13 ?r med ERC og 9500 prosjektildelinger - Norge henger fremdeles betydelig etter

Da det Europeiske forskningsr?det (ERC) tirsdag annonserte tildelingen av mer enn fem milliarder norske kroner i s?kalte ERC Advanced Grants (AdG), glimret norske forskere med sitt frav?r. Det var ikke en stor overraskelse, men likevel skuffende. Norge henger langt etter nasjoner vi b?r kunne sammenlikne oss med p? denne arenaen – den t?ffeste konkurransearena i Europa.

V?rt umiddelbare budskap etter lanseringen tirsdag var at dette var et tegn p? at Norge nedprioriterer grunnforskning. Budskapet ble m?tt med en p?stand om at vi vet for lite, og med sp?rsm?let om tallene tillot en statistisk analyse. Forst?elige innvendinger p? et presseoppslag knyttet til en tildeling, men vi vet dog en del. M?nstre har nedfelt seg over tid.

Vi vet at ERC-ordningen p? 13 ?r har gjort sv?rt mye for europeisk forskning. Rundt 9500  ERC-prosjekttildelinger har sprengt kunnskapens grenser, muliggjort forskning som ellers ikke ville blitt finansiert. Vi har sett hvordan nasjoner som UK, Sveits og Nederland over tid bekrefter seg som tungvektere i den europeiske forskningsfronten. Gitt m?nstre over tid er det en rimelig antagelse at nasjoners og institusjoners resultater p? denne arenaen speiler nasjonenes forskningssystemer. Vi kan derfor f? innsikt i norsk forsknings tilstand ved ? sammenligne norske universiteter med v?re nordiske s?steruniversiteter og nasjonen med v?re n?rmeste nordiske naboer.

I perioden 2008-2018 er svenske institusjoner tildelt 338 ERC-stipend, danske 201, finske 164 og norske 113. Fordelt p? institusjoner er bildet dystert for Norge, men ikke galt for Universitetet i Oslo. Tabellen under viser nordiske universiteter med minst 10 ERC tildelinger i perioden 2008-2019.

Bildet kan inneholde: tekst, linje, antall, font.
PE = Physical and Engineering Sciences, LS = Life sciences, SSH = Social sciences and Humanities
StG = Starting grants, CoG = Consolidating grants, AdG = Advanced grants

Tusen takk til alle som har s?kt uansett om de har n?dd igjennom i denne beinharde konkurransen eller ikke. Vi vet det er krevende p? mange m?ter. Vi kritiserer p? ingen m?te enkeltforskere i Norge – forklaringer som peker p? forskeres ?moral? er billige. Vi ?nsker derimot ? sette s?kelys p? det systemiske. Det s?kelyset m? ogs? rettes mot UiO. Gj?r vi nok? Gj?r vi det rette for ? skape rammer for fremragende forskning og forskningsmilj??

Ser vi p? ERC-tildelinger under Horisont2020, EUs ?ttende rammeprogram (2014-), s? viser tallene at vi fortsatt har en jobb ? gj?re; b?de UiO og Norge. 11.1 % av 171 UiO-s?knader om starting grants (StG), 7.5% av 146 UiO-s?knader om consolidating grants (CoG), men bare 3.2% av 94 UiO-s?knader om AdG, har blitt innvilget.

Disse ulike tallene og sammenlikningene gir ikke nok til ? stille en full ?diagnose?, vi t?r likevel p?st? at de gir tydelige og viktige indikasjoner.

S? er det mye ? glede seg over. UiO er for eksempel klart sterkest i Norden innen samfunnsvitenskap og humanoria (SSH). V?re yngre forskere deltar i ?kende grad i disse utlysningene og lykkes. Kvinner deltar i ?kende grad og lykkes. Kanskje betyr det at UiO vil lykkes bedre p? sikt? De som n? f?r StG eller CoG vil trolig ha et fortrinn n?r de etterhvert skal s?ke AdG.

Vi vet ogs? en god del om hvordan det er ? mobilisere ulike s?kergrupper, hvordan de bruker eller ikke bruker st?tteapparatet, hvordan s?knadsprosessen er for de som lykkes. Det skal vi benytte n?r vi jobber videre ved UiO, og vi deler gjerne erfaringer med andre institusjoner, nasjonalt og i Europa.

Likevel er v?r konklusjon at vi trenger en betydelig og fornyet nasjonal innsats. Det er ingen tvil om at Kunnskapsdepartementets strategi - langtidsplanen for forskning og h?yere utdanning - gir forsknings-Norge forventninger og signaler. Pillaren for fremragende forskning ble fjernet under siste revisjon. Det er ingen tvil om at 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?dets strategi p? samme m?te gir forventninger og signaler. Fremragende forskning og grunnforskning er stemoderlig behandlet. Det er simpelthen ikke nok ? snakke om forskning og innovasjon i samme ?ndedrag. Det er ikke nok ? snakke om b?rekraft og tematiske satsninger som skal gi verdiskaping og nye arbeidsplasser her og m?. Verdien av kunnskap i seg selv og verdien av grunnleggende forskning m? verdsettes og ?premieres? tydelig. Engasjementet for grunnforskning m? v?re forpliktene. Vi trenger tydelige forventninger og signaler om at Norge skal v?re en kunnskapsnasjon som er med ? sprenge kunnskapens yttergrenser. F?r vi ikke disse signalene, forventningene og de p?krevde tiltakene, vil vi trolig fortsatt ende langt bak Sverige, Danmark og Finland n?r nye milliardtildelinger annonseres av det europeiske forskningsr?det, ERC.

Av Svein St?len, ?se Gornitzka
Publisert 3. apr. 2020 16:18 - Sist endret 3. apr. 2020 16:18
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO