Veien til doktorgraden

Ved doktorkreeringene p? Universitetet i Oslo blir en av doktorandene bedt om ? holde en tale p? vegne av de nysl?tte doktorene. Vi har f?tt lov til ? dele talen til Fredrik Meyer, som forteller om sin vei til en doktorgrad i matematikk. En inspirerende tale for alle som brenner for forskning og h?yere utdanning! 

Fredrik Meyer p? talerstolen i universitetets aula, foran UiOs dekaner. Foto: Morten Kanne-Hansen/UiO 

Tale til nye doktorer

Hei, alle.

Jeg heter Fredrik og fullf?rte i november en doktorgrad i matematikk, i algebraisk geometri. Jeg tenker ? fortelle litt om veien min til doktorgraden - og h?per kanskje noen andre doktorer blant publikum kjenner seg igjen i min historie.

Da jeg gikk p? barneskolen startet jeg en klubb jeg kalte for OPF. Forkortelsen st?r ?Oppfinner, Professor og Forsker?. Det var min store dr?m som 12-?ring: ? drive oppfinning, professorering, og forskning.

Matematikk var alltid favorittfaget mitt p? skolen. Det var meditativt ? sitte hjemme og gj?re matematikkleksene. P? videreg?ende husker jeg at jeg l?nte Tom Lindstr?ms Kalkulus-bok fra det lokale biblioteket, og jobbet meg gjennom de f?rste kapitlene. Universitetsmatematikk var virkelig tingen.

? velge ? ta en bachelor i matematikk var enkelt. Historie og filosofi var ogs? morsomt, men det krevde s? mye lesing og pugging! Matematikk derimot var kun forst?else og probleml?sning. H?sten 2008 begynte jeg p? en matematikkbachelor p? Blindern.

S? ballet det p? seg.

Det var et lett valg ? ta en mastergrad. Det var veldig morsomt, veldig frustrerende – og samtidig kjente jeg at matematikerlivet kanskje n?rmet seg en slutt. Jeg hadde begynt ? s?ke jobber utenfor akademia. Jeg s?kte p? de klassiske tre F-ene som matematikere s?ker seg til: Forsvar, Finans og Forsikring…

Sommeren 2013 var jeg p? en matematikksommerskole i Nordfjordeid i Sogn og Fjordane, og p? toppen av et fjell med utsikt over fjorden (kaldt juniv?r, i sollys og omgitt av sn?), sjekket jeg e-posten min p? mobilen – og fikk vite at jeg de neste 4 ?rene skulle f? lov til ? gj?re det jeg likte aller best: matematikk :) Barndomsdr?mmen var i ferd med ? g? i oppfyllelse.

Det var fire lange og fire veldig raske ?r.

I begynnelsen tenkte jeg at n? skulle jeg endelig f? tid til ? l?re meg grundig all den matematikken jeg ikke hadde tid til ? l?re meg da jeg brukte all tiden p? ? samle studiepoeng. Jeg l?rte raskt at det finnes s? utrolig mye spennende matematikk der ute - og s? altfor lite med tid.

Det finnes ogs? eksamener ? rette. Det er morsomt ? tenke p? hvor mange karakterer jeg har satt i l?pet av disse ?rene (flere hundre).

Det var ogs? s? mye forskning ? gj?re (som egentlig var det jeg skulle bruke mest tid p?). P? skrivebordet hadde jeg et hundretalls artikler som jeg tenkte ? lese ?snart?”, og jeg begynte p? under halvparten av dem. Samtidig forgrenet forskningen min seg mer og mer - det var s? mange ideer vi m?tte utforske.

欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@en var tidvis altoppslukende, tidvis frustrerende. All annen matematikk ble ofte mye mer interessant enn det jeg egentlig skulle jobbe p?.

Jeg likte godt ? undervise. Det f?ltes godt ? dele innsikter jeg selv hadde f?tt med nye matematikere. Kanskje var dette den riktige m?ten ? tenke p? integraler p??

? v?re en del av et universitetsmilj? var utrolig fint. Jeg kunne bruke dagene p? ekstremt nerdete samtaler om temaer som bare noen f? i dette landet har kunnskap om. Jeg kunne bestemme d?gnrytmen min selv. Jeg kunne trene n?r jeg ville.

Jeg fikk reise p? konferanser og m?te mennesker jeg ellers ikke ville m?tt. Jeg var i Canada, USA, Polen, Tyskland og Italia. Mange her har kanskje reist enda mer enn meg.

