P?standen om at humanister utdannes til arbeidsledighet, irrelevante jobber og lav l?nn er direkte feil. UiOs kandidatunders?kelse fra 2018 viser at det er en god ?kning i kandidater fra Det humanistiske fakultet som er i jobb, og at de sammen med kandidater fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet har hatt den h?yeste l?nnsveksten siden forrige unders?kelse (2014).
Studiene Blindheim og Jensen kaller ?teoretiske og svevende? gir studentene kompetanser blant annet Holden-utvalget peker p? som avgj?rende for framtidens arbeidsliv: kompleks probleml?sning, kritisk tenkning, solid dybdekunnskap og evne til ? arbeide p? tvers. Dette er klassiske akademiske ferdigheter som alle v?re studenter blir trent i. Vi vet at dette er kunnskap arbeidsgivere ettersp?r.
Samarbeid mellom forskningsintensive milj?er og arbeidslivet er viktig av mange grunner. UiO har satset tungt p? praksis og arbeidslivsrelevans i de humanistiske utdanningene i mer enn 10 ?r.
Vi utdanner til et arbeidsliv i sterk endring. Men verden og kunnskapsomr?der endrer seg s? raskt at fakta fort blir utdatert. Det for enkelt ? si at vi skal utdanne basert p? arbeidsmarkedets n?v?rende behov. Vi utdanner ogs? for jobber som enn? ikke eksisterer. Gjennombruddene som endrer samfunnet og skaper nytt n?ringsliv, kommer ofte der vi ikke venter dem.
Universitetene m? tenke mye lenger og langt utover dagens kjente behov. Dette er en av v?re viktigste oppgaver.
Heldigvis er forst?elsen for verdien av humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag i ferd med ? synke inn b?de hos arbeidsgivere og politikere.
Argumentasjonen til Blindheim og Jensen vitner imidlertid om et kortsiktig kost-nytte-perspektiv som er lite form?lstjenlig for et samfunn og et arbeidsliv i endring. Skal vi l?se de store samfunnsutfordringene, som klima, milj? og migrasjon, er det behov for 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og bidrag fra alle fagomr?der, selvsagt ogs? de humanistiske. Kunnskap om fortid, spr?k, kultur, identitet og komplekse kulturelle endringsprosesser er avgj?rende for ? forst? n?tiden og bidra til ? m?te framtidens utfordringer. N?r ny teknologi utvikles, er det behov for kunnskap om hva det gj?r med oss som mennesker og samfunn.
Blindheim og Jensen foresl?r at Kunnskapsdepartementet burde gripe direkte inn med tiltak som reduserer offentlig st?tte til de utdanningene som ?ikke ettersp?rres?. Det ville i s? fall representere et vesentlig inngrep i den akademiske friheten, og er dermed ogs? i strid mot universitets- og h?yskolelovens paragraf om faglig frihet og ansvar. En slik instrumentell markedstankegang vil ikke tjene samfunnet p? lang sikt.
En forkortet versjon av dette innlegget er publisert i Aftenposten i dag, 21. august 2019.
