen til et utvalg personer i alderen ?tte til 42 ?r uten kjente sykdommer. Funnene fremhever potensialet til ? bruke maskinl?ringsmetoder som normativ modellering i forskning p? mental helse for ? avdekke hvem som har ?kt risiko for ? utvikle mentale sykdommer.
Maria Nareklishivili
Kandidaten unders?ker h?yaktuelle problemstillinger i sin avhandling: Kan vi l?re roboter ? utvikle og evaluere ny politikk? Kan datamaskiner l?res opp til ? se hvem som vil tape og vinne p? foresl?tte politikkendringer?
Gjennom ? se p? det amerikanske f?rskoleprogrammet HeadStart, som er tenkt ? hjelpe barn med vanskeligstilt familiebakgrunn, finner Nareklishivili at slike dataprogram kan fastl? med stor grad av n?yaktighet hvem som vil dra nytte av programmet. Hun utvikler ogs? en metode som skal ?ke effektiviteten av programmet, og finner at feilen til datamaskinen er liten ¨C ogs? n?r politikken eller utfallet har m?lefeil.
Irene ?vsteb? Tvedten
I tre artikler ser Tvedten n?rmere p? hvordan b?de CO2-skatten p? flytende naturgass (LNG), og samfunns?konomiske rapporter som utreder drivstoff i skipsfarten, er ?verdsettingspraksiser? som former hva som er ?gr?nt?. Avhandlingen peker p? hvordan ulike hensyn til naturen, energi-infrastrukturer, og forskjellige framtidsvisjoner knives om ? gj?re seg gjeldende i disse verdsettingspraksisene.
Tvedten ?nsker med sin avhandling ? skape en arena for diskusjon rundt nyttigheten av samfunns?konomisk metode, om hvilken gr?nn skipsfart vi som samfunn ?nsker oss.
Karin Jakobson Vaagland
Gjennom sin avhandling viser Vaagland hvordan kriser kan lede til Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ enten p? den interne eller eksterne dimensjon av Europeisk migrasjonspolitikk, og hvordan dette avhenger av de forskjellige akt?renes responsvillighet og hvilke hindringer som ligger i veien.
Hun finner at identitet og suverenitet er hensyn som er til hindrer for Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ p? den interne dimensjonen, mens solidaritet og rykte driver Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ p? den eksterne dimensjonen. Vaagland predikerer at fremtidige migrasjonskriser igjen vil by p? utfordringer i det europeiske Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@et, ettersom b?rekraftig reform av migrasjonspolitikken s? langt har uteblitt."