Arrangementet med tittelen ?Klimakrisen krever handling: Hva kan samfunnsforskerne bidra med?? gikk av stabelen i Domus Bibliotheca tre dager f?r starten p? FNs klimatoppm?te i Dubai, der forhandlere n? jobber dag og natt for ? finne ut hvordan vi kan holde den globale temperaturen godt under 2 grader, helst p? 1,5.
Sitter samfunnsforskere med n?kkelen til klimakrisen? Hvordan kan vi gj?re riktige og viktige valg som gir h?p for kommende generasjoner? Hva skal til for at stater, grupper og hver og en av oss tar inn alvoret med klimakrisen? Og ikke minst: Hva kan de ulike fagdisiplinene bidra med?
Det var blant de store sp?rsm?lene forskerne fra SV-fakultetet ble utfordret til ? innlede om. Elin Lerum Boasson, Karen O`Brien, ?shild Lappegard Hauge, B?rd Lahn og Karine Nyborgbidro alle ut fra sine ulike st?steder.
Under f?lger noen utvalgte fragmenter fra arrangementet som varte i en halv time.
Mer p? banen
F?rst ute var Elin Lerum Boasson, professor ved Institutt for statsvitenskap og leder forskningsprosjektet ACCELZ, som ser p? hva stater kan gj?re for ? oppn? null-utslipp. Hun understreket at ?konomene var tidlig ute med ? bidra til klimal?sninger, men utfordret b?de ?konomene og andre samfunnsvitenskapelige disipliner om ? komme mer p? banen.
Boasson pekte ogs? p? eget fag ¨C statsvitenskap ¨C og p? at statsvitere har hatt en tendens til ? fortelle hvor ?veldig vanskelig? det er ? l?se klimaproblemene, framfor ? komme med forslag, blant annet n?r politikere har bedt om r?d.
- Jeg var veldig glad for at kreftforskerne satte s?kelys p? l?sningene framfor problemene. Der har vi som forsker p? klima noe ? l?re.
- Vi samfunnsvitere kan nok skylde litt p? oss selv for at vi ikke har hatt s? stor innflytelse p? klimasp?rsm?let, som vi burde. Vi har v?rt d?rlige til ? lansere oss og til ? fortelle at v?r kunnskap er viktig, sa hun. Boasson trakk blant annet parallellen til da hun selv for noen ?r siden fikk en kreftdiagnose, som hun er n? kurert for.
- Da ble det naturlig for meg ? sammenlikne kreftforskning og klimaforskning. Jeg var veldig glad for at kreftforskerne satte s?kelys p? l?sningene framfor problemene. Der har vi som forsker p? klima noe ? l?re. Det er viktig ? forst? klimaproblemet, akkurat som det er viktig ? forst? kreftproblemet. Vi m? forst? og stille diagnoser for ? utvikle l?sninger. Vi m? v?re kreative, komme opp med tiltak, teste dem ut og s? se hva som faktisk skjer, sa Boasson.
Viktig hvordan vi kommuniserer
- Det er viktig ? v?re bevisst hvordan man kommuniserer om klimaproblemet, sa Karen O`Brien, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Hun har forsket p? klimasp?rsm?l i en ?rrekke, blant annet p? hva hver og en av oss kan bidra med - og har blant annet skrevet boken: ?You matter more than you think?.
- Jeg tror de f?rreste av oss liker at andre skal fors?ke ? forandre oss og fortelle oss hva vi skal gj?re.
O`Brien hadde, som de andre innlederne, mange resonnementer og var innom en rekke temaer; blant annet hva som motiverer oss til ? handle eller ikke.
- Mange opplever ? bli utsatt for en form for pekefinger-moral konfrontert med klimavalg. Jeg tror de f?rreste av oss liker at andre skal fors?ke ? forandre oss og fortelle oss hva vi skal gj?re. Da er det bedre selv ? tenke ut mulige l?sninger og selv se muligheter til ? gj?re gode egne valg. Hvordan vi kommuniserer oss imellom blir veldig viktig ¨C enten det er p? systemniv? eller individniv?, sa O`Brien.
Samfunnsgeografen mener at vi m? tenke nytt - og at det er viktig for gunstige klimavalg at hver enkelt av oss f?r en opplevelse av at v?re handlinger teller.
Hjelper ? engasjere seg
Mange kjenner p? en klimaredsel, som er et begrep som gjerne brukes for dem som er sterkt urolige for framtiden p? grunn av klimakrisen.
- En viktig oppgave er ? finne ut hvordan hver og en av oss kan f? lyst til ? bli med p? en klimadugnad
- Mye psykologisk forskning viser at det som hjelper er ? engasjere seg - at klimaengasjement kan demme opp for klimaangst, sa ?shild Lappegard Hauge, som er professor ved Psykologisk institutt med milj?psykologi som s?rlig interessefelt. Hun kom i sin innledning tinn p? at en del milj?psykologisk forskning tar utgangspunkt sosiale dilemmaer, ofte kalt ?allmenningens tragedier?.
