?EGO ¨C En revy med h?y sigarf?ring handlet om hvordan ego st?r i konflikt mellom id og superego, s?rlig i en tid med ?h?y sigarf?ring? og dyrking av ego. Og jeg m? bare si med ¨¨n gang ¨C Morrari balanserte som rakkern!
Ofte kan det overordnede tema og den r?de tr?den forsvinne i revyformatet, men her holdt gjengen akkurat passe l?st og hardt i tr?den sin. Vi som var s? heldige ? v?re tilstede ble tatt med p? en kavalkade av altfor store, altfor sm?, skakkj?rte, overkj?rte, overstadige, ubalanserte, deprimerte og utagerende EGOER. Med b?de h?y og lav sigarf?ring.
Jeg synes Morrari er p? sitt beste n?r tar et poeng ut i det absurde, som i Brexit-sangen hvor en splittet Teresa May synger nesten-opera og alt g?r til helvete. Eller n?r de kj?rer en komplett absurd ide fra ende til annen, som i den lille langsomme sketsjen med to plastikkledde stillest?ende / liggende gutter, som til slutt ¨C da de blir enige om ? ligge sammen ¨C viser seg ? v?re de to hvite puppelignende skulpturene foran kafe ?se p? PSI, komplett absurd og fryktelig morsomt. Det er ogs? g?y n?r Morrari tar for seg ting i tiden, som matbevissthet og veganisme og ?take the piss out of it? ved ? la mammaen bli mer sjokkert over at ten?ringsdatteren har en wienerp?lse i veska, enn av at hun ogs? har spr?yter og en pistol. P?lsa og en eksentrisk veganbror som dukker opp, blir for?vrig en egen liten r?d tr?d i revyen.
Morsomt var det ogs? med barnehagen hvor bleiebarna het USA, Kina, Korea, Frankrike etc. Og USA var den t?ffe gutten (med stort ego) som hersa med Kina og Korea, s? de begynte ? gr?te. ?Nullstill alle parametre? er muligens et godt r?d til den virkelige verdensbarnehagen som vi lever i.
Siden tema var id-ego-superego dukket selvsagt Sigmund Freud opp, som meget selvsikker, potent og sexglad. Vi traff ogs? Anna Mo, Freuds kone, som s?kte detektivhjelp, fordi hun mistenkte sin mann for ? v?re utro. Men de tre detektivene hadde s? divergerende agendaer at Anna Mo droppet dem, og forlot scenen med replikken ?Jeg tror jeg g?r og fortrenger meg?. Noe ? huske p?, kan v?re nyttig ? ?fortrenge seg? en gang iblant.
Revyen hadde ogs? noen fine lavm?lte numre med dobbel bunn, blant annet med det intenst balanserte og lykkelige paret, som underveis i byggingen av en Ikea-hylle, avdekker h?y grad av underliggende ustabilitet. Og s? hadde vi psykologparet som gikk i parterapi, og var s? superego-styrte at de satte i gang med stolarbeid ¨C med den tenkte partneren i stolen ¨C selv om han faktisk var tilgjengelig i rommet.
Og selvsagt fikk vi en del interne spark knyttet til studielivet. Blant annet en avsl?ring av tilfeldighetsprinsippene i alt sensurarbeid, hvordan superego utvikles s? sterkt hos PSI-studentene at det begynner ? g? i egen bane med Id og Ego som sm? m?ner, og hvor t?ffe k?r det er for driftslivet hos Schjelderups single s?nner (og ei datter).
Jeg skulle ?nske jeg kunne gi en liten honn?r til alle numrene, men jeg klarer ikke ? huske alt, og det sl?r meg at det er rene projektive testen ? skrive en anmeldelse av revyen. Men jeg husker selvsagt parodien p? debatten mellom Kj?s og Torgalsb?en, i form av rap-battle, stilig framf?rt og morsomme poeng. Den kvalitative forskeren ble ogs? parodiert, i subtilt framstilt konkurranse med kraftkaren Kraft.
Ingen Morrari-revy uten et film-innslag. I ?r handlet filmen om en utsendt gjeng fra Kling Kokos som dro til PSI for ? redde den dyrebare Kling Kokos fanen, som Morrari angivelig hadde stj?let. Det er til enhver tid varm ?krig? mellom KK (to, ikke tre K¡¯er) og mellom Morrari og Speilvendt, skj?nte vi. Filmen var utrolig bra laget, med stor dramatikk, og lykkelig slutt, meget bra gjennomf?rt.
Litt pirk m? jeg komme med, for ? framst? som troverdig, jeg er jo tross alt ikke morra dems. Revyen var i overkant lang, selv om jeg aldri kjeda meg. Men noen av numrene var litt uforl?ste, jeg tror det handlet om tekst som ikke var spisset godt nok, slik at poenget ble utydelig eller utflytende. Helheten hadde vunnet p? om noen f? numre var str?ket, man savner jo ikke det som ikke er der.
Jeg synes Morrari er teknisk bra, de mestrer blant annet den krevende kunsten ? bruke stillhet og taushet akkurat passe mye og lenge, slik at det blir kleint n?r det skal v?re kleint, som i sketsjen med de tre jentene som spiser lunsj, og ikke har noe ? snakke om, men den ene jobber litt for hardt med ? f? samtalen p? gli. Og i den nevnte puppe-skulptur sketsjen, som ble morsom blant annet p? grunn av langsomheten. Revy-gjengen synger bra, og alle har utstr?ling og stor energi p? scenen, som smitter umiddelbart. Og de danser, med heftige mooves og deilige rytmer. De fikk meget god hjelp av bandet, som gjorde mye ut av seg, b?de musikalsk og teatralsk, med flere till?p til rene konsertinnslag. Bandet bidro betydelig til den gode stemningen.
Alt i alt, Morrari har etablert seg som et morsomt og intelligent v?r-eventyr, og ?rets revy f?yer seg inn i rekka av gull. Og til slutt: Jeg tror Morrari-gjengen blir bedre psykologer av ? lage revy, de f?r et ego i balanse ved ? spille seg ut, v?re g?rne og grove, uten ? miste den snille varmen. Det kan komme godt med, skal jeg si dere.