¨C Det er veldig stort for meg og veldig hyggelig ? motta denne prisen! Jeg ble kjempeglad da jeg fikk vite at jeg skulle f? den.
¨C Jeg h?per at arbeidet jeg har gjort, kan v?re et bidrag til ? hjelpe ungdom som strever med selvskading, sa Fikke rett etter ? ha mottatt prisen.
30. august 2012, p? datoen ett ?r etter at hun disputerte ved Psykologisk institutt, mottok hun prisen for beste doktorgrad under den 9. Psykologikongressen i ?r.
Videre f?lger en kommentar fra hennes hovedveileder Nils Inge Landr?:
F?lelseskontroll
Tema for avhandlingen er eksekutive funksjoner og betydningen av nevrotransmittoren serotonin for impulsivitet hos ungdom som utf?rer ikke-suicidal selvskading, dvs. at de ?delegger kroppsvev med vilje uten ? ha til hensikt ? beg? selvmord. Et sentralt utgangspunkt er at selvskading er relatert til regulering av f?lelser. Videre er kognitive- og spesielt eksekutive funksjoner viktige i regulering av f?lelser.
Eksekutive funksjoner
Eksekutive funksjoner er et knippe mentale prosesser knyttet til den overordnete styring og modulering av atferd og tanker. Den f?rste artikkelen som inng?r i avhandlingen (Fikke, Melinder & Landr?, 2011) er publisert i Psychological Medicine og er basert p? en empirisk modell som definerer delvis uavhengige aspekter ved eksekutive funksjoner; evne til ? hemme prepotente responser (impulskontroll), evne til ? skifte mentale spor (mental fleksibilitet) og evne til effektiv og kontinuerlig oppdatering av innholdet i bevisstheten (arbeidshukommelse). Disse tre aspektene ved eksekutive funksjoner ble videre operasjonalisert i form av eksperimentelle paradigmer fra Cambridge Neuropsychological Test Automated Battery (CANTAB).
D?rlig p? impulskontroll og arbeidshukommelse
Et hovedfunn var at ungdommer som skader seg selv fungerte signifikant d?rligere p? indikatorer p? impulskontroll og arbeidshukommelse sammenlignet med ungdommer som ikke selvskader. Det var ingen forskjell mellom gruppene m.h.t. generelle kognitive funksjoner (IQ). Noe som tyder p? at avvikene i eksekutive funksjoner dreier seg om spesifikke funksjonsforstyrrelser. Videre er det vel kjent at selvskading er relatert til depressive symptomer, men de som fylte diagnosekriteriene p? en depressiv lidelse fungerte ikke d?rligere enn de som ikke hadde depresjonsproblematikk. Dette viser at forstyrrelser i sentrale eksekutive funksjoner i denne gruppen ikke kun reflekterer underliggende psykopatologi. Det ble videre vist at funksjonsvansker relatert til arbeidshukommelse ogs? p?virker innl?ringsevnen hos ungdommer som selvskader (dette presenteres i den andre artikkelen i avhandlingen).
Eksperimentell studie
Den andre hoved delen av phd. prosjektet er en eksperimentell studie hvor serotonin transmisjonen i hjernen manipuleres systematisk med s?kalt tryptofan utt?mming og med et randomisert, dobbelt-blindt, parallelgruppe-design. Den tredje artikkelen i avhandlingen omhandler denne studien og er under trykking i Human Psychopharmacology: Experimental and Clinical. Tryptofan er en av de essensielle aminosyrene, dvs. at de ikke produseres i kroppen men m? tilf?res gjennom kosten, og er den sentrale byggesteinen for serotonin. I den eksperimentelle betingelsen inntas en drink med alle aminosyrene bortsett fra tryptofan. I kontrollbetingelsen inntas alle aminosyrene inkludert tryptofan. Etter 4-5 timer kan s? effektene av manipulasjonen unders?kes. Bare jenter ble inkludert i denne delen av phd. prosjektet.
Endringer i serotonintransmisjon i hjernen er relatert b?de til affektive symptomer og impulsivitet og er generelt en mark?r for eksekutive funksjonsforstyrrelser. Et hovedfunn var ?ket impulsivitet, operasjonalisert ved responser p? en Continuous Performance Test, som respons til midlertidig senkning av serotonin niv?et hos jenter som har utf?rt selvskading.
Eksperimentell, mekanismeorientert forskning
Denne type eksperimentell forskning gir ny kunnskap om grunnleggende mekanismer for utvikling av dysfunksjonell atferd og som kan utvikle seg til alvorlig psykopatologi. Bedre forst?else av slike ?rsaksmekanismer er ogs? en forutsetning for ? utvikle rasjonelle intervensjon- og behandlingsprinsipper (translasjonsperspektivet).
Etter mitt syn ligger det p? Psykologisk Institutt s?rlig godt til rette for denne type eksperimentell, mekanismeorientert forskning i skj?ringspunktet mellom nevropsykologi og klinisk- og utviklingspsykologi, og som det b?r satses p? fremover.
Prisvinneren har gjennom arbeidet med dette prosjektet imponert med kunnskaper over et bredt omr?de og stor arbeidskapasitet. Hun har ogs? vist meget god evne til ? arbeide selvstendig; fra ide, rekruttering, gjennomf?ring av unders?kelser, bearbeidning/analyse av data og skriving. Samtidig har hun evne til ?? ta til seg veiledning?.
Det har ogs? v?rt spesielt interessant for meg at prosjektet har v?rt forankret i et annet forskningsmilj? (Enhet for Kognitiv Utviklingspsykologi, EKUP) enn der jeg arbeider til daglig som er Gruppe for Kognitiv- og Nevropsykologi/Center for the Study of Human Cognition.
Uten tilrettelegging i EKUP og innsats fra Annika Melinder, som ogs? har v?rt biveileder, ville ikke prosjektet kunne gjennomf?res.
