Mnemosyne

Kj?re alle sammen,

Jeg vil ta dere med tilbake til 1810 i Danmark-Norge. Grev Wedel Jarlsberg har nylig stiftet Det Kongelige Selskap for Norges Vel, der form?let er ? arbeide for alt som kan fremme Norges materielle og ?ndelige fremgang. ? etablere et universitet i Norge er en av selskapets hovedsaker, og det blir utlyst en konkurranse om en prisoppgave ?Om et Universitets Oppr?ttelse i Norge?. Det er p? begynnelsen av forrige ?rhundre stor uenighet om hva universitetet skal v?re, og hvor det skal ligge.

F?rstepremien i idekonkurransen g?r til Nicolai Wergeland, adjunkt ved Christiania Katedralskole, for avhandlingen Mnemosyne. Wergeland beskriver her inng?ende hvordan Norge trenger et universitet av f?rste rang ¨C fullt utbygget med alle vitenskapsgrener.

Et universitet er en n?dvendighet for enhver nasjon som ?nsket ? utvikle seg til en kulturstat, hevdet Wergeland, og i et universitet m? alle vitenskapsgrener v?re representert siden de alle h?rer sammen og befrukter hverandre gjensidig, fortsatte han.

Jeg kunne ikke v?rt mer enig.

Tittelen er ogs? elegant. Titanen Mnemosyne var gudinne for minnet og erindringen, og var mor til de ni musene. Wergelands Mnemosyne er en hyllest til hukommelsen. Til ubrutte b?nd mellom fortid og fremtid, og til b?ndet mellom akademia og kultur.

Og ingenting er vel s? tydelig et b?nd mellom fortid og n?tid og mellom akademia og kultur som Vikingskipene - verdensarven vi ?rb?digst forvalter p? vegne av nasjonen og verdenssamfunnet. Universitetet i Oslo har i dag f?tt akkurat den bursdagsgaven vi ?nsket oss. Endelig kommer den n?dvendige oppstartsbevilgningen for ? starte byggingen av et nytt Vikingtidsmuseeum. Tusen takk til Regjeringen og til v?r hardt kjempende Statsr?d. Tusen takk til H?kon Gl?rstad og hans og v?re folk - tusen takk til alle gode kollegaer som har bidratt. Dette er en sann merkedag.

Og for ? fullf?re historien om Wergeland og Grev Wedel Jarlsberg. Det var jo nettopp dette de forstod. At et selvstendig Norge trengte noe annet enn et teknisk universitet i tilknytning til datidens industri.

Etter noen m?neder med forhandlinger ble konklusjonen tilslutt at Norge skulle f? et Fullst?ndig Universtiet, - i Christiania. Nordmennene hadde endelig f?tt det som de ville, etter en langvarig kamp, p?begynt allerede p? 1600-tallet.

For sin innsats har b?de Wedel Jarlsberg og Wergeland blitt hedret med byster her i Aulaen, en sal som skulle v?re nettopp ?for felles erindring?, slik rektor Waldemar Christopher Br?gger uttrykte det da aulaen ble innviet i 1911.

***

Universitet i Oslo er blitt 208 ?r.  Ogs? i 2019 har universitetet blikket rettet b?de mot historien og mot fremtiden. Ogs? i v?r tid arbeider vi for ? bevare lange og stolte akademiske tradisjoner, men ogs? ? berede grunnen for det som skal komme. Og selv om mye i dag er forskjellig fra 1811, g?r det forbindelseslinjer mellom dem som tidlig p? 1800-tallet skulle skape et fremtids-Norge som enn? ikke eksisterte, til dem som n? bretter opp ermene for ? gj?re nettopp det samme. ? ta Norge inn i en ny tid.

I dag feirer vi tre studenter som vil bidra til nettopp dette. Dere har f?tt UiOs pris for beste b?rekraftsmasteroppgaver. Dere har skrevet om noen av de akutte problemene som vi i v?r verden st?r overfor: angrep p? rettsstaten, milj?gifter i spekkhoggere, og om EUs oppf?lging av FNs b?rekraftm?l.

Det mangler som kjent ikke samfunnsutfordringer ? ta av.

Antallet s?kalte ?illiberale demokratier? ?ker. Regjeringer vinner makten i demokratiske valg, men bruker makten til ? undergrave de institusjoner og rettigheter, som nettopp bidro til ? gi dem makten.

I USA. ja, da vi trodde det umulig kunne bli verre, s? blir det det. Presidenten selv underminerer de institusjonene selve demokratiet bygger p?.

Det europeiske prosjektet knaker i sammenf?yningene. Vi ser at nasjonalstatene sliter med ? takle globale utfordringer. Spenninger i samfunnet forsterkes. Flere beveger seg mot ytterpolene, vekk fra det politiske sentrum.

Klimaendringer skaper usikkerhet om livsvilk?rene for millioner av mennesker omkring i verden.

Hvordan skal universitetet organisere seg for ? bidra til b?rekraftige l?sninger, til ? utdanne studenter som tar ledelse i et samfunn med disse utfordringene? Dette danner bakteppet n?r vi n? i fellesskap utvikler en ny ti?rs-strategi for Universitetet i Oslo.

Universitetet i Oslo er 208 ?r med samfunnsbyggende historie, med norsk historie. Universitetet i Oslo er vakre bygninger, slitte bygninger og moderne bygninger. Universitetet i Oslo er undervisning, lovbestemte oppgaver, tradisjoner, nyskapning og store forskningsgjennombrudd. Universitetet i Oslo er institutter, fakulteter, sentre og museer.

Men f?rst og fremst er Universitetet i Oslo folk.

Studenter. Ansatte. Det er oss.

Det er de som kom f?r oss og de som kommer etter oss.

Det er universitetets folk som utgj?r de levende b?ndene mellom fortid og fremtid, som st?r i intellektuelle slektskap til hverandre.

Av all p?virkning og betydning v?rt universitet har hatt p? samfunnet, er ingen av st?rre betydning enn universitetets folk.

Derfor er ?rsfesten ogs? en viktig arena for ? feire nettopp universitetets folk. Jeg har nevnt studentene, men vi skal naturligvis feire vinnerne av universitetets priser, og vinnerne av Hans Majestet Kongens gullmedalje. Jeg gleder meg til ? h?re fra flere av dere i l?pet av feiringen.

Senere i programmet skal vi h?re fra nobelprisvinnerne May Britt Moser og Christiane N¨¹sslein-Volhard om hva som skal til for ? bygge opp fremragende forskningsmilj?er. Og milj?er er stikkordet her, for selv om mange utmerkelser i akademia g?r til enkeltpersoner, er det aldri et one-woman, eller one-man show.

Vi er en del av et akademisk fellesskap. Et fellesskap der vi skal v?re frie til ? tenke og skrive, der vi b?de bygger p?, men ogs? utfordrer det etablerte. Der vi mener at mangfold gir perspektivrikdom, og at Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ skaper bedre resultater. Der vi st?r opp for ytringsfriheten og den akademiske friheten n?r den utfordres - og det er dessverre ikke sjeldent.

Det er i meningsbrytning og konstruktiv kritikk at vi vokser. Det er nettopp en solid og kunnskapsbasert kritikk som m? til for ? opprettholde kvaliteten p? v?re demokratiske institusjoner og v?rt gode tillitsbaserte samfunn.

Derfor trenger Norge fortsatt et sterkt nasjonalt forskningsintensivt breddeuniversitet som Universitetet i Oslo. Vi skal fortsatt forme, vi skal fortsatt fornye, vi skal fortsatt huske.

Kj?re alle sammen, gratulerer med dagen!