Det er jo slik at sm? variasjoner, opp eller ned 10 plasser, for eksempel kan skape langt st?rre overskrifter enn de reelt fortjener. Men samtidig m? det v?re lov ? p?peke at de mange fagevalueringene som er utf?rt av internasjonale fageksperter de siste ?rene - i regi av Norges forskningsr?d - m? kunne sies ? bekrefte det store bilder; UiOs posisjon som et internasjonalt sterkt forskningsuniversitet. Dermed indikerer de internasjonale fagfelleevaluatorenes arbeid at rangeringenes plassering av Universitetet i Oslo h?yt internasjonalt er korrekt. Universitetet i Oslo kommer totalt ut som Norges beste universitet.
Samme hva vi mener om rangeringer, s? er det ingen tvil om de har betydning internasjonalt. UiOs sterke rangering er helt klart en d?r?pner. Dette vet vi alle og mange universiteter bruker dermed rangeringen sin tydelig i markedsf?ringen av studieprogram og for ? tiltrekke seg sterke forskere. Flere universiteter benytter faktisk til og med markedsf?ringsbyr?er for ? fremme sitt omd?mme, som jo er en sentral parameter i flere rangeringer. Det er ikke f? QS-relaterte eposter jeg har f?tt siste ?ret fra byr?er som jobber med et universitet som oppdragsgiver. Og la det v?re klinkende klart! UiO benytter ikke ressurser p? denne typen markedsf?ring. S? n?r vi scorer godt p? omd?mme, s? er det fordi v?rt forskersamfunn er synlig internasjonalt. Kanskje er det makedsf?ringsfirmaene som tjener mest p? sikt...
La meg likevel gi et st?rre og bredere bilde og ta dette steg for steg. Jeg starter med de st?rste rangeringene. S? kan vi ganske enkelt telle prestisjetunge ERC-stipender, se p? st?rrelsen til v?rt teknologi-overf?rings-selskap (TTO), Inven2, f?r vi ser p? hva v?re internasjonale kollegaer mener om v?r forskning.
Shanghai Jiao Tong University Academic Ranking of World Universities (ARWU)
Shanghai er rangeringen der UiO oppn?r sine beste resultater. Vi er rangert som nr. 62 blant rundt 1300 universiteter. Det er i stor grad takket v?re rangeringens tunge vektlegging av forskning og forskningskvalitet, spesielt i form av priser til individuelle forskere. Kriteriene er delt i utdanningskvalitet, forskningskvalitet, forskning og s? er det lagt inn justering for institusjonens st?rrelse. Inkludert er h?yt siterte forskere innen 21 fagomr?der og antall artikler publisert i Nature and Science. I 2003 var vi rangert som nr. 63.
Times Higher Education (THE) World University Ranking
UiO er p? 146. plass blant verdens 1102 fremste universiteter. Utdanning, forskning og siteringer teller 30 % hver. De siste 10 % er fordelt mellom inntekter fra n?ringslivet (2.5 %) og internasjonalt mangfold (7.5 %). UiO gj?r det best p? siteringsindikatoren (nr. 136) og svakest p? inntekter fra n?ringslivet (nr. 419). Det legges stor vekt p? omd?mme i THE (33 % av total sk?r). I 2012 var UiO rangert som nr. 212. Jeg har blogget om rangeringen tidligere.
QS World University Rankings
UiO er p? 135. plass. QS er basert p? to sett av indikatorer:
Omd?mmeunders?kelser (50% av det totale sk?r): Omd?mmeunders?kelsene til QS (en for akademia, en annen for arbeidsgivere) har f?tt mye kritikk for mangel p? kvalitetskontroll. Kritikken bygger prim?rt p? at universitetene selv kan nominere respondenter og derfor drive aktiv lobbyvirksomhet ved ? nominere respondenter som de tror at vil gi dem stemmer. UiO har bevisst ikke fors?kt ? p?virke sin plassering ved ? nominere respondenter.
Normaliserte indikatorer (50%): Her har vi fire indikatorer som ser p? forholdstall, dvs. siteringer per vitenskapelig ansatt, student/staff ratio og andel internasjonale studenter og internasjonale vit. ansatte. Indikatorene er i stor grad avhengig av data levert av universitetene, spesielt antall fulltidsekvivalenter (FTE) for studenter og vitenskapelige ansatte.
Vi var rangert som nr. 89 i 2014.
U-Multirank
U-Multirank omfatter rundt 1.500 universiteter og h?yskoler i over 90 land.
Rangeringen tar utgangspunkt i fem ulike omr?der: Utdanning, forskning, kunnskapsoverf?ring (innovasjon), internasjonalisering og regionalt engasjement. I motsetning til andre rangeringer bruker U-Multirank hverken sammensatte indikatorer eller én enkel rangering, men viser sk?r og plassering/karakter (1, 2, 3 eller A, B, C osv.) for de enkelte indikatorer. Rangeringen bruker sv?rt mange indikatorer sammenlignet med andre rangeringer.
Flere av de ledende forskningsuniversitetene i Europa deltar ikke aktivt i U-Multirank. Disse universitetene har valgt ikke ? levere data til rangeringen men er uansett registrert p? enkelte indikatorer som bygger p? data samlet inn av U-Multirank.
