¨C Jeg ble kjent med Diana allerede i 1987. Foran et bes?k i Argentina skrev jeg til henne og spurte om vi kunne m?tes. Jeg hadde lest og h?rt mye om hennes arbeid, ble tatt utrolig godt i mot og introdusert til teamet hun arbeidet sammen med. Siden den gangen har jeg truffet henne mange ganger.
¨C Det har v?rt en stor ?re ? f?lge hennes arbeid og lese det hun har skrevet. Det er ingen tvil om at hennes sterke engasjement for sammenhengen mellom psykologi, helse og undertrykking har inspirert meg og bidratt til mitt engasjement for dette arbeidet, sier Sveaass.
Milit?rkuppets traumer
Prisvinneren har markert seg som forkjemper for menneskerettighetene generelt og s?rlig for rettighetene til ofre for vold og dyp urett etter milit?rkuppet i Argentina i 1976.
Hun organiserte psykologisk hjelpearbeid til og oppf?lging av mennesker som selv hadde blitt torturert i fengsel, samt til p?r?rende som savnet familiemedlemmer.
I Argentina forsvant om lag 30 000 mennesker. Flere er enn? ikke blitt funnet. Hjelpetilbudet til disse familiene, som i ?revis har levd i uvisshet, var banebrytende, men det har ogs? v?rt farlig. Forf?lgelser og trusler var hverdagskost. Ingen kunne f?le seg trygge. Alle risikerte ? bli stemplet som opposisjonelle og ?farlige? i milit?rjuntaens ?yne.
Foregangskvinne
Kordon startet som psykiater for m?drene p? Maiplassen (Plaza de Mayo) i Buenos Aires. Hun var med p? ? etablere bevegelsen, som hun fremdeles har kontakt med. Stadig dukker det opp barnebarn som har vokst opp i andre familier, ofte uvitende om at de ble tatt bort fra arresterte og drepte m?dre.
¨C Hennes innsats for ? rehabilitere ofrene for milit?rdiktaturets overgrep har v?rt nybrottsarbeid, sier Sveaass.
¨C Hun har hatt stor betydning for det internasjonale hjelpearbeidet n?r det gjelder rehabilitering av mennesker utsatt for tortur, og deres rett til ? f? slik hjelp. Hun har inspirert mange og har selv v?rt en tydelig talsperson, b?de i media, som skribent, foredragsholder og veileder.
Oppgj?r med fortiden
Dr. Kordon har ogs? spilt en sentral rolle i oppgj?ret med dette m?rke kapittelet i Latin-Amerikas historie, s?rlig i forbindelse med kravet om rettferdighet og rettsoppgj?r.
I mange ?r har hun snakket h?yt om hvor uakseptabelt straffefrihet er. Hun mente at straffefrihet er en forlengelse av overgrepene. Amnestilovene ble f?rst opphevet i 2005 i Argentina. Deretter ble det mulig ? straffeforf?lge de ansvarlige for torturen og bortf?ringene. I dag p?g?r mange rettssaker og flere av de ansvarlige for disse overgrepene er n? d?mt for forbrytelser mot menneskeheten.
¨C Dianas stemme har v?rt helt avgj?rende i disse betydningsfulle prosessene, sier Sveaass.
Erfaringer fra rettsoppgj?rene
Kordon og Sveaass har ogs? Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@et om forskningsprosjektet Rettsoppgj?r etter forbrytelser mot menneskeheten, finansiert av Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det (NFR). Sammen med stipendiat Anne-Margrethe S?nneland har de snakket med overlevende og deres familier og h?rt hva de selv sier om dette. Hva de opplever som rettferdighet? Hvordan oppreisning etter s? mye vold kan finne sted og p? hvilken m?te erstatninger kan f? betydning i folks liv og mulighet til ? komme seg videre i livet?
¨C Prosjektet unders?kte erfaringer fra rettsoppgj?rene i Argentina og Peru. Dianas team i Argentina, EATIP, var en helt sentral Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@spartner. Lite hadde skjedd uten det tette og inspirerende Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@et med henne, erkjenner Sveaass.
¨C Vi kommer fortsatt til ? ha mye kontakt og jeg gleder meg til ? treffe henne i Norge, hvor hun f?r anledning til ? presentere sine erfaringer og tanker fra flere ti?rs utrettelige arbeid for rettferdighet og psykologisk hjelp til mennesker som har overlevd ?r med vold, tortur og uvisshet, avslutter hun.
Relevante arrangementer
How to assist victims of torture?
UiOs menneskerettighetspris 2016