¨C Jeg m? jo si at man noen ganger blir litt overveldet, n?r man ser hvordan det har skjedd.
Det sier PROMENTAS nye leder, Tilmann von Soest, som ogs? blir ny avdelingsleder p? Psykologisk institutt (PSI). Han har v?rt med som nestleder fra starten og er en av grunnleggerne av senteret, som blir instituttets sjette avdeling.
Bottom-Up
Mange ting har bidratt til PROMENTAs suksess, men ¨¦n viktig grunn som han trekker frem er at initiativet kom nedenfra.
¨C Vi var en gjeng forskere som hadde lyst til ? gj?re noe sammen. Vi kjente hverandre fra f?r av, syntes det var g?y ? jobbe sammen og s? en mulighet til ? bygge opp et milj? og et senter, forteller han.
¨C Det bet?d at alle m?tte gi litt av sin innsats, v?re innstilt p? ? dra lasset sammen og faktisk ha en visjon om at vi kunne f? det til sammen.
Gjengen, som von Soest henviser til, er forskere fra PSI, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS), Folkehelseinstituttet, Sunne kommuner og OsloMet.
Senter for folkehelse
De s?kte p? en utlysning innenfor Folkehelseprogrammet til Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det (NFR). Bevilgningen skulle g? til ? etablere et senter.
¨C Et slags folkehelsesenter med fokus p? psykisk helse og livskvalitet. Vi s?kte og fikk, i tillegg til to andre milj?er i Norge, penger til ? etablere et slikt senter, sier han.
Senteret ble et spleiselag mellom NFR, som bladde opp 50 millioner, og deltagerinstitusjonene, som skj?t sammen 50 millioner til potten. Til sammen la alle akt?rene 100 millioner kroner p? bordet, for ? etablere senteret.
¨C Plutselig hadde vi et godt grunnlag for ? bygge opp noe sammen.
Kollektiv innsats ga suksess
Den store grunnbevilgningen gjorde det mulig for dem ? sette i gang noen felles aktiviteter, for eksempel ? arrangere store konferanser, samt sette i gang prosjekter og studier p? tvers av alt de vanligvis gjorde.
¨C Det tror jeg har v?rt veldig viktig og har bidratt til en god fellesskapsf?lelse og en entusiasme for Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ p? tvers av fagfelt, legger han til.
Han peker ogs? p? st?tten fra Psykologisk institutt, som har lagt ned en solid innsats fra st?tteapparatet i administrasjonen for ? f? dette til.
Faktaboks:
Promenta har siden oppstarten i 2019:
-
Vokst fra 6 til 60 ansatte
-
Publisert mer enn 400 forskningsartikler i vitenskapelige tidsskrifter
-
Sikret ekstern finansiering fra 17 nye st?rre bevilgninger
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sadministrasjonen har ogs? tr?tt til under s?knadsskriving til eksterne finansieringskilder i inn- og utland, if?lge von Soest. Noe som har gitt god avkastning.
¨C Vi har f?tt inn ekstern finansiering for prosjekter p? senteret som er mye st?rre enn grunnbevilgningen p? 100 millioner. Det medvirker til at vi har vokst s?pass mye som vi har gjort.
B?rekraftig senter
Mer enn 200 millioner kroner har forskere ved PROMENTA innkassert i forskjellige store og sm? prosjekter etter etableringen. Von Soest nevner blant annet NFR, Det europeiske forskningsr?det (ERC), Bufdir og DAM-stiftelsen.
¨C Jeg tror at NFR ?nsket ? opprette b?rekraftige sentre med bevilgningen fra Folkehelseprogrammet. At den f?rer til forskning som ikke bare avsluttes med en gang grunnfinansieringen er over, men at det er noe som varer, understreker han.
¨C Det gledelige er at akkurat det ser ut til ? skje med PROMENTA. N? blir vi en ny avdeling p? instituttet og det muliggj?r mer langsiktige planer for hvordan vi skal utvikle oss videre, selv etter at grunnfinansieringen g?r tom mot slutten av 2025, avslutter den nye avdelingslederen p? Psykologisk institutt.
