Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sarbeidet hennes har ikke avf?dt de feteste avisoverskriftene. Hun har ikke alltid v?rt like tilpasningsdyktig til et medieformat der psykologen gir skr?sikre r?d om dette og hint. Isteden inntar hun gjerne en kritisk og sp?rrende holdning til psykologiens etablerte sannheter: Hvor absolutte er de egentlig? Hvilke skjulte forutsetninger bygger de p??
¨C Psykologi m? v?re et fag i forandring, sier hun.
De endrete betingelsene for ? leve som kvinne og mann i det moderne Norge har v?rt midtpunktet i Haavinds interessefelt. N? hylles hun for sitt banebrytende bidrag for ? forst? det norske likestillings- og velferdssamfunnet. Hun har analysert hvordan makten og kj?rligheten blander seg sammen i forholdet mellom menn og kvinner, og hvordan omsorgen for barn binder sammen alt kvinner gj?r.
Gjennom hele karrieren har hun v?rt standhaftig i sin m?te ? tenke psykologi p?. Det har alltid v?rt sentralt for henne ? knytte sammen det personlige og samfunnsmessige.
Myten om den gode mor
Haavind var tidlig ute med ? stille sp?rsm?l ved psykologiens oppfatning om at mors sentrale rolle i foreldreskapet var tuftet p? biologiske forutsetninger som kun gjaldt kvinner. I artikkelen ?Myten om den gode mor? fra 1973, i boka med samme tittel, trekker hun veksler p? sine personlige erfaringer og ?nsket om ? dele omsorgen med en mann. Hun skrev artikkelen som sm?barnsmor og tok et oppgj?r med datidens r?dende id¨¦ om at tidlig barneomsorg var en eksklusiv kvinneoppgave, en naturlig f?lge av relasjonen som oppstod under amming.
S? enkelt var det ikke, if?lge Haavind. Og da hun framholdt slikt p? 70-tallet, ristet det b?de i psykologifaget og i samfunnsordningen.
¨C Det var et eksempel p? idealisering av kvinnen som ikke holdt vitenskapelig m?l, mener hun.
I dag vet vi at tilknytning som ligger som en forutsetning for utvikling i relasjonen mellom den store og den lille, er en allmennmenneskelig forutsetning som finnes hos b?de kvinner og menn. Det dreier seg om hvordan den tas i bruk. Da hun fulgte opp i 2006 med en artikkel i Tidsskriftet for Norsk psykologforening om det nye farskapet, fikk hun Bj?rn Christiansens minnepris.
Tvang og frihet
Kvinner har helt andre betingelser for ? skape seg selv en tidligere, mener Haavind. Menn st?r frem med kj?nnsreflektert standpunkter p? en m?te som var fullstendig ukjent da hun tr?kket opp pion¨¦r-stien. Men det er fortsatt ?kj?nn i alt?, mener hun.
¨C V?re l?pende fornemmelser om at kj?nn har noe med saken ? gj?re, eller at kj?nn ?b?r holdes utenfor?, ledsager mye av det vi gj?r og erfarer. ?Kj?nn? er en underliggende kode i det meste av det vi foretar oss. Koden er virksom enten vi snakker om det eller ikke. Det handler ikke bare om kvinner og menn, men om hvorfor vi handler som vi gj?r, hvordan vi definerer frihet, hva som kan oppleves som valgt og hva som snarere kjennes p?tvungent, sier hun.
Ett aktuelt eksempel er debatten om barnebruder i kj?lvannet av tilstr?mningen av flyktninger til Norge. Et annet er kravet om ?kj?nnsmangfold? fra den norske LHBT-bevegelsen og bruken av den kj?nnsn?ytrale betegnelsen ?hen? i svenske barnehager.
?Hen? har vagt ulike reaksjoner. Alt fra dem som opplever det som en autorit?r form for ensretting og inngripen i hvordan barn skal f? definere seg selv og leve sine liv, til dem som opplever begrepet som frihetens port inn til en verden der man uavhengig av trange kj?nnsbetegnelser og nedarvete kj?nnsroller, selv kan f? velge hvem man er.