UiO f?r toppkarakter (1) p? 14 av 35 indikatorer, og nest beste karakter (2) p? ?tte indikatorer. Dette er to flere toppkarakterer enn i fjor. UiO g?r frem p? indikatorer som f.eks. fullf?ring av bachelor, antall forskningspublikasjoner og antall nye etablerte selskaper (spin-offs). UiO er rangert blant de beste l?restedene p? flere indikatorer innenfor forskning, kunnskapsoverf?ring og internasjonalisering, blant annet p? vitenskapelige publikasjoner, siteringer i de mest siterte tidsskrifter, siteringer i patenter, inntekter fra privat sektor, internasjonal sampublisering og andel utenlandske ansatte. P? utdanning sk?rer UiO gjennomsnittlig.
U-Multirank er f?rst og fremst ment som et verkt?y for ? se p? egne styrker og svakheter p? de enkelte omr?dene og sammenligne med lignende institusjoner. Det er et eksplisitt m?l fra U-Multirank sin side at ikke lage én sammensatt rangering av indikatorene og dermed v?re et alternativ til de mer konvensjonelle rangeringene.
The Reuters Top 100 European Most Innovative Universities
Vi er her rangert som nr. 32 i Europa. De 10 indikatorene som benyttes har i stor grad med patenter ? gj?re (f.eks. patents filed, patents granted), siteringer (f.eks. patenter siterte i patenter, forskningsartikler siterte i patenter) og 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med industri. Det er interessant og positivt at UiO som et klassisk breddeuniversitet med fokus p? langsiktig grunnforskning n?r s? h?yt opp i en rangering som domineres av tekniske universiteter.
Kanskje skal vi se dette i lys av at the European Research Council forleden viste at ERC st?r for 29 % av patentene basert p? EU-finansiering i perioden 2007-2013 med bare 17 % av finansieringen. Grunnleggende forskning har stor gjennomslagskraft!
Inven2
Inven2 som er Norges st?rste akt?r innen kommersialisering av forskning, eies av Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus, Norges fremste universitet og sykehus. Inven2 er etablert for ? ivareta og videreutvikle norsk nyskaping. Vi bygger bro mellom fremragende forskning og fremtidens industri. I 2016 ble 7 nye selskaper og 46 nye lisensavtaler etablert. Total verdi p? Inven2s portef?ljeselskaper er 8 milliarder, de hentet inn 70 mill. til forskning i 2016 og 923 millioner i privat kapital. Gode tall for et viktig datterselkap.
Det europeiske forskningsr?det (ERC)
ERC st?tter grensesprengende forskning gjennom attraktiv, langsiktig finansiering innen alle fagfelt. ERC tildeler store, individuelle stipend for fremragende forskere. ERC har fire hoveds?knadstyper: Starting Grants, Consolidator Grants, Advanced Grants og Synergy Grants. I tillegg finnes ERC Proof of Concept for tidligere ERC-vinnere, for ? ta forskningen deres n?rmere markedet. Forskere fra UiO har totalt blitt tildelt 43 slike store og prestisjetunge stipender. Dette er sterkt i nasjonal kontekst, men vi b?r gj?re det bedre n?r viser ut av landet.
Fagevalueringer siste ?ret - humanistisk, utdanningsvitenskap og samfunnsvitenskapene
Her er det enkleste ? repetere fra mandagens blogg.
For ett ?r siden ble evalueringen av norsk humanistisk forskning presentert. I mars kom evalueringen av utdanningsvitenskapelig forskning, og denne uken kunne vi glede oss over et meget godt resultat i evalueringen av samfunnsvitenskapene. Bildet er tydelig. Vi f?r samlet de sterkeste evalueringene nasjonalt og skal v?re godt forn?yde selv om m?lestokken for UiO ikke er Norge, men verden. Vi m? fortsette ? strekke oss i en internasjonal kontekst.
Denne ukens evaluering gir v?re milj?er innen antropologi, sosiologi og ?konomi vurderingen excellent, mens statsvitenskap og geografi f?r vurderingen very good. De sterkeste evalueringene blir gitt fagmilj?er ved SV-fakultetet og det juridiske fakultet. Av 15 forskergrupper som evalueres f?r syv vurderingen excellent og syv very good. Tilsvarende ga evalueringen av 20 forskergrupper ved UiO innen humanoria 18 excellent, 13 very good og 5 good (16 av forskergruppene fikk b?de en overall vurdering og en forskningskvalitetsvurdering!). Evalueringen av den utdanningsvitenskapelige forskningen oppsummerer enklest i en figur - se bloggen.
Bildet er konsistent og godt. UiO er et internasjonalt sterkt universitet, og rangeringene - med all sin imperfeksjonisme - gir et bilde vi kanskje bare m? si er rimelig godt. Samtidig er vi selv klare p? hvor vi har st?rst forbedringspotensiale. Det er innen utdanningsomr?det. UiO har ?kte utdanningsambisjoner. P? tirsdagens styrem?te viste vi tydelig at vi vil, og at vi har f?tt fart p? skuta.
UiO er et godt internasjonalt universitet, men vi skal ikke v?re selvtilfredse. Vi skal snarere kontinuerlig tenke utvikling. Det har universitetet i Oslo gjort i 207 ?r. Det skal vi fortsette ? gj?re.