- Enkelt fortalt kan det ha seg slik at enkeltpersoner vinner mest p? kort sikt ved ikke ? ta hensyn til klimakrisen. Men hvis alle tenker s?nn, f?r man jo ikke til endring. En viktig oppgave er ? finne ut hvordan hver og en av oss kan f? lyst til ? bli med p? en klimadugnad, som inneb?rer ? gj?re riktige valg sammen med andre, sa Hauge. Hun pekte blant annet p? p? at felles sosiale normer er viktig for ? kunne lykkes med dette.
Ut av komfort-sonen
- Samfunnsvitere framholder ofte at det trengs mer samfunnsvitenskapelig forskning p? klima og s? synes de at de har gjort jobben sin med det, sa B?rd Lahn, som sosiolog og postdoktor ved TIK, Senter for teknologi, innovasjon og kultur. Han har forsket p? olje, ressursforvaltning og klimapolitikk og satt nylig i sekretariatet for en norsk offentlig utredning fra klimautvalget.
- Vi kan ikke regne med ? forske oss fram til en omforent l?sning som politikerne kan akseptere
I arbeidet med ? lage NOU-en ?nsket utvalget ? trekke p? et bredere kunnskapsgrunnlag og gikk derfor bredt utover den naturvitenskapelige og ?konomiske kunnskapen, som ofte har dominert i utformingen av norsk klimapolitikk. Mange samfunnsvitere ble invitert inn.
Klimautvalget skulle gi r?d til politikerne og hvordan klimapolitikken b?r organiseres og utformes.
- ?konomene utmerket seg med konkrete svar, mens samfunnsvitere fra de andre disiplinene ofte ble lite konkrete. Man m? kanskje t?rre ? g? litt lenger enn man er komfortabel med i ? gi r?d ut fra den fagdisiplinen man representerer og den kunnskapen man sitter p?. Dette til tross for at det ikke finnes ti ?r med empiri p? hvordan det aktuelle tiltaket virker, sa Lahn.
- Dersom vi tar p? alvor at klimaendringene er et samfunnsproblem, og ikke bare et naturvitenskaplig problem, s? kan vi ikke regne med ? forske oss fram til en omforent l?sning som politikerne kan akseptere. Det betyr kanskje at vi er n?dt til ? tydeliggj?re hvor ulike fagperspektiver kommer til ulike konklusjoner, og bidra til ? sette litt fart i debatten. Det er bedre enn ? vente p? at vi skal forske oss fram til en konsensus om hva som er best i alle sammenhenger, sa sosiologen.
Ble lenge ikke publisert i prestisjefylte tidsskrifter
Karine Nyborg er professor ved ?konomisk institutt og opptatt av milj??konomi, ?konomisk analyse og av sosiale og moralske normer og av adferds?komomi. Hun har jobbet med milj??konomi i over tretti ?r.
- Noe av det viktigste vi ?konomer kan gj?re er ? lage gode analyser om hva vi tror kommer til ? skje under gitte betingelser
- Det har i mange ?r v?rt en stor gruppe med ?konomer som jobber aktivt med klimasp?rsm?l, blant annet med normer og med spillteoretiske sp?rsm?l. Etter mitt skj?nn har det likevel v?rt et hovedproblem at s?rlig amerikanske redakt?rer i de store, toneangivende generelle tidsskriftene har betraktet milj?sp?rsm?l som nisjestoff. N?r vi har sendt artikler dit, har det bare blitt avsl?tt p? grunnlag av at de ikke var generelle nok, sa Nyborg, og fortalte at hun og mange andre milj?-?konomer har publisert i andre kanaler, inntil for fem- sju ?r siden..
- Da begynte det ? endre seg litt, ikke minst anf?rt av min kollega B?rd Harstad, som er en av de sv?rt f? i hele verden som faktisk f?r inn artiklene sine i de generelle topptidsskriftene.
Nyborg understreket at det hun mener er det mest interessante ?konomer har ? bidra med i klimaforskningen ikke er det normative; som hvor h?y CO2-skatten b?r v?re.
- Noe av det viktigste vi ?konomer kan gj?re er ? lage gode analyser om hva vi tror kommer til ? skje under gitte betingelser; for eksempel hva som m? til for at vi skal kunne f? endringer i samfunnet, som inneb?rer at vi koordinerer oss p? helt andre m?ter enn f?r - og likevel har det bra. Vi kan ogs? lage analyser om hva som m? til for at vi skal endre sosiale normer, eller hva som m? til for at vi skal f? til internasjonale klimaavtaler, sa Nyborg.
M? Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@e mer
Det trengs b?de statsvitere, ?konomer, psykologer, samfunnsgeografer, sosiologer og antropologer med flere for ? bidra til ? l?se klimakrisen, var panelet enige om. De var ogs? enighet om at klimasp?rsm?let er for viktig til ? overlate til naturvitere ¨C og om at det vil v?re viktig ? jobbe p? tvers av samfunnsvitenskapelige fag for ? bidra til mulige l?sninger framover.
Les ogs?: Har mye ? l?re av kvinneklampen for ? n? klimam?lene
