¨C Jeg er stolt over ? kunne si at PSI har styrket seg som forskningsinstitutt, sier den avtroppende instituttlederen.
Vokseproblemer
Den vitenskapelige staben har gjennomg?tt et generasjonsskifte. Da Sundet overtok i 2012 hadde Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets evalueringspanel nylig p?pekt utfordringer med aldrende vitenskapelige fagmilj?er. Noe ogs? Aftenposten slo opp stort h?sten 2011.
¨C Vi har taklet rekrutteringen bra. Bare i ?r har vi tilsatt 10 faste vitenskapelige ansatte og flere internasjonalt konkurransedyktige forskere, forteller Sundet.
I hele hans periode som instituttleder (2012-2015) har styret tilsatt til sammen 130 midlertidige og 30 faste ansatte, hvorav fire av fem er vitenskapelige.
¨C Vi har blitt s? mange at vi har f?tt arealproblemer. Det kan kanskje oppfattes som et luksusproblem, men er ikke g?y for de det gjelder, ei heller er det gunstig for forskningsmilj?ene.
Ny organisasjon
Samtidig med ekspansjonen av enkelte forskningsmilj?er har instituttet gjennomg?tt en omorganiseringsfase og f?tt fire nye avdelinger, Fagavdeling for klinisk psykologi, Fagavdeling for kognitiv- og nevropsykologi, Fagavdeling for helse-, utviklings- og personlighetspsykologi, samt Fagavdeling for metode, arbeids-, kultur- og sosialpsykologi.
I den nye organisasjonsmodellen overtar fagavdelingslederne personalansvaret p? sine respektive fagomr?der. I tillegg vil utdanningen ved PSI bli ledet av en utdanningsleder og to programr?d sl?s sammen til ett.
¨C Det har v?rt en n?dvendig omstillingsfase til moderne profesjonell ledelse, forklarer Sundet.
¨C Jeg er glad for at de nye avdelingene har blitt godt mottatt. Organisasjonen blir mer oversiktlig n?, personalpolitikken delegeres og vi f?r en mer helhetlig ledelse av undervisningen.
Da stormen blusset opp
Han trekker ogs? frem avspenning mellom profesjonsstudentene og masterstudentene.
¨C B?de profesjons- og masterutdanningen har funnet sin egenverdi, og det er godt ? se at masterstudentene ogs? f?r seg relevante jobber n?.
Spenningene var dog til ? ta og f?le p?, da diskusjonen om valgt eller tilsatt instituttleder p?gikk. Sundet forsvarte begge standpunktene og styrte PSI-skuta tilsynelatende rolig i br?tt sj?.
¨C Jeg m? innr?mme at styret undervurderte reaksjonene p? vedtaket om at tilsatt leder m?tte ha psykologbakgrunn. Heldigvis var vi i stand til ? g? i oss selv, rette opp og fatte et nytt og bedre vedtak.
Det endte med at P?l Kraft ble tilsatt som instituttleder. Den f?rste instituttlederen uten profesjonsbakgrunn.
¨C Han kjenner oss veldig godt, har lang fartstid p? PSI og ikke minst ledererfaring fra relevante forskningsinstitusjoner.
Fremtidens behov?
Den p?troppende instituttlederen f?r mange utfordringer, if?lge Sundet. Den mest umiddelbare er ? realisere potensialet i vitenskapelig stab og den nye organisasjonen.
¨C Den m? f? tid til ? sette seg og g? seg litt til, r?der han.
Men Sundet er mest opptatt av hvordan PSI skal m?te fremtidens behov for ? skape innovasjon og arbeidsplasser.
¨C Alle utlysninger om forskningsmidler, det v?re seg nasjonale eller internasjonale, g?r i retning av ? vektlegge samfunnsnytte, innovasjon og jobbskaping. Det handler om tiden vi lever i og etterd?nningene av finanskrisen, som ogs? har rammet Norge, sier han.
¨C Hvis vi ikke evner ? im?tekomme disse behovene vil instituttet sakke akterut i konkurransen om forskningsmidlene.
I ?yeblikket har instituttet god ?konomi, mye takket v?re eksterne forskningsmidler, men Sundet frykter at budsjettbalansen vil endres, dersom instituttets forskere ikke n?r opp i konkurransen om de store bevilgningene i inn- og utland.
Hvordan kan PSI skape innovasjon og arbeidsplasser?
¨C Psykologien kan bidra med samfunnsutviklingsprosjekter, p? klimasp?rsm?let, helseinnovasjon, men vi m? antakelig Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@e mer tverrfaglig enn f?r, understreker han.
¨C Ikke bare reagensr?r
En av Sundets hjertesaker har v?rt ? overbevise universitetsledelsen om at psykologi spiller en viktig rolle i den tverrfaglige satsningen Livsvitenskap. Det har han klart. 11. desember 2015 stilte PSI med innlegg under seminarrekken Livsvitenskap i lunsjen.
¨C Det er et av de st?rste satsningsomr?dene til UiO, og det har v?rt viktig ? overbevise en medisintung UiO-ledelse om at livsvitenskap ikke bare er reagensr?r og stamcelleforskning, men ogs? biologiske og hjernemessige mekanismer med betydning for menneskers levde liv, avslutter han.