Hvem vi er
Haavind sier kj?nn handler om hvilke sosiale rammebetingelser vi gir oss selv og signaliserer at noe st?r p? spill.
¨C Kj?nn handler dypest sett om hvem vi er og hva slags forhold vi har til de som st?r oss n?rmest.
Fordi ?kj?nn i alt? kan v?re en litt handlingslammende devise, er det viktig med kunnskapsutviklingen for ? f? hjelp til ? finne ut hva som er foreg?r akkurat n?. Og p? dette feltet bidrar 70-?ringen fortsatt aktivt. Hun er professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo, samtidig som hun tok seg ny jobb som professor II i tverrfaglig kj?nnsforskning ved Norges arktiske universitet, UiT dit hun dro for over 40 ?r siden. I f?rste omgang for ? jobbe ved en psykiatrisk poliklinikk for barn og unge. Noen ?r etter startet hun forskerkarrieren ved Ishavsbyens splitter nye tverrfaglige institutt for samfunnsvitenskap.
Kritisk utfordring
I dag holder de store universitetene i Norge seg med kj?nnsforskning, i form av sm?, men effektive sentret. For Hanne Haavind er det en litt blandet opplevelse at ?kj?nn? er blitt et eget spesialomr?de inne forskning. Hun hadde heller sett at kj?nnsperspektivet kunne ha v?rt brukt som en gjennomgripende og kritisk utfordring innen alle fag som h?rer til samfunnsvitenskap og humaniora, og ogs? i medisin. Men her ser hun at en kj?nnsn?ytraliserende diskurs er i ferd med ? ta over. Kj?nnsstudier er blitt for spesielt interesserte, mens de andre dekker over med en n?ytral spr?kbruk.
¨C Jeg er redd det bidrar til ? underkommunisere virkeligheten og at vi p? denne m?ten g?r glipp av viktig informasjon om hva som holder p? ? skje.
Livsformsintervjuet
Hun er kjent for sitt spesielle forskergrep ¨C livsformsintervjuet. Det har v?rt en metode for ? f? fram ?informantenes f?lelsesmessige forhold til de hverdagslige hendelsene i eget liv?.
Hun sier metoden har v?rt viktig ? utvikle som en motvekt til den moderne psykologien suksess med ? abstrahere menneskelige fenomener.
¨C Vi har ogs? behov for forskning som er f?lsom for det som forg?r mellom personer, ikke bare det som er inni, sier hun.
¨C Hverdagslivet er det stedet og den tiden der livet leves. Gjennom hverdagslivets rutiner og sm? og store hendelser er det man forvalter relasjonene sine p? tvers av alder og av kj?nn. Fortellinger om hverdagslivet gir et godt format for ? forst? psykologiske fenomener som subjektiv erfaring. Forskernes evne til ? veksle mellom det personlige opplevde og den som er ferdigkategorisert som fenomener, det er viktig i psykologien.
Internasjonalt gjennomslag
Livsformsintervjuet har hatt internasjonalt gjennomslag. Metoden bringer sammen kunnskap om samfunn, og familieliv med parforhold og oppvekst og gj?r denne forbindelsen relevante for ? forst? hvordan barn og voksne blir preget av sine livsbetingelser, men ogs? er med ? prege dem. Dette er hennes psykologiske ?snarvei? til det antropologiske feltarbeidet og anerkjennelsen av at psykologisk forskningsmetodikk m? bygge p? innlevelse. Sansen for person i situasjon har gjort henne til en ettertraktet Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@spartner for forskere b?de her i Norge og i utlandet, og hun har hatt flere lengre gjesteforskeropphold i USA, Australia og i de nordiske land.
¨C Det er forskerens oppgave ? sette den enkeltes historie inn i mer omfattende samfunnsmessig sammenheng. Som psykologer har vi st?rre forutsetninger enn de fleste for ? forst? hvor viktig samspillet er mellom enkeltpersonene og deres omgivelser, sier hun.
Denne artikkelen stod ogs? p? Psykologforeningens nettsider
Bilder fra overrekkelsen
