F?rst en viktig oppklaring: forskere - enten de er norske eller fra andre land - Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@er med forskere og ikke med et land eller en stat. Forskere ved UiO Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@er med forskere i Kina om forskning og utdanning. N?r vi Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@er om forskning p? tvers av landegrenser er m?let, som med all forskning, ? finne svar p? viktige sp?rsm?l. M?let er ikke i seg selv ? fremme menneskerettigheter og demokrati. Det betyr selvsagt ikke at forskere som Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@er dermed legitimerer brudd p? menneskerettigheter, automatisk stiller seg bak et politisk regime eller n?dvendigvis f?r en rolle som ¡®nyttige idioter¡¯ for totalit?re politiske system, slik kritikerne fra Raftostiftelsen insinuerer.
Rosland og Kobbeltvedt ser med bekymring p? norsk akademias Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med en autorit?r stat, hvor akademikerne er under statens overv?kning. Akademikere i Kina - som i Norge - har generelt et meget sterkt ?nske om ? Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@e og de ?nsker ? styrke sin forskning s? godt som mulig, f? flere internasjonale relasjoner, utvide horisont og kunnskapsgrunnlag. Mange akademikere, s?rlig innen realfagene, opplever ? ha relativt frie t?yler til forskning i Kina, mens forskere s?rlig innen samfunnsfagene er mer presset. Da er det - if?lge disse forskerne selv - ekstra viktig med n?re relasjoner til utenlandske partnere som ikke distanserer seg og ikke vil ha noe med dem ? gj?re fordi de jobber i en autorit?r stat.
Vi er selvsagt enig i at forskere m? v?re opptatt av og reflektere over den sammenhengen deres arbeid inng?r i. Det gjelder ikke minst n?r vi Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@er med forskere som m? drive sin forskning under helt andre politiske og samfunnsmessige betingelser enn det som er vanlig i Norge. Det er urimelig ? anta at norske forskere eller ledere har et lavt bevissthetsniv?, er naive eller ikke bryr seg n?r de engasjerer seg i forsker-til-forsker Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@. N?r det gjelder Kina, har vi til gode ? m?te en seri?s akademiker som arbeider i Kina og som tror at akademisk Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ i seg selv og direkte vil fremme demokrati og menneskerettigheter i landet. Mange akademikere engasjerer seg samtidig p? andre fronter for ? forbedre den politiske situasjonen, uten at det kan sies ? v?re m?let for forskningsÅ·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@et.
Vi forst?r at det stilles sp?rsm?l ved den ledertunge delegasjonen fra Norge som bes?kte Kina i april. Den var massiv. I eget arbeid med utviklingen av internasjonale relasjoner er UiO opptatt av bottom-up Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@; forsker-til-forsker initierte Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ som utvikler seg over tid. UiOs deltakelse i reisen var basert p? det prinsippet. Vi bes?kte Fudan, Zhejiang, Peking og Tsinghua universitetene med v?re aktive forskere for ? bidra til at utdanning- og forsker til forsker Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ene utvikler seg videre.
Alle forst?r at nye bilaterale Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ ikke n?dvendigvis inneb?rer at utsatte etniske minoriteter i Kina f?r det bedre. Men hvor er datagrunnlaget for ? p?st?, som Rosland og Kobbeltvedt synes ? indikere, at situasjonen blir verre av forskningsÅ·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@? Det er for det f?rste en god del etniske minoriteter som selv inng?r i akademisk Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med utenlandske forskere. Det er ?nskelig fra deres eget st?sted. Vi tror dessuten det er fordelaktig at UiO bidrar til at Norge som nasjon f?r et bedre kunnskapsgrunnlag om hva som foreg?r, for eksempel i etniske minoritetsomr?der i Kina.
Selv i den kalde perioden etter at n? avd?de Liu Xiaobo fikk fredsprisen i 2010, var det et betydelig Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ mellom UiOs forskere og forskere fra Kina. Faktisk hadde vi s? mye som 1350 publikasjoner samforfattet med forskere fra kinesiske institusjoner i perioden 2014-2017. Hvis vi ser p? UiOs internasjonale Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ utover Kina, er det sv?rt f? hvite flekker p? verdenskartet. Det betyr ogs? at forskere vi Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@er med lever akademiske liv under ofte sv?rt vanskelige forhold mange steder. Vi f?rer ingen utenrikspolitikk hvor vi nekter v?re forskere ? Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@e med forskere fra autorit?re regimer eller fra land som massivt bryter menneskerettighetene. Det ? trekke den konklusjonen at disse forskerne, eller UiO som institusjon, dermed er ureflektert, er en feilslutning. Vi engasjerer oss tvert imot n?r v?re forskere ikke f?r utvikle sine Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sprosjekter - om det er mangel p? innreisetillatelse eller andre utfordringer.
Det er viktig ? huske at jo mer autorit?r en stat er, og jo st?rre makt denne staten har globalt, jo viktigere er det at akademikere bidrar til ? forst? hva som foreg?r innen disse statene og hvorfor. Vi kunne selvf?lgelig overlate det helt til ikke-norske forskere ? jobbe i og med Kina for ? forst? landet, historien, kulturen og hva som foreg?r der, men hva gagner det Norge eller akademia? Og hva tjener kinesiske akademikere og andre i Kina p? det? Det inng?r i forskerrollen ? vurdere hva som er forskningsetisk og akademisk forsvarlig ? g? inn i, g? ut av eller g? videre med ¨C det er et ansvar som hviler p? fagmilj?ene og institusjonene.?
Denne bloggen ble f?rst publisert i Khrono 31 juli.
