Motiverte, nysgjerrige, trygge og kunnskapsrike ansatte og studenter er universitetets viktigste ressurs, og UiO m? kontinuerlig jobbe frem mot en personalpolitikk som ivaretar rekruttering, kompetanse- og karriereutvikling, og et godt arbeids- og l?ringsmilj?. Unge forskeres arbeidsforhold er en sentral problemstilling, men vi m? bli bedre p? oppf?lging generelt. En fast vitenskapelig ansatt trenger ogs? st?tte og karrieretenkning; 2 600 teknisk og administrativt ansatte det samme, og de m? gis b?de etter og videreutdanningstilbud, og gode karrieremuligheter.
Vi har stor forst?else for forfatternes ut?lmodighet, men vi har kommet et stykke selv i en tid hvor korona-situasjonen har tatt stor arbeidskapasitet ogs? fra alle som jobber med personaloppf?lging. Den karrierepolitiske tiltaksplanen fordeler ansvar mellom UiO sentralt, og v?re enheter. Det er viktig og riktig. Sentralt skulle vi etablere en nettportal for oppf?lging av standarder for UiOs karrierest?tte til forskere i tidlig karrierefase. Den er klar i en tidligversjon, og ?lanseres? med dette her og n?. Her ligger det ogs? lenker til arbeidet som gj?res ved ulike enheter. Vi jobber videre sentralt og vi vet det jobbes aktivt med ? videreutvikle tilbudene ved enhetene.
Som Falkum med fleres innlegg reflekterer, inneb?rer arbeidet med en helhetlig personalpolitikk komplekse utfordringer. Innlegget tydeliggj?r flere dilemma der ulike hensyn trekker i ulike retninger. Det er spenninger mellom hva den enkeltes muligheter og forventinger er og hensynet til institusjonenes og enhetenes behov for helhetlig og balansert faglig utvikling. Alt m? dessuten gj?res innenfor nasjonale regelverk og politiske f?ringer for v?r sektor. B?de midlertidighet, muligheten til ? delta i undervisning og ? s?ke ekstern finansiering er sp?rsm?l som illustrerer disse spenningene. Dette blir ytterligere aktualisert av endringer i kriterier for vurdering av forskere ved ansettelse og opprykk og reform av stillingsstrukturen i UH-sektoren.
UiO tar m?l av seg til ? v?re et ledende europeisk forskningsuniversitet. Dette forutsetter ?pen og internasjonal konkurranse om ledende vitenskapelige stillinger, og at den akademiske friheten ikke svekkes. En tydelig stillingsstruktur og tydelige karriereveier tuftet p? konkurranse om de f? faste vitenskapelige kombinerte stillingene vi har, er p?krevd av av hensyn til kvalitet, rettferdighet og tillit til universitetet som akademisk institusjon. Unge forskere b?r f? anledning til ? undervise for ? kunne kvalifisere seg. P? den annen side kan vi ikke legge s? mye undervisning til stillinger som i utgangspunktet handler om forskning at stillingsinnehaver reelt sett blir ? betrakte som ansatte i kombinerte stillinger. Da vil tilslag til eksterne prosjekter kunne bli for f?rende for v?r faglige utvikling som institusjon.
Den bredt sammensatte gruppen som jobbet overordnet med ? finne hovedutfordringene i arbeidet med ? redusere midlertidighet i 2018 diskuterte ulike dilemmaer knyttet til dette. De understreket at det er stor variasjon i rammebetingelser og hva som er de st?rste utfordringene p? de ulike enhetene ved UiO. Det kan v?re reelle spenningsforhold mellom ?konomiske realiteter og hva som ville v?rt den optimale bemanningssituasjonen.
Usikkerhet om fremtidig prosjektfinansiering gj?r seg i mindre grad gjeldende i milj?er med st?rre forskergrupper som til sammen har et stabilt volum av eksterne prosjekter over lengre tid. Eksempelvis har Det medisinske- og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, men ogs? enkelte enheter ved andre fakulteter, et betydelig omfang av ekstern finansiering. Her er fast ansatte i kombinerte stillinger alene ikke tilstrekkelig til ? dekke behovet i forskningen. Prosjektene bemannes med stipendiater og postdocs, men totaliteten krever ogs? en sterkere stab med ansatte med st?rre erfaring. Tradisjonelt er disse forskerne tilsatt utelukkende midlertidig. N? evner vi i st?rre grad ? ansette disse fast og med et langsiktig perspektiv. Det siste er sv?rt viktig, og vi m? jobbe videre for ? sikre at det er fokus. Samtidig har fast ansatte forskere med ekstern finansiering mindre frihet til selv ? definere sitt forskningstema enn ansatte i ordin?re professor- og f?rsteamanuensisstillinger, siden finansieringen av stillingene er knyttet til konkrete forskningsprosjekter. De vil likevel kunne ha mulighet til ? p?virke forskningsgruppens utvikling gjennom nye prosjekts?knader. Igjen en problemstilling som viser dilemmaer mellom individet og det kollektive.
Det er i denne totaliteten vi m? arbeide videre med ? utvikle en politikk og en praksis som gj?r det mulig for unge talenter ? f? erfaring med undervisning og veiledning. Vi er glade for at v?re postdocs n? er gitt rettigheter, men hva med de som f?r ?karrieretildelinger? gjennom ERCs starting grants eller 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?dets unge forskertildelinger? Det er en del av det videre arbeidet vi sammen m? gj?re. Likeledes m? vi og skal vi arbeide videre med ? utvikle en tydelig karrierepolitikk for de som velger og ?nsker en ren forskerkarriere.
Vi m? i det videre arbeidet sikre at denne overordnede politikken muliggj?r mangfoldet UiOs ulikhet krever. Det er i en slik politikk vi m? se den enkeltes anledning til ? s?ke ekstern prosjektfinansiering. Ansvar og myndighet er delegert enhetene, og det ligger ingen restriksjoner fra sentralt hold. Det tror vi er klokt.
Falkum med flere har gode poenger rundt koplingen mellom faste forskere, ekstern finansiering og arbeidet p?krevd f?r eventuelle oppsigelser. Siden forfatterne selv fremhevet arbeidet ved Det Medisinske fakultet, f?lger vi opp med ? takke Det medisinske-fakultet for initiativet de har tatt om en mobilitetsportal for ansatte. Det er et initiativ vi ?nsker ? v?re med ? utvikle videre ved UiO sentralt.
Vi skal jobbe aktivt videre med ulike deler av v?r personalpolitikk, og vil involvere hele UiO i det arbeidet. UiO skal fortsatt skal v?re et attraktivt arbeidssted for unge talenter og for v?re ansatte i alle stillingsgrupper innenfor alle karrierefaser. Det krever at vi evner ? finne den riktige balansen i det videre arbeidet, og at vi ser og forst?r sammenhengene mellom de ulike delene av helheten.