F?rste- og andre-?ret av doktorgraden gikk raskt og bekymringsfritt. Jeg l?rte masse, og koste meg masse. S? kom tredje?ret, og jeg begynte ? innse at jeg faktisk hadde en avhandling ? skrive.

Det var mye frustrasjon – jeg tenkte mye p? at jeg kanskje ikke var rette mannen til jobben. Impostor syndrome: kanskje er jeg bare veldig flink ? f? andre folk til ? tro at jeg er flink?

Etterhvert som det fjerde ?ret n?rmet seg slutten, endte jeg opp med ? tilbringe f?rre og f?rre timer p? Blindern og flere og flere timer p? treningssenteret. Eller bruke tiden p? ? l?re meg annen matematikk. Eller l?re mer mer programmering. Det er mange m?ter ? slippe unna skriving p? (jeg var aldri en av dem som rydder og vasker hjemme n?r jeg heller burde skrive (dessverre!)).

Men det gikk sakte framover. Jeg endte opp med en monografi med noen moderate originale bidrag og ganske mye fyllmasse. Jeg pleide ? si at anvendelsene l? i spekulativ teoretisk fysikk.

Jeg leverte inn avhandlingen f?rste august, rett f?r jeg begynte i min nye jobb som programmerer i det private.

Jeg var ganske nerv?s p? om avhandlingen i det hele tatt ville bli godkjent.

Tiden gikk raskt, for det var mye ? l?re i min nye jobb. Plutselig en dag fikk jeg e-post fra Biljana, Matematisk Institutt sin PhD-ansvarlige. Spent ?pnet jeg e-posten, og det var en utrolig lettelse ? lese at avhandlingen hadde blitt funnet verdig ? forsvares.

Deretter fulgte forberedelsen for selve disputasen. Jeg brukte ettermiddagene p? ? skrive presentasjonen, mens jeg p? dagtid satte meg inn i alt det nye p? jobben.

Disputasen n?rmet seg, og jeg fikk vite pr?veforelesningstemaet. For en gangs skyld l?nte det seg at jeg hadde brukt s? mye tid p? ? lese andre ting enn akkurat det jeg forsket p?. Temaet overlappet med et seminar jeg holdt noen ?r tilbake.

Jeg fikk fri fra jobben for ? forberede disputasen – og for en dr?y uke var jeg stipendiat igjen. Det var utrolig g?y ? absorbere s? mye matematikk p? s? kort tid. Det er en opplevelse jeg i ettertid setter veldig pris p?.

Pr?veforelesningen gikk veldig fint, og noen timer senere var det disputas. Med familie og venner til stede var det en kjempekoselig opplevelse.

Doktormiddagen var veldig fin. Det var godt ? omg?s opponentene p? en ikke-truende m?te etter en stressende dag.

S?. Plutselig. Var det over. Fire ?r med (tidvis!) hardt arbeide var lagt bak meg, og jeg hadde klart ? r?mme fra akademia. Det var en spesiell opplevelse, men ogs? en lettelse.

N? tar jeg ikke lenger med meg jobben hjem, og kan bruke fritiden med god samvittighet. Jeg jobber i team, og ikke alene p? et kontor. Og jeg gj?r en jobb flere kan sette pris p?.

Men jeg savner ogs? friheten livet i akademia ga. Trening n?r jeg ville, de faglige diskusjonene om matematikk, og min egen d?gnrytme. F?lelsen av ? utforske kunnskapens grenser.

S? hva har doktorgraden gitt meg?

For det f?rste: utrolig mye sinnsyk kul matematikk.

For det andre: jeg har f?tt v?re s? priviligert at jeg har f?tt tilbringe 4 ?r omringet av smarte mennesker, i et trygt og nysgjerrig milj?. Jeg har l?rt meg ? tenke ekstremt logisk (liker jeg ? tro!), og jeg har blitt flink til ? lese teknisk informasjon.

Mange av dere her har nok valgt ? fortsette livet i akademia. Nyt det! For meg er det derimot med blandede f?lelser at arrangementet i dag markerer en endelig slutt p? doktorgraden, og en ordentlig start p? ?voksenlivet?.

Takk!


Les rektor Svein St?lens tale til doktorandene her

Av gjesteblogger Fredrik Meyer
Publisert 16. mars 2018 13:24 - Sist endret 16. mars 2018 17:12
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO