Depresjoner er den vanligste psykiske lidelsen, og hele 75 % f?r tilbakefall til nye depressive episoder, b?de etter medikamentell og psykologisk behandling.
Negativ oppmerksomhet
Bakgrunnen for prosjektet er at deprimerte personer har en tendens til automatisk ? rette oppmerksomheten mot negative inntrykk (for eksempel ansikter som uttrykker tristhet).
Dette gir kontinuerlig n?ring til negative tanker og f?lelser, og spiller s?ledes en n?kkelrolle i ? opprettholde den depressive tilstanden. Spesielt viktig i denne sammenhengen er at denne tendensen ogs? er karakteristisk for deprimerte etter behandling og friske personer som aldri har v?rt deprimert, men som har en kjent genetisk betinget s?rbarhet.
M?nsteret indikerer at en slik ?oppmerksomhets-bias? er en sentral s?rbarhetsfaktor for utvikling og opprettholdelse av tilstanden, og ikke bare et korrelat til depressivt hum?r.
ABM-metoden
Prosjektets tittel: Secondary prevention of depression applying an experimental Attentional Bias Modification procedure.
Prosjektleder (PI): Nils Inge Landr? (Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sgruppe for Klinisk Nevrovitenskap).
CoPI: Professor Catherine J Harmer, University of Oxford og Professor II, Psykologisk Institutt, UiO.
Norges forskningsr?d (program for Psykisk Helse) har bevilget 3.5 millioner kroner over tre ?r.
Dermed kan PSI ansette en postdoktor fra januar 2014, samt at det blir noen midler til drift (utstyr og forskningsassistanse).
I dette NFR-st?ttede prosjektet vil en etablert metode - Attention Bias Modification (ABM) - rettet mot ? endre denne typen oppmerksomhetsavvik brukes systematisk. Metoden bygger p? det kjente ?Dot Probe?-paradigmet.
Fors?kspersonen presenteres for to ansikter, som uttrykker hhv. en positiv emosjon og en negativ emosjon, samtidig. Umiddelbart etter at de to ansiktene forsvinner fra skjermen presenteres et cue (?probe?) i en av de to posisjonene. Negativ oppmerksomhets-?bias? reflekteres som raskere reaksjonstid til cuet der den negative emosjonen ble uttrykt, versus cuet som erstatter det positive ansiktet. ABM bygger p? dette prinsippet.
I den eksperimentelle betingelsen vil cuet etterf?lge det positive ansiktet i et flertall av fors?kene. P? denne m?ten p?virkes (implisitt) en reorientering av oppmerksomheten fra negative til positive stimuli. I kontrollbetingelsen (?placebo?) er det ingen systematikk i hvor cuet kommer. Fors?kspersonene, som har hatt en eller flere depressive episoder tidligere fordeles tilfeldig til de 2 betingelsene og gjennomf?rer prosedyren p? PC hjemme 2 ganger daglig over 2 uker.
Problemstillinger
En sentral hypotese er at denne eksperimentelle manipulasjonen vil p?virke tre kjente mark?rer for tilbakefall positivt: Uhensiktsmessig emosjonsregulering, cortisol-utskillelse og restsymptomer.
Et annet forskningssp?rsm?l er om denne prosedyren p?virker hum?rendringer positivt over en 12-m?nedersperiode, og om effektene p? de tre mark?rene vil forutsi denne hum?rendringen.
Videre er det en hypotese at disse effektene vil moduleres av varianter av et gen som regulerer re-opptak av serotonin fra synapsen (5-HTTLPR).
Utvalg
Fire hundre tidligere deprimerte personer vil inkluderes i studien, tilfeldig fordelt p? h.h.v. aktiv og ?placebo?-betingelse. Disse rekrutteres fra Vinderen i Oslo og Coperio-senteret i Trondheim.
Et subutvalg vil ogs? inkluderes i en fMRI-studie med siktem?l ? unders?ke den nevrobiologiske basisen for predikerte endringer i emosjonsregulering.
Prosjektm?l
Prosjektet vil kunne bidra til ? etablere en forholdvis enkel ikke-medikamentell-metode som et nytt alternativ i sekund?r forebygging av depresjoner.
Karakterisering av nevrobiologiske mekanismer byr ogs? p? muligheten til ? utvikle prinsipper for kombinasjoner med andre behandlingstyper, som for eksempel medikamentell behandling og hvem som vil profitere mest p? hvilken type behandling.
