Ung i aulaen

Hva tenker jeg p?? Vel, jeg er fortsatt h?yt oppe etter onsdag kvelds sesong?pning av konsertserien Ung i aulaen. Et fyrverkeri av en konsert med en h?yst ?levende? Christian Gr?vlen som sentral ut?ver og kommunikat?r. Edvard Grieg med parykk var innsalget av herlige Holbergs Suite. H?ydepunktet var likevel n?r Christian med TrioBauge og Mari Birgitte Halvorsen fremf?rte Antonin Dvoraks Klaverkvintett nr. 2 i A-dur.

Publikum var ungt, og publikum var begeistret! Primus motor Gj?ril Songvoll mente applaus og jubel fra de kanskje 100 til stede tok lurven av applausen fra standarden i en fullsatt sal. Takk til Gj?ril som ogs? fikk fortjent, stor og varm applaus fra salen.

Men vi skulle ha v?rt flere tilstede denne fantastiske kvelden. Her skulle b?de ansatte og studenter kjent sin ?bes?kelsestid?. Sp?rsm?let blir selvsagt om vi klarer ? formidle alt som skjer ved UiO godt nok. Og det er trist at ikke sektorpressen er tilstede. Dette er en del av UiOs sjel. Konserten og ut?verene hadde fortjent bedre.

Hvorfor er dette viktig for UiO?

Da Waldemar Br?gger ?pnet v?r fantastiske aula plassert midt i nasjonens hjerte 2 september 1911, sa han at salen ikke skulle v?re bare for de allerede etablerte, men ogs? berede grunnen for etterf?lgende slekter.

Karriereutvikling og unge forskere ligger mitt hjerte n?r, selv om det ikke har v?rt den mest synlige saken i rektoratets arbeid de f?rste 8 ukene, men det kommer - lover. Tider skal komme og vi m? sikre etterveksten. Slik er det ogs? innen kunsten og musikken. Vi m? sikre etterveksten. Unge musikere i Norge holder meget h?y standard - internasjonalt sett - og dermed er denne konsertserien spesielt viktig.

Men hvorfor oss. Vel, UiO er en viktig kulturinstitusjon. Det er nok ? nevne Kulturhistorisk og Naturhistorisk museum for ? underbygge et slikt utsagn. Men vi har s? mye mer. En stor kunstsamling, og en stolt tradisjon som en viktig akt?r innen musikk og kunst generelt.

Aulaen har v?rt en hovedarena for prestisjetunge konserter siden den ?pnet. Kirsten Flagstad debuterte der i 1918. Louis Armstrong spilte der da han bes?kte Norge f?rste gang i 1933. Den sagnomsuste russiske komponisten og klavervirtuosen Sergej Rakhmaninov har spilt i aulaen flere ganger. Da Leif Ove Andsnes debuterte i Aulaen som 17-?ring, spilte han en av de siste av Beethovens sonater, opus 110. En tradisjon vi skal v?re stolte av, og som vi skal b?re videre.

UiO skal v?re i tett samspill med samfunnet, og her er vi n?rt og tydelig tilstede. Kultur i lunsjen er et annet eksempel. Og v?re seremonier er ogs? som oftest krydret med sterke kulturelle innslag.

Og hva betyr det for meg selv som person - om jeg f?r lov ? for et ?yeblikk ? frigj?re meg fra rektorrollen? Sannheten er at det er en del av jobben jeg ikke reflekterte over i valgkampen. N? trigger slike anledninger de store f?lelsene. Frynsegoder er det heldigvis ikke mye av i min jobb, men det ? f? lov ? ?nske velkommen til v?r storsl?tte Aula er et et slikt gode. Fantastisk hyggelig og en stor ?re. Og onsdag kveld var intet unntak. Varmer hjerteroten!

Og om noen flere vil utnytte UiOs muligheter: http://www.uio.no/om/kultur/musikk/konserter/