I Norge har vi enorme mengder verdifulle helsedata som kan skape stor nytte for samfunnet og den enkelte. Et nasjonalt konkurransefortrinn til ? utvikle helse som n?ringsgren og gi ?kt forskningsbasert kunnskap p? helse.
Et godt helsevesen, gode helsedata og registre, befolkningsbaserte helseunders?kelser og biobanker, i tillegg til solid helseforskning og et generelt h?yt utdannelsesniv? muliggj?r gode systemer og bruk av helsedata. Fremveksten av ny digital teknologi gir ogs? mulighet for ? utvikle helt nye l?sninger. Ved Universitetet i Oslo har vi milj?er som representerer noen av de mest innovative og muliggj?rende teknologier p? omr?det.
Ny kunnskap om psykiske lidelser
Sammen med kreft og hjerte- og karsykdommer er psykiske lidelser av de store sykdomsgruppene i befolkningen hvor helsedata begynner ? f? betydning. Nye studier, blant annet fra forskergrupper viser at mange psykiske lidelser skyldes uheldige kombinasjoner av gener som hver for seg er helt normale. Det er n? identifisert over 100 gener som bidrar til ?kt risiko for schizofreni. Det betyr at man i fremtiden m? tenke nytt om hvordan man kan forst? og behandle ulike psykiske sykdommer. En forskergruppe ved Det medisinske fakultet ved UiO har ogs? vist at kompleks genetikk har sammenheng med ?attention deficit hypertension disorder? (ADHD). Men fremdeles er samspill mellom genetisk s?rbarhet og milj?faktorer ukjent. Den unike kombinasjonen av norske biobanker og helseregistre vil gj?re slik forskning mulig, og det viser den store verdien helsedata kan ha b?de for den enkelte og for samfunnet.
Helsedata i utviklingsland
Siden 1996 har Universitetet i Oslo gjennom HISP-prosjektet arbeidet med digitaliserte helseinformasjonsystemer som gj?r helsedata lett tilgjengelig. Slik kan nasjonale helsemyndigheter bedre planlegge ressursbruk – enten det gjelder helsepersonell eller medisiner – til ? takle helseproblemer relatert til HIV, tuberkulose, malaria og andre helseutfordringer. Universitetet i Oslo har utviklet datasystemet DHIS2 som n? brukes i mer enn 60 land. Denne digitale plattformen benyttes for ? samle inn, systematisere og analysere helsedata, og Universitetet i Oslo og partnerne bist?r myndigheter med bekjempelse av d?delige sykdommer. Fra 1. desember 2017 er Institutt for Informatikk ved UiO utpekt som offisielt 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ssenter for Verdens Helseorganisasjon (WHO) og Det Globale Fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM). De vil sammen styrke informasjonsbruken i helsesektoren i 30 land med stor sykdomsbyrde. Bedre systemer og mer n?yaktig informasjonsgrunnlag forenkler beslutningstakernes og helsemyndighetenes arbeid med ? forbedre helsetjenestene.
Helseinnovasjon
I Norge forskes det mye p? helse. De samlede utgiftene til forskning innenfor helse er st?rre enn petroleumsvirksomhet eller maritim mat og marine n?ringer til sammen. Det er helseforetakene, universiteter og h?yskoler som st?r for den st?rste delen av forskningsinnsatsen. Samtidig er helsen?ringen den klart mest forskningsintensive n?ringen i Norge, med 1,5 milliarder av totalt 9 milliarder kroner i forskningsinnsats, if?lge statistikk fra 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sbarometeret.
Menon Economics utarbeidet i 2017 en rapport ?Helsen?ringens verdi? som viser at n?ringen er blant v?re fremste vekstn?ringer; omsetningen ?kte med hele 12 pst i 2016. N?ringens samlede omsetning var 123 milliarder kroner i 2015. Av dette omsatte helseindustrien, som best?r av legemidler, diagnostikk, medisinsk utstyr, helse-IKT og spesialiserte underleverand?rer for 52 milliarder kroner. Det ligger alts? store muligheter i ? utvikle nye l?sninger p? v?re egne helseutfordringer, som ogs? kan eksporteres til et globalt marked som vokser med 6-7 pst i ?ret.
Sikker h?ndtering
Det er ikke trivielt ? h?ndtere store datasystemer og personlige helseopplysninger p? en sikker og forsvarlig m?te, derfor er det mye som gjenst?r for at vi skal kunne lykkes med realisere det potensialet vi har. Vi har derfor store forventninger til regjeringens arbeid med helseindustrimeldingen og et forbedret nasjonalt system for behandling av helsedata.
Ved Universitets senter for informasjonsteknologi (USIT) har vi utviklet en plattform for forskning med helsedata, Tjenester for Sensitive Data (TSD). Her kan forskerne jobbe med sensitive data p? en trygg m?te ved hjelp av et virtuelt arbeidsrom med avanserte IT-tekniske sikkerhetsmekanismer. Systemet oppfyller lovens strenge krav til behandling og lagring. Vi er i disse dager i avsluttende forhandlinger med Uninett Sigma2 AS for ? gj?re TSD til en formell nasjonal e-Infrastruktur for sensitive data (ved hjelp av midler fra 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?det).
UiO i samspill
P? samme m?te som Norge bygde opp oljeindustrien p? 1970-tallet kan vi utvikle et n?ringsliv som utnytter v?re nasjonale konkurransefortrinn innen helse. Men det vil kreve 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og tilrettelegging fra det offentlige, samtidig som vi m? etablere et system som vi kan stole p?. Myndigheter og offentlige instanser m? ?pne for at forskere kan f? bruke helsedataene mer effektivt samtidig som sikkerheten ivaretas.
B?de USA og EU har fors?kt, men med begrenset hell, blant annet fordi de mangler personnummer og har fragmenterte helsesystemer. Der har de politisk vilje, men mangler strukturene. I Norge har vi et fantastisk utgangspunkt. Vi har store muligheter og sammen med de store helseakt?rene, beslutningstakere, innovat?rer og n?ringsliv ?nsker Universitetet i Oslo ? v?re en viktig bidragsyter til ? nyttiggj?re denne viktige ressursen.
