Stenseth knytter sin argumentasjon til en spesifikk ?konomisk faktor som ble endret av universitetets styre f?r sommeren. En direkte overf?ring av 2 millioner kroner fra universitetet sentralt til vertsfakultetet i 5 ?r etter et senters avslutning. Motivasjonen opprinnelig var ? ivareta en god innfasing av senteret.
Denne ordningen ble b?de innf?rt og avviklet av min forgjenger i rektorstolen. ?rsaken til at den ble avviklet var at ordningen og tilsvarende ordninger for sentre for forskningsbasert innovasjon (SFI), sentre for fornybar energi (FME) Sentere for fremragende utdanning (SFU) og tildelinger fra European Research Council (ERC) f?rte til en omfordeling fra humaniora og samfunnsfag (humsam) til medisinske og matematisk-naturvitenskaplige fag (mednat). Nasjonalt er kun 13 av 44 sentre for fremragende forskning innen humsam-omr?det. Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og forskningssentre for milj?vennlig energi (FME) er i enda st?rre grad mednat-dominert. Nye senterordninger vil komme, som ogs? vil bli mednat tunge. Sentere for klinisk forskning er for eksempel p? trappene.
N?r vi s? vet at vi i internasjonale rangeringer til dels gj?r det sv?rt godt innen humsam-fagomr?der, s? ble denne bieffekten en betydelig utfordring. Vi kan ikke i dagens samfunn og med UiOs profil la eksterne finansieringsordninger overstyre v?r egen strategiske evne og vilje. Selvsagt skal vi utvikle fremragende forskning, men ikke p? bekostning av den bredden som gj?r oss til et ledende europeisk universitet.
Like fullt er det viktig at vi ikke svikter ivaretagelsen av eksisterende ledende fagmilj?er som har bygget opp tverrfaglig ekspertise og internasjonal anerkjennelse. Det viktigste vi m? gj?re er ? sikre innfasingen av sentrene via faste vitenskapelige stillinger, noe som nok ogs? var hensikten da denne ordningen med to millioner kroner i 5 ?r ble innf?rt. Man ?nsket en mulighet for brofinansiering av faste nye stillinger, etter at senteret var avsluttet. Jeg mener det var feil strategi. Jeg vil derfor satse p? en mer offensiv innfasingsstrategi der utlysning av faste stillinger behandles overordnet allerede i s?knadene. Dette m? s? f?lges opp i praksis gjennom senterets utvikling. Det er selvsagt mulig ? tilsette fast p? eksterne midler, lyse ut stillinger ?pent og forplikte institusjonell overtakelse etter senterets avslutning. Dette kan inneb?re vel s? store ?konomiske bidrag og forpliktelser fra vertsinstitusjonen.
Vi mener fremragende milj?er m? prioriteres, og mener videre at fakultetene har ?konomiske rammer som muliggj?r dette uten at omfordelingen utfordrer fakulteter med langt mer begrenset mulighet for ekstern inntjening.
N?r det er sagt, s? trenger vi som det akademiske fellesskap vi er, oversikt over hvordan vi st?tter opp under v?re fremragende senter, og over hvordan vi nytter sentrene til ? videreutvikle UiO. Dette er et viktig arbeid vi vil sette i gang.
En viktig avveiing er ? holde ressurser for opprettholdelse av fremragende milj?er opp mot muligheten for ? skape nye. Som det framg?r av Stenseths innlegg er det stor positiv feedback i systemet, der et dyktig senter har benyttet SFF bevilgningen som et springbrett til ytterligere aktivitet som kan leve videre etter SFF-perioden. At institusjonen (UiO) bruker midler for ? legge til rette for at tilsvarende springbrett tilbys nye fagmilj? framst?r ikke n?dvendigvis som feil strategi.
Enig i det, Stein. Jeg tror vel ogs? det er slik sentrene har fungert, og fungerer. Vi ser at SFF og ERC er koplet. SFFer gir betydelig ERC uttelling, mens?ERC-tildelinger?er utgangspunkt for andre?SFFer. Flere SFFer er grunnlaget for nye SFFer osv. Bestiller en analyse av v?re SFFer og SFIer for ? f? et bedre faktagrunnlag for videre diskusjon og for videre politikkutforming.
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.